LA STÅ: Samme år som stat og kirke skilles, vil Aps programkomité, med Hadia Tajik og Jonas Gahr Støre i spissen, la K-en for kristendom bli stående i KRLE i grunnskolen.

Kristendomskrangel i Ap

I 2015 var ikke K-en i KRLE en del av Arbeiderpartiets politikk. De ville ha den fjernet. I 2017 lar de den stå. – Det er ikke en så viktig prinsipiell sak, sier Jonas Gahr Støre.

 

Av Sofie Prestegård og Marie Melgård

 

Samme år som stat og kirke skilles, vil Aps programkomité la K-en for kristendom stå i religions- og livssynsfaget i grunnskolen.

– Det har skjedd endring i faget i tråd med internasjonale bestemmelser, som gjenspeiler det som skal være i tros- og livssynsfag. Da er ikke dette en så viktig prinsipiell sak at vi vil endre på det, sier Støre.

– Er dette en samarbeidsinvitasjon til KrF?

– Når vi lager partiprogram tar vi utgangspunkt i våre primærstandpunkt, sier Hadia Tajik, leder av programkomiteen.

Les også:– Historisk stor feil

KrF-hyllest

K-ens comeback er KrFs fortjeneste. I 2013 fikk de gjennomslag i samarbeidsavtalen med regjeringen for å innføre K-en på ny, og at 55 prosent av undervisningen skulle inneholde kristendom.

– Det er fint at Ap vil beholde K-en i KRLE. De har skjønt at det for oss først og fremst handler om kulturarven vår, og å grunnfeste den i dette faget, sier nestleder i KrF, Olaug Bollestad.

– Ap var kritisk til KRLE så sent som i 2015, men har kanskje sett på saken med nytt blikk, legger hun til.

Les også: Raser mot religionsfag

Opp av skuffen

Da KRLE ble drøftet i en høring på Stortinget i 2015, hadde nemlig Aps pipe en annen låt: Putt K-en i skuffen, sa Aps utdanningspolitiker Marianne Aasen. På spørsmål om Ap kunne forsvare å beholde K-en i faget om de kom til makten, svarte Aasen:

«Nei. Det kan vi ikke gjøre. Ap har vært mot navneskifte og endringer i RLE-faget hele tida. Navnet KRLE er kort og godt ikke vår politikk».

Konfrontert med dette svarer Ap-lederen slik i dag:

– Den er ikke puttet i skuffen.

Det gleder ikke Ap-representanter i utdanningskomiteen.

– Jeg ser at det er dissens og jeg støtter mindretallet. K-en hører ikke hjemme der. Dette er å gå inn i lærernes faglige vurderinger om hvordan faget skal vektlegges. Det å sette et innholdskrav, som en prosentandel av et fag, bør vi ikke gjøre i noen fag, sier Aasen.

Også Martin Henriksen (Ap) er imot en prosentgrense for hvor mye kristendom det skal være i faget.

– Det griper inn i metodefriheten til læreren, sier Henriksen, som er mindre opptatt av hva faget heter.

Les også: Ap huller ut egne tannløfter

Dissens

AUF-leder Mani Hussaini og leder av Aps kvinnenettverk, Anniken Huitfeldt, deler ikke Støre og Tajiks oppfatning. De tok derfor dissens i programkomiteen.

– Det nye KRLE-faget ligner det gamle KRL-faget som ble dømt av den europeiske menneskerettighetsdomstolen i 2007. Da det nye faget ble innført, advarte flere høringsinstanser, inkludert flere kristenorganisasjoner, sier Hussaini, som tror partiet vil snu på landsmøtet.

Huitfeldt mener det ikke er noe i debatten som tilsier at én religion skal ha en så dominerende plass i dette faget.

– Kirke og stat er skilt, religionsopplæringen er overført til de ulike trossamfunn, og staten har bidratt med betydelige midler til dette. Jeg er opptatt av at alle som bor i Norge skal ha god kjennskap til vår kristne kulturarv. Men selve religionsfaget bør være religionsåpent, sier Huitfeldt.

Les også: Avviser at Lofoten ble brukt i byttehandel