Kristen-Norge får viljen sin

Det store flertallet av helsefagmiljøer går mot endring av abortloven når det gjelder fosterreduksjon. Men én gruppe har fått fullt gjennomslag: Landets prester og biskoper.

Hva husker du best fra fredag i forrige uke? Om det første du tenker på er regjeringsreturen for den omstridte Frp-dronninga Sylvi Listhaug, er du mest sannsynlig i selskap med mange andre.

Men i ly av Listhaug-utnevnelsen gjorde regjeringen også noe annet: Helseminister Bent Høie (H) sendte ut den ferdige lovproposisjonen om endring i abortloven når det gjelder fosterreduksjon.

I lovproposisjonen oppsummerer Helse- og omsorgsdepartementet høringsuttalelsene som har kommet inn etter at lovforslaget ble sendt på høring tidligere i år. Departementet legger ikke skjul på at flertallet av høringsinstansene går mot lovendringene. Som Dagsavisen tidligere har omtalt, er et stort flertall i det helsefaglige miljøet motstander av lovendringen.

Hvilke samfunnsgruppe som støtter lovendringen, går klart fram av departementets oppsummering: Landets tyngste religiøse aktører.

Les også: Aps Kjerkol til frontalangrep på Bent Høie: – Useriøst

Biskoper og kristen-topper

Lovendringen støttes nemlig av Frelsesarmeen, Agder og Telemark biskop, Biskopen i Nidaros, Bjørgvin biskop, Borg biskop, Hamar biskop, Kirkerådet, Møre biskop, Nord-Hålogaland biskop, Oslo katolske bispedømme, Preses i Bispemøtet i Den norske kirke, og den abortkritiske organisasjonen Menneskeverd.

Møre-biskop Ingeborg Midttømme forteller at hun leverte høringssvar fordi biskopene var invitert inn som høringsinstan­­ser. Hun sier til Dagsavisen at hun ser at fosterreduksjon kan bidra til at et foster kan vokse og bli født. Men det er en vanskelig sak, sier hun.

– Vi vet ikke nok om hvordan det er å være det barnet som får bli født og som vet at søsknene ble valgt bort, sier hun.

Hun viser også til fagmiljøet, som sier det er mer medisinsk forsvarlig å gjennomføre inngrepet etter uke 12. Midttømme støtter nemndbehandling, blant annet fordi det er viktig at kvinnen kjenner til hva som venter, og at hun får muligheten til å vite at hun faktisk ikke er alene når hun bærer på flere foster.

Også Morten Dahle Stærk, generalsekretær i Menneskeverd, uttaler seg til støtte for loven sitt høringssvar.

– Vi er av det syn at livet starter ved unnfangelsen, og at fosteret også har krav på vern, sier Dahle Stærk.

Det er dessuten noen tilleggsutfordringer rundt fosterreduksjon, sier han: Faren for det gjenværende fosteret øker, og belastningen på kvinnen vil være stor ved inngrepet. Dessuten er det riktig med nemndbehandling all den tid inngrepet skjer etter uke 12.

– Er dette en delseier for dere i kampen mot selvbestemt abort?

– Det er en delseier at fosteret får sterkere vern i lovverket. Vi vil jo ha flere endringer, men vi innser at dette er så langt vi kommer på kort sikt, sier han.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

... og «fagmiljøet»

Å nekte kvinner selvbestemt fosterreduksjon får også støtte fra enkelte helsefaglige miljøer. Sentralt står St. Olavs hospital, der Nasjonal behandlingstjeneste for avansert invasiv fostermedisin (NFSM) er lokalisert. Det er den eneste behandlingstjenesten i Norge som får utføre inngrepet.

Synspunktet til legene ved NFSM, at fosterreduksjon er så komplisert at det ikke bør gjøres før etter uke 12 i svangerskapet, er synspunktet helseminister Bent Høie (H) bygger lovendringen på. Høie har gjentatte ganger vist til at lovendringen er et ønske fra fagmiljøet – da er det i praksis legene på NFSM ved St. Olavs hospital han har snakket om.

