La humla suse!

For noen år siden oppdaget man plutselig at det hadde blitt mindre summing rundt oss. Bie- og humlebestanden hadde sunket kraftig. Moderne landbruk og sprøyting av plantevernmidler så ut til å være hovedgrunnen.

Flere steder i verden har man satt i gang kampanjen «summende hager». I Norge står Klima- og miljødirektoratet og Det norske hageselskapet bak. Man ønsker at alle, både hageeiere og de med balkongkasser, skal ta et tak for å verne om våre summende insekter.

- En tredjedel av verdens matvareproduksjon er avhengig av pollinerende insekter, sier Tonje Gamst, som er kommunikasjonssjef i Hageselskapet.

Ikke golfplen

Det enkleste tipset for å få bier og humler til å trives er å la det være litt rotete i hagen. La for eksempel en del av hagen «forfalle». Døde greiner og strå danner naturlige levesteder for insektene.

- Det enkleste rådet er å ikke være så opptatt av at hagen skal perfekt ut. Det sier Ørjan Totland, som er professor ved institutt for naturforvaltning ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

- Folk kan gjerne vente i to uker med å klippe gresset. Rødkløver, hvitkløver og jonsokblom sprer seg da gjerne på plenen og er ypperlige planter for bier. La gjerne plenen være litt ugredd med ugress som løvetann. Golfplen er ikke tingen.

- Og så må man la være å bruke gift. Det er ikke nødvendig i hager, sier Totland.

Han forteller at det er fint om man prøver å skaffe bosteder for biene. Rotete komposthauger er ypperlige bolplasser for humler.

Men først og fremst kan du gjøre mye for humler og bier ved å plante variert og passe på at det er blomster største delen av sesongen, slik at de pollinerende insektene har næring gjennom hele sommeren. Enten du har en hage, balkong eller trapp så kan du by på planter som gir næring til humlene. Lavendel, snøklokker, ringblomst, bekkeblom, korsblom - listen over humlevennlige planter er lang.

Paradisisk

I parsellhagen til Bjørn Lapstun (80) i Telthusbakken i Oslo, er det det reneste paradis for biene. Han har plantet blomstereng i stedet for plen. Parsellhagen hans er vakker som et smykke. Her bugner det av blomster i alle farger. Alt fra valmue og prestekrage til akeleie og magnolia. Han har over 50 urter - medisinske og krydderurter. Og vi får smake på mynte som smaker sjokolade, spansk kjørvel og rucola med sterk sennepssmak. Grønnsaksbedene inneholder det meste.

Bjørn Lapstun har holdt på her i parsellhagen på Egebergløkka i 15 år. Lapstun er pensjonist og flere dager i uka spaserer han fra leiligheten i Ullevålsveien til hageflekken sin.

Grønne fingre har han hatt helt siden barndommen. Han er yngst av seks søsken og under krigen foret han familien med egen grøde fra grønnsakshagen.

Under første verdenskrig beordret Grev Fritz Wedel-Jarsberg at man dyrket poteter i området. Etter det ble det parsellhager her. Nå har de vært i drift siden 1917, og er med det Oslos eldste. Mange Oslo-borgere står på venteliste for å kunne drive matauk på denne måten.

Driver birøkt

I Lapstuns hage er det lagt vel til rette for biene. Plantemangfoldet var midt i blinken for birøkter Ole Teigen (33). Han kontaktet parsellhagelaget og fikk lov til å ha fire av kubene sine her. Resten av kubene hans står i Botanisk hage. Han slynger vårblomsthonning fra Oslo by. Vi får smake: Den har en egen aroma av krydderurter.

- Det har vært stor tilbakegang av naturlige blomster, forteller Tonje Gamst.

- Plenene våre er mer sterile, det slås i veikantene og det er få gammeldagse enger fulle av kløver. Moderne landbruk, skogbruk, biltrafikk og utbygging har ført til færre blomster og mindre mat til biene, sier hun.

Forsøk med humler og ville bier viser at de kan løse de fleste utfordringene tambiene har i pollineringen.

ester.nordland@dagsavisen.no