Laksen er blitt planteeter

Fiskemel og fiskeolje utgjorde under en fjerdedel av innholdet i fiskefôret i 2016, viser en ny oversikt fra matforskningsinstituttet Nofima.

Det gjorde det nødvendig med store mengder proteiner fra planter i fôret.

– Biologisk sett er mennesker altetende, mens laksen er kjøtteter. Den har ikke et fordøyelsessystem tilpasset stivelse, men lever av proteiner og fett, forklarer Nofima-forsker Turid Synnøve Aas.

De vanligste bestanddelene i fiskefôret i 2016 var rapsolje og kamelinaolje samt soyaproteinkonsentrat, med en andel på i underkant av 20 prosent hver.

Les også: Norsk laks «spiser opp» Brasil

Nye råstoffer

Tirsdag omtalte Dagsavisen en ny rapport fra Framtiden i våre hender (FIVH), som konkluderer med at produksjon av soya til oppdrettsfisk og husdyr i Norge, legger beslag på et område i Brasil som er drøyt fire ganger så stort som hele Oslo kommune.

I en sidesak fortalte fôrprodusenter at de planlegger å ta i bruk nye råstoffer, slik som insektmel, dyreplankton, algeolje og mikroalger.

Enn så lenge er det stort sett mindre «eksotiske» råvarer som dominerer, går det fram av informasjon Nofima har innhentet fra BioMar, Cargill, Marine Harvest og Skretting.

Her er oversikten som viser hva det norske laksefôret inneholdt i 2016, og hvor store prosentandeler det i gjennomsnitt var av de ulike ingrediensene:

* Raps- og kamelinaolje: 19,8.

* Soyaproteinkonsentrat: 19,0.

* Fiskemel fra fiske: 11,7.

* Hvetegluten: 9,0.

* Hvete: 8,9.

* Fiskeolje fra fiske: 7,8.

* Vitamin- og mineralblanding, aminosyrer, astaxantin med mer: 4,0.

* Maisgluten: 3,6.

* Fababønne: 3,4.

* Fiskemel fra avskjær: 2,8.

* Fiskeolje fra avskjær: 2,6.

* Erteproteinkonsentrat: 1,3.

* Solsikkemel: 1,1.

* Ertestivelse: 0,8.

* Solsikkeprotein: 0,5.

* Linoljefrø: 0,3.

* Andre vegetabilske proteinråvarer: 2,3.

* Ukjent: 1,0.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Grått blir rødt

– Hva er astaxantin?

– Astaxantin finnes i naturen, men det som finnes i laksefôr er produsert syntetisk. Det tilsettes for at laksen skal bli rød, ellers ville kjøttet ha vært grått, svarer Aas.

– Kan nye råvarer få innpass i fiskefôret?

– Det jobbes hele tiden med å teste nye råvarer, og sammensetningen av fôr forandrer seg relativt fort. Men man må basere seg på produkter som fisken vil spise og kan fordøye, og som kan produseres på en fornuftig måte og i store mengder til en fornuftig pris. Hva som er tilgjengelig av råvarer i det globale markedet påvirker også innholdet i fiskefôret, svarer Aas.

I 2016 brukte den norske oppdrettsnæringen 1.627.478 tonn fôrmidler.

– Hele sammensettingen av fiskefôret i dag er jo menneskemat, påpeker seniorrådgiver Heidi Lundeberg i FIVH.

– Disse råvarene bør erstattes med noe som i utgangspunktet ikke er menneskemat. Treflis, mikroalger og slakteavfall kan være gode kilder. Problemet er at de som kan produsere dette, ikke tør å investere når det ikke finnes et marked fordi soya er halvparten så billig.