Slik kom Frp-toppene Harald T. Nesvik og Siv Jensen ut fra et møte 4. november i fjor, der partiets stortingsgruppe hadde diskutert innstramminger i asyl- og innvandrings­politikken. Der fikk de klar tale: Frp ville fremme forslagene selv. Og i det arbeidet var altså kontroversiell rapport et viktig fundament. FOTO: BERIT ROALD/NTB SCANPIX

La innstrammingsplan våren før valgseieren

To år gammel Frp-rapport med «sjokktiltak» var grunnlag da partiet i fjor fikk Høyre med på innstramminger. Islamkritiker Hege Storhaug sto på rapportens bidragsliste.

Onsdag var det oppstyr i Stortinget om høringsutkastet til Sylvi Listhaugs 40 innstrammingspunkter, bygget på asylforliket i november. Venstre overrasket med å vrake dem alle sammen.

Da Frp presset de andre stortingspartiene med tøffe innstrammingsforslag i forhandlingene før jul, lå et omstridt verktøy på bakrommet:

Rapporten var fra Frps såkalte Bærekraftutvalg. Den var proppet med radikale forslag, som partiet ble utskjelt av presse og motstandere for i august 2013 – en måned før stortingsvalget.

– Bærekraftutvalget danner grunnlaget for gjennomslaget vi har hatt i innvandringspolitikken. Rapporten lå på nattbordet mitt i hele høst, forklarer Frp-talsmann Helge André Njåstad, som også er leder i Stortingets kommunal- og forvaltningskomité.

Hemmelig verktøy

Flere andre Frp-profiler bekrefter nå overfor Vårt Land at nettopp den utskjelte rapporten fra 2013 har vært et helt sentralt verktøy under arbeidet med tøffe asylinnstramminger i fjor høst.

I august i valgåret skapte lekkasjer fra Frp-rapporten overskrifter om adjø til internasjonale flyktningkonvensjoner, kutt i kontantstøtte, ti års kvalifiseringsperiode for statsborgerskap, hurtigbehandling av asylsøknader og krymping av ankemuligheter.

– Jeg har nesten ikke ord for mye av det jeg leser, uttalte eksempelvis KrFs Geir Bekkevold til NRK den gang.

Men rapporten med det fulle navnet «Tiltak for en økonomisk og kulturell bærekraftig innvandring» har hatt større effekt på norsk asylpolitikk enn kritikerne fra 2013 kunne drømt om. Innholdet i rapporten var mye mer omfangsrikt enn forslagene som ble til overskrifter. Og rapporten kom til nytte i jobben med et asylforlik.

Sandberg og co.

Det var i april våren før valget at Frp startet arbeidet med det som senere ble et retningsdokument for partiets sentrale politikere både i regjering og i stortingsgruppen.

Partiet satte ned det som etter hvert gikk under navnet «Frps bærekraftsutvalg». Blant medlemmene var Per-Willy Amundsen, Per Sandberg, Christian Tybring-Gjedde, Morten Ørsal Johansen og Robert Eriksson. Også daværende FpU-leder Himanshu Gulati deltok i arbeidet, som hadde noen deltakere til.

Storhaug-bidrag

I forordet til dokumentet heter det at «som bidragsytere har Human Rights Service ved Hege Storhaug og Rita Karlsen vært viktige for arbeidet».

– De ga oss bidrag fra sitt ståsted, sier utvalgsmedlem og tidligere arbeids- og sosialminister Robert Eriksson.

De siste månedene har Hege Storhaugs bok «Islam - den 11. landeplage» vært blant Norges mest leste bøker. Flere Frp-representanter sier hun også har betydd mye for partiets arbeid på feltet:

– Det er ingen hemmelighet at HRS er kunnskapsrike, og det er ingen hemmelighet at vi lytter til dem, sier stortingsrepresentant Erlend Wiborg.

Forberedte makt

Akkurat som Høyre var forberedt på kommunereformer og grep for omstilling, hadde Frp gjort forarbeidet på feltet som betød mest for dem: Innvandringspolitikken.

– Med Frp i regjering vil vi gjennomføre en kraftig innstramming i dagens innvandrings- og asylpolitikk, varslet eksempelvis utvalget i rapporten.

Frp-aktører på innvandrings- og integreringsfeltet betegner den som et oppslagsverk og i praksis det innvandringsregnskapet som partiet alltid kjempet for å få.

Kalkyler og milliarder

Vårt Land har gjennomgått utvalgsrapporten som i rikt monn handler om kalkyler, tall og perspektiver. Ifølge beregningene vil norsk velstand gå på en voldsom smell dersom politikken i 2013 ble videreført frem til år 2100. Det vil koste staten 3.051 milliarder kroner.

