Kuttet bostøtte – behovet for sosialhjelp skjøt i været

Se tall fra flere kommuner lenger ned i saken.

– Regjeringen er i ferd med å skape en underklasse med måten bostøtten er innrettet på. Vi gjør alt vi kan for å sikre folk kommunal bolig og få dem i utdanning og jobb, men det hjelper ikke hvis de er usikre på om de kan betale husleia, sier Tone Tellevik Dahl (Ap), som er arbeidsbyråd i Oslo.

Kommunen tar regninga

Hun forteller at byrådet må betale ut stadig mer i sosialhjelp for hvert år, samtidig som mer av sosialhjelpen går til å bistå folk med husleia etter at bostøtten ble gjort om 1. januar i fjor.

Etter endringen ble det utbetalt rundt 47 millioner kroner mindre i bostøtte til Osloborgerne, tilsvarende en nedgang på 6,5 prosent fra 2016. Samtidig brukte byrådet 9,7 prosent mer av utbetalt sosialhjelp på å dekke husleie og strøm.

– Vi har kompensert bydelene for bortfallet av bostøtte slik at de ikke har trengt å kutte i andre tjenester, men det er grenser for hvor lenge vi kan gjøre det, sier Tellevik Dahl.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

17.000 kroner i leie

På Tøyen i Oslo møter Dagsavisen Sahra Hassan. Hun bor i en av bydelens største kommunale blokker og kjenner selv på kroppen hvordan det er å måtte klare seg uten bostøtte. Hassan har sju barn og bor sammen med fire av dem. Hun betaler 17.000 kroner i måneden for en leilighet med fire rom, forteller hun.

– Det er tungt å betale så mye i leie hver måned. I tillegg øker husleia hele tiden, sier Hassan.

Etter skatt sitter hun igjen med 20.000 kroner i måneden i inntekt som skal gå til husleie og alt annet hun og barna trenger.

– Jeg får litt økonomisk hjelp av en venn, men det er tøft, sier Hassan.

Flere av beboerne i blokka har mistet bostøtten etter de nye reglene fra i fjor, forteller Sahras nabo Yetis Subas.

– Husleia her er altfor høy. Vi får beskjed om at den er på nivå med leia i resten av området, men standarden på boligene er jo ikke den samme, sier Subas.

Nav advarte

Dagsavisen har vært i kontakt med ti av landets største kommuner, og flere av dem melder om samme problem – bostøtten synker, parallellt med at sosialhjelpsbudsjettet øker (se kart).

Bakgrunnen for kommunenes budsjettknipe er den nye beregningen av bostøtte som ble innført 1. januar i fjor. Inntektsgrensene i den nye ordningen gjør at 100 prosent uføre som bor alene får utbetalt 86 kroner «for mye» i trygd fra Nav. Dermed faller hele bostøtten bort. Det samme gjelder for unge uføre. Allerede i fjor vår advarte Nav mot konsekvensene.

– Resultatet av de nye inntektsgrensene vil bli at flere uføre må gå på sosialhjelp livet ut, sa seksjonsleder Inger Døskeland ved Nav-kontoret på St. Hanshaugen til Dagsavisen i mars i fjor.

Les saken her: – Vi blir nedringt av uføre

Flere faller utenfor

En av kommunene som har opplevd størst reduksjon i bostøtte, er Trondheim. Samtidig har utgiftene til husleie for sosialhjelpsmottakere økt betydelig, fra 2 prosent året før bostøtten ble endret til 12 prosent etterpå.

– Vi har hatt en økning i sosialhjelp i 2017, og det vet vi at mange andre kommuner også har hatt. Det er en klar dreining der boutgiftene drar økningen i sosialhjelpen, sier Øyvind Karlsen, som er rådgiver for rådmannen i Trondheim kommune.

Karlsen bekrefter at økningen i husleieutgiftene har en sammenheng med kutt i bostøtten, og peker på flere årsaker:

* Flere familier trenger sosialhjelp, og de trenger også større hus.

* Stigende leiepriser.

* De som mottar introduksjonsstøtte har falt ut av bostøtteordningen.

* Utbetalingen av arbeidsavklaringspenger (AAP) samsvarer ikke med bostøtten, slik at AAP-mottakere enkelte måneder har for mye i inntekt for å få bostøtte, og andre måneder har så lav inntekt at de i stedet må få sosialhjelp.

Etterlyser prisjustering

Også Tromsø, Fredrikstad og Kristiansand opplever at bostøttekuttene har lagt press på deres budsjetter.

De totale sosialhjelpsutgiftene har økt også i Bergen, Drammen, Stavanger og Sandnes, men disse kommunene kan ikke svare på om det henger sammen med kutt i bostøtte.