De fikk i høringsrunden også støtte fra Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo, og Helse Midt-Norge RHF – som riktignok bare viser til høringsuttalelsen fra St. Olavs hospital.

Les også: Helseministerens egne tilsynsetat går mot ham: Helsetilsynet mener kvinnens rett til å selv bestemme utfallet av et svangerskap før utgangen av uke 12 skal være uendret

– En del av vår avtale

Uavhengig av de mange innvendingene, står regjeringen på sitt. Noe annet var heller ikke ventet. Både da endringene i abortloven ble sendt på høring i februar, og da det endelige lovforslaget ble sendt til Stortinget 3. mai, innledet regjeringen med å vise til at abortendringen er oppfølging av regjeringserklæringen som KrF og de øvrige regjeringspartiene fremforhandlet på Granavolden. Endring av abortloven var et sentralt gjennomslag for KrF, og KrF-statsråd Olaug Bollestad erkjente overfor Dagsavisen i april at høringsrunden i praksis var overflødig.

Hun fikk følgende spørsmål:

– Denne lovendringen var jo en sentral del av det dere ble enige om i regjeringsforhandlingene. Uavhengig av uttalelsene så gjennomfører dere lovendringen uansett?

Bollestad svarte da:

– Det er en avtale vi har, ja.

– Så da er denne høringsprosessen en skinnprosess?

– Nei, det er det ikke. Vi har fått inn uttalelser og skal gå gjennom dem. Men vi har ikke sett noen argumenter som gjør at vi har endret mening. I høringen har det vært noen aktører som har vært kritiske og andre som har gitt støtte.

– Men dere har allerede bestemt dere?

– Ja, det er en del av avtalen vår, ja.

Les også: – Dette handler ikke om selvbestemt abort. Det handler om å sortere vekk

Saken fortsetter under bildet.

Høyres helseminister Bent Høie. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix

Høie: – Politiske innspill

Heller ikke helseminister Bent Høie ga tegn til å ville lytte til innvendingene i høringsrunden i april.

På Dagsavisens spørsmål om han ville legge bort saken etter den kritiske høringsrunden, svarte Høie:

– Nei. Sånn er det ikke i andre høringer, heller. En høring er ingen avstemning om lovforslaget. Vi gjør høringsarbeidet for å innspill, og vi kommer til å ta hensyn til disse innspillene på helt vanlig vis.

– Så det spiller ingen rolle at mange kompetente miljøer er imot forslaget?

– Det er flere som har vært kritiske. Men jeg oppfatter ikke deres argumenter som medisinske, det er mer innspill av prinsipiell karakter. Det er politiske innspill. Og politikken er det Stortinget som bestemmer i Norge.

– Så oppsummert: Alt dette har vært en prosess for å få KrF inn i folden?

– Det er endring som er klok å gjøre, sa Høie.

Det holdes muntlig høring i saken i Stortinget 16. mai.

Les også: En av verdens fremste eksperter på fosterreduksjon sabler dned det norske fagmiljøet

 

Skjerper abortloven

* Statsminister Erna Solbergs lovnad om at KrF kunne forhandle om abortloven, bidro til at partiet valgte å gå inn i Solberg-regjeringen.

* I februar la helseminister Bent Høie (H) fram sitt lovforslag, som innebærer at såkalt fosterreduksjon ikke lenger skal være selvbestemt, men at kvinnene må møte i abortnemnd.

* I Norge utføres alle fosterreduksjoner ved St. Olavs hospital i Trondheim. Fra 2016 til 22. oktober 2018 ble det utført 38 fosterreduksjoner der.

* Den ene klinikken i Norge som utfører inngrepet, Senter for forstermedisin ved St. Olavs hospital i Trondheim, mener inngrepet er så komplisert at det bør gjøres etter uke 12 – altså etter at perioden for selvbestemt abort har utløpt.