Frp benyttet tall fra SSB og tallgrunnlag som Finansavisen hadde brukt i en artikkelserie samme vår. Fremskrivninger ble til et gedigent fremtidsregnskap. Det handlet om hvor formidable kostnader innvandringen kan gi. Men også hvor store besparelser Frps innstramminger og integreringskrav kunne resultere i.

Her er det kalkyler og matriser som skaper innsparinger på mange hundre milliarder. Eksempelvis regnet Frp ut at om man krympet innvandringen fra ikke-vestlige land fra 3.000 til 1.500 per år, ville gevinsten bli på mellom 442 og 491 milliarder kroner over to stortingsperioder.

Partiet bestilte også inntektsregnskaper fra SSB over de 20 største innvandrerlandene og hvor mye skatt innbygger derfra legger igjen.

Knallharde dager

Stortingsrepresentant Åse Michaelsen var med i en arbeidsgruppe som jobbet frem Frps krav foran forhandlingene i november i fjor:

– Tiden var knapp og vi måtte reagere fort. Rapporten fra Bærekraftutvalget ga ryggdekning til å ha kvalifiserte forslag. Her sto det at «1 pluss 2 var 3». Vi kunne kjapt tenke ut: Hva skjer om man strammer inn akkurat der, forklarer Michaelsen.

I arbeidet med innvandringskrav var store deler av Frps stortingsgruppe knallharde. Gruppen ville ikke bli med på noe bredt stortingsforlik uten å få skapt originalen til det som de andre partiene skulle ta stilling til.

Frps tøffe krav kom på plass. Så ble det forhandlet med Høyre. Og deres felles posisjoner lå på bordet da asylforhandlinger med andre partier startet. Det ferdige asylforliket – fra Frp, Høyre, Ap, Sp, KrF og Venstre – ble presentert i Vandrehallen 19. november i fjor.

Opphavskrangel

Den ettermiddagen sto Frps parlamentariske leder, Harald T. Nesvik, i Stortingets vandrehall og skrøt av Frps gjennomslag. Mens politikere i «asylopposisjonen» – Venstre og KrF – hevdet at det nettopp var Frp som var blitt tøylet. For også Frp godtok å rette seg etter folkerett og konvensjoner.

Venstre og KrF forsvarte innstrammingene med at situasjonen og asylstrømmen tvang partiene til dette. Men Frp er sikre på at nettopp de har opphavsretten.

– Vi hadde en gruppe i partiet som bisto i å forme forslag. Og vi skjelte veldig til Bærekraftutvalgets rapport da forslagene kom på plass. Egentlig er vi vant med dette: Først blir tiltakene skjelt ut, så kommer de andre partiene etter likevel, forklarer Njåstad.

Politikerne brukte novemberdagene etter forliket til å kjempe for sin egen seiersbeskrivelse. Men når Vårt Land går igjennom de 15 punktene som Høyre og Frp sammen fremmet, finnes det innslag fra Bærekraftutvalget i halvparten av dem.

I forkant av forhandlinger om innvandringstematikk visste Frp-politikerne mye om hvor sterkt de kunne presse de andre partiene. I tillegg gjorde asylstrømmen generelt opinionen mer restriktiv.

Gallup-våpen

Bærekraftrapporten inneholdt nemlig innkjøpt analysemateriale om de andre partiene også. I rapporten trykkes gallupsvar om hvor enige grasrota i andre stortingspartier faktisk var med Frp i innvandrings- og asylpolitikken. Hovedspørsmålet var: «Bør Norge legge om politikken og begrense mest mulig den ikke-vestlige innvandringen og heller hjelpe flere i deres hjemområder?»

Hele 85 prosent av Høyres velgere erklærte seg enig, 64 prosent gjorde det i KrF, i Ap støttet 69 prosent påstanden, 55 prosent av Venstre-velgerne støttet utsagnet og i Sp hele 78 prosent av velgerne.

Klar, gå!

Frp konkluderer med at det er «interessant at et flertall av Høyres velgere også ønsker en reduksjon av innvandringen».

Da innvandringsminister Sylvi Listhaug la frem gjennomføringspunkter fra asylforliket i romjulen, var punktene et forslag fra Solberg-regjeringen og Listhaugs eget embetsverk.

Bærekraftutvalgets drivkraft, Per Sandberg, driver nå fiskeripolitikk i regjering. Utvalgskollega Robert Eriksson, som også var med våren 2013, er ute. Eriksson sier at det for ham som arbeids- og sosialminister helst handlet om å benytte andre tilnærmingsverktøy enn en partirapport fra 2013. Likevel føyer han til:

– Dette er den grundigste rapporten som partiet har laget på dette området siden år 2000. Et utredningsarbeid av dette slaget legger jo premisser for politikk.

(Vårt Land)