Brannvesenet frykter at en brann i en av mange undergrunns T-banestajoner kan få fatale følger på grunn av manglende ventilasjon. FOTO: FREDRIK BJERKNES

Kun 10 av 16 T-banestasjoner under bakken er sikre

OSLO: Det kan få fatale konsekvenser ved en brann, advarer brannvesenet.

I begynnelsen av oktober sendte Brann- og redningsetaten ut et internt høringsnotat, ROS-analysen. (Risiko- og sikkerhets- og sårbarhetsanalysen).

Dette interne høringsnotatet har Dagsavisen fått tilgang til.

Analysen tar for seg brannsikkerheten i Oslo, og viser at mye langt ifra tilfredsstiller kravene. Ved store branner, i for eksempel T-bane og jernbanetunneler, vil brannmannskapene stå overfor nærmeste håpløse utfordringer.

Byråd Guri Melby (V), sier at hun ikke har sett planen, og at dette er en sak under utarbeidelse i etaten, og kan ikke gå i detaljer.

- Jeg kan ikke kommentere detaljene i ROS-analysen på dette stadiet. ROS-analysen er på intern høring i etaten og er dermed ikke ferdig utarbeidet fra deres side. Analysen skal være klar 1. desember. Men generelt vil jeg påpeke at det er viktig at vi oppdaterer våre ROS-analyser jevnlig. På den måten kan vi evaluere vår brannberedskap på en god måte, både med hensyn til mannskap og utstyr, sier Guri Melby (V), byråd for miljø og samferdsel, til Dagsavisen.

 

11 tunneler

T-banesystemet i Oslo består av 11 tunneler som er lengre enn 500 meter. Fellesstrekningen mellom Majorstua og Hasle/Ensjø er 7,1 kilometer lang, og inneholder seks undergrunnsstasjoner. Totalt er det 16 undergrunnsstasjoner, og kun 10 av disse har installert røykventilasjon.

Tunnelene i T-banesystemet er bygget som ettløpstunneler med dobbelt spor. Kun de nyeste strekningene, Storo-Ullevål og Sinsen-Carl Berners plass, er utstyrt med røykventilasjon og slukkevannsledning.

I dag er det stasjonene Furuset, Grønland, Jernbanetorget, Stovner, Trosterud og Helsfyr, som ikke har røykventilasjon.

Mangelen på røykventilasjon i de fleste tunnelstrekningene, gir en uforutsigbar røykspredning ved brann, noe som gjør det umulig for vognfører og passasjer å velge riktig rømningsvei ved brann, heter det i rapporten.

Dette vil også hindre sikker rømning, og vanskeliggjøre etatens rednings- og slukkeinnsats.

Dette bekymrer brannvesenet.

Ukontrollert røykspredning gjør det sannsynlig at mange personer blir nødt til å forsøke rømning i røykfylte omgivelser. Dette innebærer et potensial for mange skadde og omkomne, heter det i rapporten.

En annen utfordring for redningsmannskapene ved en brann, er mangelen på gangbaner/fast underlag.

Kun de nyeste tunnelene har gangbane langs tunnelveggen.

 

Ettløpstunneler

Da T-banen ble bygget på 60-tallet var man ikke så opptatt av sikkerhet og rømningsveier. Og alle tunnelene ble bygget som ettløpstunnel, med et spor i hver retning.

Noe som gjør at tog i begge retninger vil bli eksponert for røyk. Rygging av tog vil ta lang tid, og sannsynligvis vil passasjerer på toget starte rømning i røykfylte omgivelser på eget initiativ. Noe som også innebærer et potensial for mange skadde og omkomne, står det i rapporten.

Videre står det at slagkraften på redningsetaten vil være svært liten i T-banesystemet på grunn av dette.

De mange T-banetunnelene, og jernbanetunnelene er sårbare for en brann. En ting er de menneskelige faktorene. En annen er skadene en storbrann vil gjøre på infrastrukturen.

«Store skader vil medføre at tunnelen må stenges mens langvarig reparasjon pågår, noe som vil gi store samfunnsmessige konsekvenser», er et avsnitt som er uthevet i rapporten.

 

- En annen oppfatning

- Vi har en annen oppfatning av det som har kommet fram i den foreløpige rapporten. Det er nylig avholdt tilsyn fra brannvesenet i alle stasjoner og tunneler, og det er ikke framkommet avvik, sier kommunikasjonssjef i Sporveien, Cato Asperud, til Dagsavisen.

- Røykavsug er noe vi har på stasjoner med lange rømningsveier. På steder med korte evakueringsveier, har vi og brannvesenet vurdert det slik at det ikke trengs, sier Asperud.

- I tunnelen mellom Majorstuen og Nasjonaltheatret har Sporveien investert nær 100 millioner kroner i brannsikringstiltak. Vi har montert 28 store vifter som styrer røyken, vi har markeringslys som viser veien i tunnelen, og vi har tilkoblingspunkter for brannvesenets slanger, sier han.

Andre tanker ligger i bunn når de bygger nye tunneler og stasjoner, enn når de bygde T-banen på 60-tallet. Og Sporveien har kvartalsvis gjennomgang av alle stasjoner og tunneler med brannvesenet.

- Vi har høy fokus på sikkerhet, og har det siste innen brannsikkerhet på våre nye anlegg. Den nye Løren-tunnelen har høy grad av brannsikkerhet. Og alle T-banevognene er utstyrt med batterier som kan ta de til nærmeste stasjon ved strømbrudd. Tester viser at det tar halvannen time til en vogn begynner å brenne, til den er i full fyr. Det er liten risiko for at noe skal skje. Og skulle det verste skje, får vi togene til første stasjon, og kan ha en kontrollert og god evakuering, sier Asperud.

Den endelige ROS-analysen skal være klar 1. desember.