Innenriks

– Kysten med rumpa bar

Etter at Sjøheimevernet ble lagt ned, ligger Norges kyst med rumpa bar, advarer tidligere kommandørkaptein Svein Jarle Jacobsen.

Bilde 1 av 2

I sin kritikk av regjeringens beredskaps- og sikkerhetsoppfølging, trekker Riksrevisjonen fram manglende kapasitet hos Heimevernet, som blant annet skal sikre og beskytte «sivile og militære nøkkelobjekter». Samtidig er Sjøheimevernet avviklet, og har hatt sin siste øvelse. Det meste av personalet er overført til andre oppgaver, alle de 130 båtene er borte.

Det har gitt dårligere sikring og beredskap langs kysten, mener Svein Jarle Jacobsen, pensjonert kommandørkaptein og tidligere sjef for Sjøheimevernets utdannings- og kompetansesenter.

– Norge har ikke har noen reell effektiv evne til objektsikring på sjøsiden verken i fred, krise eller krig. Vi har rett og slett mistet vår evne til å kontrollere vår egen kyst i de regionene der hvor Marinen og Kystvakten kommer til kort, sier Jacobsen til Dagsavisen.

KRITISK: Tidligere kommandørkaptein Svein Jarle Jacobsen mener kysten er dårligere sikret nå. FOTO: Forsvaret

Svein Jarle Jacobsen.

Les også: – Har du lite penger, har du ikke råd til alt. That’s life. (DA+)

Oljeusikkert

Det er særlig infrastrukturen for ilandføringen av olje- og gass som er sårbar, mener Jacobsen. Han trekker fram gasskraftverket på Mongstad, som i dag er en av Europas største oljehavner.

– Per i dag har Heimevernet ingen evne til å sikre Mongstad på sjøsiden. De har noen dykkere, men ikke i nærheten av sikringen som bør være der, sier Jacobsen.

Jo Tidemann i selskapet Proactima og ekspert i beredskap og krisehåndtering, mener olje- og gassnæringen i Norge har «generelt god beredskap», som inkluderer planer for samarbeid med politi og Forsvar.

– Sjøheimevernet kunne utføre sikringsoperasjoner langs kysten og utgjøre en forskjell der innførsel og eksport av gass og olje skjer i landanleggene, sier Tidemann.

Det er nå Politiet og Forsvar som sikrer landanleggene, understreker Tidemann.

Svein Jarle Jacobsen nevner havner, Ørlandet flystasjon, marinebasen Haakonsvern som eksempler på objekter som nå er dårligere sikret uten Sjøheimevernet, som offisielt ble lagt ned i fjor høst. Sjøheimevernet besto av rundt 2000 soldater som blant annet har hatt som hovedoppgave å beskytte viktig landobjekter langs kysten i samarbeid med Landheimevernet, samt sikre Nato-forsterkninger langs sjøveien og drive generell maritim overvåking og kontroll av kystsonen. Så hva er på plass i stedet?

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Overført

En del dykkere og landbaserte sensorposter er overført Heimevernet, bekrefter kommunikasjonssjef i Heimevernet, Per Gunnar Grosberghagen.

I Forsvarsdepartementet sier Per-Thomas Bøe, pressekontakt for forsvarssjefen, at Forsvaret har tatt over Sjøheimevernets oppgaver.

– Det er forsvarets samlede ressurser og kapasiteter som skal dekke dette, sier Bøe.

– Kan du være litt mer konkret?

– Nei. Det kan jeg ikke nå, sier Bøe, som lover mer utfyllende svar over helgen.

Les også: – Lærere skal ikke måtte ta selvforsvarskurs

Høring mandag

Det er i forbindelse med høringen i kontrollkomiteen i Stortinget førstkommende mandag at kritikken om regjeringens manglende beredskap igjen er aktuell. «Arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap handler om å verne samfunnet mot hendelser som kan true grunnleggende verdier og funksjoner og sette liv og helse i fare», skriver Riksrevisjonen i sin rapport, der de evaluerer regjeringens sikkerhet og beredskapsarbeid. Målet: Å ta lærdom av 22. juli 2011 for å forebygge nye terrorangrep, og å forberede den generelle beredskapen og samfunnssikkerheten.

Riksrevisjonen mener at Heimevernet fortsatt har store svakheter når det gjelder operativ evne, og viser til både mangel på soldater, materiell og kompetanse.

«Den operative evnen vil ha betydning for Heimevernets kapasitet til å sikre og beskytte sivile og militære nøkkelobjekter,» skriver Riksrevisjonen, som stiller spørsmål ved om Heimevernet er godt nok rustet hvis Norges selvstendighet eller sikkerhet skulle stå i fare. Jacobsen mener dette i høy grad også gjelder objektsikring langs den over 100.000 kilometer lange norskekysten.

– Marinen og Kystvakten har begrenset med fartøyer og disse kan ikke dekke geografisk hele kysten slik Sjøheimevernet kunne. Dette innebærer at store deler av kysten i krise og krig er fullstendig uten militær overvåking og kontroll, der ligger kysten fullstendig med «rumpa bar». Når Stortinget har besluttet å redusere Heimevernet og legge ned Sjøheimevernet, da reduserte de også militær evne til å støtte politiet i objektsikring på sjøsiden. Politiet har svært begrensede ressurser på sjøsiden, sier Jacobsen.

Mer fra Dagsavisen