Kritiserer årets 8. mars-tog

– Jeg skulle ønske dagens kvinnekamp ikke var låst til politisk farge, men at borgerlige og venstresidefeminister heller sto sammen om utfordringene vi står overfor i dag, sier likestilling- og minister Solveig Horne til Dagsavisen.

En parole man burde samlet seg om på årets kvinnedag, er motstand mot kjønnslemlestelse og tvangsekteskap, mener Horne.

– Det burde ikke bare handle om å si nei til regjeringens politikk. I Norge i 2015 er det mange jenter og kvinner som blir fratatt sin frihet, som mange av oss tar for gitt. Det er en stor likestillingsutfordring, sier Horne.

Her har likestillingsministeren full støtte av regjeringskollega Sylvi Listhaug.

Savner parole

Listhaug, som leder Frps familieutvalg, skrev i gårsdagens VG at dagens kvinnebevegelse er egoistisk, snarere enn solidarisk når man går under paroler om privatisering av barnehage og retusjering av reklame, framfor å rope ut om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.

Listhaug stiller spørsmål om hvorfor norske feminister tar oppgjør med diskriminering i norske kirke, men ikke «brøler med samme styrke» mot moskeer og muslimske miljøer.

Horne vil ikke diskutere selve kronikken, men sier Listhaug trekker fram et tema man ikke kan feie under teppet.

– Hvis vi skal gå i tog, løfte likestillingsdebatten, så er vi nødt til å ta med dette temaet. Kjønnslemlestelse og tvangsekteskap er et likestillingsspørsmål. Kvinneorganisasjonene får definere selv hva de vil ha på parolene sine, men jeg som likestilling- og integreringsminister savner en parole på dette, sier Horne.

Utfordre miljøene

På spørsmål om hva hun selv som minister har gjort for å fremme likestilling og integrering hos muslimske kvinner, peker Horne på at regjeringen styrker botilbudet for kvinner på flukt, styrker integreringstilskuddet og tilbud om gratis kjernetid. Departementet kommer dessuten med appen #meg som skal gi informasjon til jenter og kvinner som står i fare for å bli kjønnslemlestet eller tvangsgiftet.

Horne erkjenner imidlertid at det også må gjøres en jobb inn mot de muslimske konservative miljøene i Norge:

– Jeg savner at miljøene tar opp dette i større grad selv, men vi har også vært for dårlig på å utfordre dem, sier hun.

Horne ser like fullt positive tegn for integreringen i Norge og peker på at stadig flere minoritetsjenter tar høyere utdanning.

– Jeg ser lyst på integreringen, sier Horne.

Svarer Sandberg

Denne optimismen deler ikke partikollegene Per Sandberg og Christian Tybring-Gjedde. Frps nestleder sa til Klassekampen at det «fargerike fellesskap og multikulturelle forsøk har spilt fallitt». Tybring-Gjedde har skrevet at flerkulturen vil «rive Norge i fillebiter».

– Partifellene dine mener integreringen har feilet. Hva sier du til det?

– Jeg er glad regjeringen og regjeringsplattformen sier at de med lovlig opphold skal integreres. Og det er mitt ansvar som inkluderingsminister, sier hun og fortsetter:

– Så kan jeg være enig med Per Sandberg i at det er utfordringer: Det er for eksempel 5.500 personer, som har fått opphold, som sitter på asylmottak og venter på å få en kommune å bo i. Når de venter på å bli bosatt, får vi dem ikke ut i arbeid og utdanning. Når det er mange vi ikke får gitt den muligheten, er det en utfordring, sier Horne.

Unngår tog

Årets kvinnedag er på søndag. Horne aldri har gått i 8. mars-tog. I år blir intet unntak.

– Jeg har andre måter å markere likestilling på, sier hun.

I år er det kanskje ekstra grunn for regjeringens medlemmer til å holde seg unna. Oslos gater blir søndag fylt av kvinner og menn som marsjerer under paraplyparolen: «Stopp regjeringas angrep på kvinners rettigheter». Flere av parolene går direkte i rette med regjeringens politikk.

«Jeg er feministen som ikke kan gå i tog på 8. mars», skrev Mathilde Tybring-Gjedde (H) i Dagbladet denne uka. Horne, som anser seg for å være en borgerlig feminist, sier hun kjenner seg igjen.

– På årets 8. mars vil det være en del paroler som er slagord fra venstresiden. Med dette skyver man fra seg noen som ønsker å gå i tog og som ikke kjenner seg igjen i frontangrep på regjeringen, sier Horne og legger til:

– Venstresiden har i for mange år fått definere hva likestilling er, derfor er jeg glad for å være likestillingsminister slik at jeg kan vise at vi har en borgerlig likestillingspolitikk som tar kvinners utfordringer på alvor, sier Horne.

Venstremonopol

Hun peker på at venstresiden har hatt ansvar for likestilling i åtte år, men viser til at heller ikke de rødgrønne fikk bukt med lønnsforskjeller eller fikk inn flere kvinnelige toppledere.

– Venstresidens medisin var mer kvotering og byråkrati, men vi fremdeles de samme utfordringene. Derfor mener vi at vi må se på andre ting, sier Horne.

Med «andre ting» mener Horne man må gjøre det enda enklere å kombinere arbeidsliv og familieliv.

Bekymret over deltid

– Vi trenger kvinner inn i arbeidslivet. Det er bra for samfunnet, for vekst og økonomi. Vi har en rekke velferdsgoder, som foreldrepenger, kontantstøtte og barnehage, som gjør det lettere å kombinere arbeidsliv og familieliv. Men det er bekymringsfullt at kvinner med små barn jobber fulltid, mens kvinner med større barn selv velger å jobbe deltid. Det er en utfordring jeg vil løfte opp, sier hun.

For to år siden havnet daværende likestillingsminister Inga Marte Thorkildsen i hardt vær da hun uttalte at «man kan si det er like verdifullt å gå hjemme med barn som å jobbe – men det er det ikke». Hun mente man måtte være ærlig om hva kvinner som går hjemme forsaker, som økonomisk selvstendighet.

Det kunne nesten høres ut som Horne er enig med sin forgjenger.

Valgfrihet

– For regjeringen er det viktig å gi frihet til valg. Om du ønsker det skal du få gå hjemme så lenge du ønsker, men du må være klar over at du kommer etter i lønnskampen og at du taper pensjonspoeng. Det som er klart er at Norge trenger arbeidskraft, og det er viktig for ens egen selvforsørgelse å være ute i jobb.

– Så forskjellen mellom dere og den rødgrønne regjeringen er ...?

– Vi anerkjenner at noen vil jobbe mindre i perioder på grunn av familiesituasjonen, men vi skal legge alt til rette for at kvinner og jenter skal jobbe heltid.