Innenriks

Krisestemning

MIDTLIVSKRISE: Du står midt i livet. Er det en varslet krise?

En 50 år gammel mann i sportsbil, gjerne med en langt yngre kjæreste. Kanskje har han fikset litt på utseendet; fjernet noen rynker og lagt til litt hår. I kveld bærer det til byen sammen med 20-åringene. Alle kjenner klisjeen om midtlivskrisen. Den eksisterer i film, litteratur og på folkemunne. Men finnes den også i virkeligheten?

Krisestrid

Begrepet midtlivskrise ble introdusert av den canadiske psykoanalytikeren Elliot Jacques 1965. I dag kobles ordet som regel til psykiske plager på grunn av overgangen til siste halvdel av livet. Men det er ikke vitenskapelig enighet om akkurat hva en midtlivskrise innebærer, og hvorvidt eksistensielle kriser er mer utberedt i midten av livet enn ellers. Én kompliserende faktor for forskningen er at perioden personer har vokst opp i, kan påvirke hvor lykkelige de er - uavhengig av alder. En annen faktor er variasjonen i hva som forstås som tegn på en midtlivskrise.

- Det kan være vanskelig å forsone seg med det faktum at man har levd mer av livet enn det man har igjen. Noen vil heller klore seg fast til illusjonen om at man ikke skal bli eldre eller dø. Men mye tyder på at dette ikke er et utstrakt problem, sier førsteamanuensis Ole André Solbakken ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo.

Reelt nok

Midtlivskrisen er sikkert mer enn reell nok for dem som mener de opplever den. Med bakgrunn i flere studier antas dette å gjelde mellom 10 og 15 prosent. Til sammenligning har omtrent en tredel av befolkningen en psykiske lidelse i løpet av et år, viser tall fra Folkehelseinstituttet.

- Spørsmålet er om midtlivskrise er en epidemi som gjør 40-50-årsalderen til en mer deprimerende tid enn 20-30-årsalderen. Forekomsten av symptomer på depresjon er høyest i alderen 25-29 år, forteller psykolog Jan-Ole Hesselberg.

Han er kjent fra TV-programmene «Folkeopplysningen» og «Typisk deg» og driver bloggen Tankesmed. Hesselberg mener det er problematisk at midtlivskrisen ikke er klart definert. Resultatet er at mange ting tolkes som nettopp krise.

- Er du 50 år og deprimert? 45 år og barna flytter ut? 49 år og skiller deg? Midtlivskrise! Er du 50 år, i godt humør, mann og kjøper sportsbil, motorsykkel eller begynner med kiting? Ekstrem midtlivskrise!

Livsovergang

Mennesker generelt er mest sårbare ved store livsoverganger. Og det er mye som skjer midt i livet for både kvinner og menn. Mange mister foreldrene sine, mens barna flytter ut og skaper seg egne liv. Man er ikke lenger i topp fysisk forfatning og føler seg kanskje ikke så attraktiv som før.

Andre kritiske livsfaser er overgangen fra barn til ungdom, fra ungdom til voksen og fra arbeidende til pensjonist.

- I alle slike livsoverganger er vi sårbare for å utvikle problemer som påvirker hvordan vi er og oppfører oss. Det skjer mye nytt, og det kan oppleves som en trussel mot identiteten og selvbildet vårt, sier Solbakken.

Begrepet «midtlivskrise» antyder at tilstanden krever behandling, mener Hesselberg. Men livskvaliteten svinger stadig, det dukker opp nye utfordringer med alderen.

Flinke

- Vi mennesker er faktisk ganske flinke til å håndtere disse utfordringene. Jeg tror det kan gjøre stor skade å sykeliggjøre alle de normale reaksjonene folk har, sier han.

Ideen om den nærmest allmenne midtlivskrisen ser uansett ut til å holde seg godt, til tross for usikkerheten rundt innhold og omfang.

- Både unge og eldre tror at yngre mennesker er lykkeligere. Men når man spør dem hvor lykkelige de faktisk er her og nå, ser man et stikk motsatt bilde, sier Hesselberg.

Bedre råd

Han påpeker at mens nye problemer gir seg til kjenne midt i livet, er det også en del problemer man kan vinke farvel til på dette tidspunktet. Småbarnsperioden, som kan være strevsom for mange, er over. Og økonomien er ofte blitt romsligere på dette tidspunktet.

- Men det jo fryktelig deilig å kunne gjøre litt narr av 50-åringen som selger stasjonsvognen og kjøper seg en Harley-Davidson, sier Hesselberg. (NTB Tema)

Mer fra Dagsavisen