Kvinner er pensjonstaperne

Leder for Høyres kvinneforum, Julie Brodtkorb, gir i boka Bare en kvinne? råd om hvordan kvinner bør sikre seg økonomisk og juridisk, blant annet når de velger å jobbe deltid. Å sikre egen pensjon er en del av den samme problematikken, sier hun.

- Det er skremmende at ikke flere har orientert seg. Det er svært viktig, spesielt for kvinner. Jeg tror mange får et lite sjokk når de altfor sent ser at de er på vei inn i minstepensjonsfella, sier hun.

Hun understreker at hun ikke vil mene noe om hvorvidt kvinner er hjemme en periode med barna eller ei. Men man må ta ansvar for eget liv, sier hun.

- Man må sette opp et regnestykke. Der må pensjonsspørsmålet inn. Jeg oppfordrer kvinner som tar valget om å være hjemme til å kjøpe en privat pensjonsforsikring. Mange som gjør regnestykket ser at det blir såpass dyrt at de må finne andre løsninger som gjør at begge kan være i jobb, sier hun.

Noe av det første Brodtkorb gjorde som fersk administrerende direktør i kommunikasjonsbyrået JKL var å bestemme et bedre pensjonssystem. Hun er imidlertid sjokkert over hvor få ansatte som er interessert i å få høyere lønn i bedre pensjonsordning.

- Det er lite bevissthet. Kanskje er vi så bortskjemte at vi tror staten tar vare på oss uansett. Vi foreldre må også ta et ansvar for å bevisstgjøre barna våre på pensjon. Det blir en viktige og viktigere faktor for hver generasjon, sier hun.

- Jeg møtte en kollega som nylig gikk av med pensjon. Da tenkte jeg at nå må jeg skaffe meg en oversikt over hva jeg kan vente meg. Jeg aner ikke hva jeg vil få i pensjon, sier Beate Stroda (55).

Hun er ikke alene. En dybdeanalyse YS-forbundet Negotia har gjort av YS‘ årlige arbeidslivsbarometer er sørgelig lesning:

* Mange nordmenn vet lite om sin økonomiske framtid etter endt arbeidsliv. Kvinner kommer verst ut: Omtrent halvparten vet lite eller ingenting om egen pensjon. Det tilsvarende tallet for menn er 40 prosent.

* Fagorganiserte kvinner kommer bedre ut enn de som ikke er organiserte, men det er likevel lite å rope hurra for. Nesten 60 prosent av uorganiserte kvinner har hull i pensjonskunnskapen sin, mens tallet for fagorganiserte kvinner er 44 prosent.

Vil vite mer

Stroda er på en ubekymret trilletur med venninnen Silje Sørlund (24) og sønnen hennes Marcus Sørlund (3) i Oslo. At kvinner er mindre opptatt av pensjon enn menn, tror de bunner i tradisjonelle mønstre der menn tar seg av økonomien. Mens Stroda har jobbet en årrekke i Oslo politidistrikt, har datteren vært hjemme med sønnen det siste året. Nå søker hun jobb.

- Det er klart jeg har tenkt at det kan gå utover pensjonen, og at det er viktig å spørre den nye arbeidsgiveren om hva slags ordninger de har, sier Sørlund.

Begge to synes det er vanskelig å begripe pensjonsinformasjonen.

- Det eneste jeg vet er at jeg kan gå av når jeg er mellom 62 og 67 år, og at jeg har full opptjening, for jeg har alltid jobbet. Men jeg skulle gjerne visst mer, sier Stroda.

Mannen er finansministeren

Forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB har holdt seminarer i over ti år om kvinner og økonomi, og møter ofte kvinner med gråten i halsen som irriterer seg over at de ikke var føre var.

- Det er ofte slik at det er mannen som er finansministeren i et forhold, mens kvinnen sørger for å handle klær, mat og interiør. Da kommer man skjevt ut hvis et forhold ryker. Mens mannen har opparbeidet seg verdier, har kvinnen brukt dem opp, sier Sandmæl.

Derfor er det spesielt viktig at kvinner har oversikt, mener hun.

- Dette handler om to ting: Kunnskap om regelverket og den rosa skyen du flyter på i et forhold hvor du ikke tenker på at det kan skye over og blåse opp til skikkelig storm. Målet bør være å sørge for likeverdige forhold mellom partene. Opptjent pensjon er ikke noe som deles ved et eventuelt samlivsbrudd, sier hun.

Det er snakk om enkle grep, ifølge forbrukerøkonomen.

- Hvis du er hjemme med små barn, bør det settes opp en avtale med partneren slik at du blir kompensert for tapt opptjening av tjenestepensjon fra arbeidsgiver og pensjonsopptjening fra folketrygden, tipser Sandmæl.

Får ikke tidligpensjon

Forbundsleder Inger Lise Rasmussen i Negotia er svært bekymret over kunnskapshullene. En ting mange har lite kunnskap om, er AFP-ordningene (avtalefestet pensjon). Flere oppdager for sent at det ikke er mulig å gå av med AFP ved fylte 62 år.

- For å kunne gå av som 62-åring, så må man jobbe i en bedrift med en tariffavtale og ha vært fagorganisert før fylte 55 år, forteller hun.

I tillegg må beløpet man får ved 67 år være større enn minstepensjon. Tall fra Nav viser at nesten 12 prosent av befolkningen mellom 62 og 66 år som hadde muligheten til å ta ut alderspensjon i 2011, valgte å gjøre det. Blant disse var det langt flere menn enn kvinner.

Ifølge forbrukerøkonom Sandmæl kan kjønnsforskjellene forklares med at færre kvinner enn menn oppfyller vilkårene for tidlig uttak av alderspensjon fordi de har tjent opp for lite pensjonspoeng. Drøyt 60 prosent av kvinnene har rett til å ta ut alderspensjon ved 62 år, mens 95 prosent av mennene har tilsvarende rett.

Pålagt informasjonsansvar?

Rasmussen i Negotia mener både myndighetene og bedrifter har ansvar for å sikre at arbeidstakerne kan nok om egen pensjonsframtid, og er glad for at LO-leder Roar Flåthen har varslet at tjenestepensjon i privat sektor blir en hovedsak i neste lønnsoppgjør.

- Arbeidsgiverne kan ofte like lite som de ansatte om ordningene. Vi er enige med professor i trygderett Asbjørn Kjønstad som i vår sa at utformingen av regelverket er så vanskelig å forstå at det nesten går på rettssikkerheten løs. På samme måte som fagbevegelsen tar ansvar for å informere og skolere sine medlemmer, bør myndighetene og arbeidsgiver også pålegges et større informasjonsansvar, sier hun.