Arbeidsbyråd Tellevik Dahl i Oslo peker også på at bostøtten ikke er blitt regulert etter boligprisveksten i flere år. I fjor steg boligprisene i Oslo med 12 prosent. Hun mener også at det må innføres et barnetillegg i bostøtten for å kompensere for at barnefamilier kommer dårlig ut av fjorårets endring i bostøtten.

– Det at bostøtten ikke er blitt prisjustert, er elendig håndtverk av regjeringen som særlig rammer store kommuner, sier Tellevik Dahl.

– Ventet nedgang

Kommunene taper ikke på at bostøtten er lagt om, mener statssekretær Lars Jacob Hiim i kommunaldepartementet.

Statssekretæren mener det er liten grunn til å anta at omleggingen av bostøtten gjør store utslag på kommunenes sosialhjelpsbudsjetter, og viser blant annet til Kostra-tallene. De tyder på at utgiftene til sosialhjelp svinger fra år til år, ifølge Hiim.

– Jeg registrerer også at de kommunene som oppgir at de ikke bruker sosialhjelp til boligformål, ser ut til å ha hatt økende utbetalinger av sosialhjelp. Dermed tyder disse tallene på at økningen i første rekke må skyldes andre forhold enn endringer i bostøtten, skriver Hiim i en epost til Dagsavisen.

– Har for høy inntekt

Regjeringen varslet om nedgangen i bostøtte allerede i statsbudsjettet for 2018, skriver han videre.

– Nedgangen i utbetalt bostøtte fra 2016 til 2017 var derfor ikke uventet.

Ifølge statssekretæren skyldes nedgangen i hovedsak reduserte feilutbetalinger etter at bostøtten nå utbetales ut fra inntekten den samme måneden, fremfor ligningsinntekten for året før.

– Dermed falt de som hadde fått høyere inntekt ut, skriver han.

– Taper ikke

Hiim skriver videre at han forstår at kommunene blir bekymret når færre mottar bostøtten, men avviser at kommunene taper på at ordningen er lagt om.

– Kommunenes inntekter justeres ikke etter endringer i bostøtte eller andre ulike trygdeordninger som kan tenkes å påvirke kommunenes utgifter til sosialhjelp. Vi legger til grunn at kommunene håndterer svingninger innenfor gjeldende økonomiske rammer, skriver han.

Han viser også til at bostøtten justeres etter boligprisene for øvrig fra 2017 av.

Når det gjelder anklagen fra Oslo-byråd Tone Tellevik Dahl om at regjeringen er i ferd med å skape en underklasse, mener Hiim situasjonen er motsatt. Han begrunner det med at bostøtten fra 2009 til 2016 ikke ble tilpasset prisstigningen.

– Dette førte til at behovsprøvingen ble strengere og strengere og boutgiftstaket lavere og lavere, særlig for enslige mottakere. Regjeringen har rettet opp dette, skriver Hiim.

Tall fra byer landet rundt

1. Hvor mye mindre kommunen har fått i bostøtte fra 2016-2017 (Tall fra Husbanken)

2. Hvor mye mer kommunen har betalt i sosialhjelp fra 2016-2017 (Tall fra kommunene selv)

3. Hvor mye av sosialhjelpen som har gått til å betale folks husleie fra 2016-2017 (Tall fra kommunene selv)

Oslo

1) - 6,5 %
2) 6,8 %
3) 9,7 %

Bærum

1) - 4,6 %
2) 6,3 %
3) 9,5 %

Fredrikstad

1) -14,3 %
2) 7 %
3) 7 %

Drammen

1) - 12,8 %
2) 6,7 %
3) 0 %

Kristiansand

1) - 11,6 %
2) 2,7 %
3) 13,6 %

Sandnes

1) 0,5 %
2) 8,3 %
3) 6 %

Stavanger

1) 0 %
2) 1,5 %
3) 0 %

Bergen

1) - 2,1 %
2) 6 %
3) 11,4 %

Trondheim

1) -14,7 %
2) 4 %
3) 12 %

Tromsø

1) -16,4 %
2) 8,8 %
3) 11 %

Bostøtte

* En behovsprøvd statlig støtteordning for personer med lav inntekt og høye boutgifter. Administreres av Husbanken.

* Beregnes fra 2017 ut fra søkernes inntekt siste måned. I 2016 var grunnlaget ligningsinntekten for året før.

* Bostøtteordningen og beregningen av inntektsgrenser hører inn under kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD).

Kilder: Husbanken, Kommunal- og moderniseringsdepartementet