- Kvinnefiendtlige bonuser

Da Teknisk beregningsutvalg (TBU) nylig la fram tallgrunnlaget før årets lønnsoppgjør, viste det at kvinner i fjor i snitt tjente 85,8 prosent av mennene - som var en nedgang fra året før. Ifølge Ådne Cappelen, som ledet arbeidet med TBU-rapporten, er midlertidige tillegg og økt bruk av bonus og premiering en av hovedforklaringene.

- Ved mange tillegg av denne typen blir også skjevhetene mellom kvinner og menn større, fastslo Cappelen i Dagsavisen.

Nå går den tidligere LO-lederen til frontalangrep på det hun mener er en mannlig premieringskultur.

- Generelt er dette ordninger som brukes av menn for menn. Det handler om menns markedsvurdering av andre menn, sier Gerd-Liv Valla.

Hun frykter at trenden over tid kan forsterke eksisterende lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i visse grupper.

Splitter

- Menn får personlig tillegg og tilbud, kvinner må mase - hvis de i det hele tatt spør, sier Valla.

Helt siden LOs første kvinnelige leder i 1977 skrev hovedoppgave om «likelønnens elendighet» i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, har hun vært glødende opptatt av hvilke krefter som henholdsvis fremmer eller hemmer likelønn i arbeidslivet.

At presset i retning av større innslag av lokale forhandlinger øker innenfor stadig nye grupper, samtidig som ulike former for personlig premiering brer om seg, er steg i feil retning, mener Valla.

Kommunenes organisasjon KS har lagt mye prestisje i forsøket på å overføre forhandlingene om lærernes arbeidstid til den enkelte skole denne våren. Samtidig presser Akademikerne, med sine 170.000 høyt utdannede medlemmer, på for større innslag av lokale forhandlinger. Det samme gjør enkelte grupper i YS. Dette er også bakgrunnen for at LO, YS og Unio for første gang på ti år ikke greide å samle seg om et felles krav i forhandlingene med staten.

- Lokal lønnsfastsettelse uten sentral styring er ofte kvinnefiendtlig. Menn er råere til å forhandle for seg selv enn kvinner, sier Gerd-Liv Valla.

Hun mener kvinner både må organisere seg og stå på for seg selv og hverandre. Samtidig mener hun ulik lønn dypest sett bunner i synet på kvinner som supplerende arbeidskraft.

Deltidsfella

- Det er lang historisk tradisjon for å skyve kvinner ut og inn av arbeidslivet etter behov og økonomiske konjunkturer. Kvinner i dag ses ikke på som fullverdige arbeidstakere på linje med menn - noe all den ufrivillige deltida blant kvinner er et godt bevis på, sier Gerd-Liv Valla.

Denne uka havnet nettopp en slik sak på helseminister Bent Høies (H) bord: En kvinnelig sykepleier fikk permisjon og stipend fra Nordlandssykehuset for å etterutdanne seg til spesialsykepleier, men ikke full stilling i etterkant - slik hun mener hun var lovet.

- Dette betyr at arbeidsgiver fortsatt ikke ser på kvinner som forsørgere, mener Valla.

Kvinner har de siste 30 årene utlignet mye av forskjellen med menn i hvor mange som er yrkesaktive. Samtidig har det ikke skjedd en tilsvarende utjevning i arbeidstid. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) jobber 41 prosent av kvinnene deltid, mot 13 prosent menn.

- Rundt 700.000 jobber deltid, tre av fire er kvinner. Anslagsvis 100.000 av dem ønsker seg mer å gjøre. Ufrivillig deltid er den alvorligste kvinnediskrimineringen i arbeidslivet i dag, sier Gerd-Liv Valla.

- Har fått til mye

Likevel er hun ikke med på at alle lønnsforskjeller er lønnsdiskriminering. Valla viser til at en del av lønnsforskjellene blant annet bunner i at kvinner i mindre grad enn menn har lederstillinger og fagbrev.

- Det som derimot ikke er greit, er at mange typiske kvinnejobber verdsettes mindre enn typiske mannsjobber. Ingeniør og sykepleier med like lang utdanning har vært kroneksempel på dette. Det er ulik lønn, fastslår Valla og fortsetter:

- Dessuten, hvorfor skal håndtering av olje og skitne maskiner gi smusstillegg, mens omsorgsarbeideren generelt ikke får ei krone ekstra for å hanskes med skitne bleier, spør Valla som selv gir svaret:

- Det er en grunn til at det ikke finnes noe bleietillegg - det er stort sett kvinner som skifter dem.

Valla mener flere kvinner i ledende posisjoner, flere kvinner med fagbrev, oppvurdering av realkompetanse og en jevnere arbeidsfordeling i hjemmet er viktige virkemidler på veien mot likelønn og likestilling.

- Vi har fått til mye, men mye gjenstår. I dette arbeidet blir det avgjørende å se på hver enkelt sektor for seg. Det er store variasjoner i omfanget av lønnsforskjeller. At lønnsforskjellene i stat og kommune ligger på sju-åtte prosent, mens kvinner i finansnæringen tjener hele 30 prosent mindre enn mennene, illustrerer dette.

karin.fladberg@dagsavisen.no