Innenriks

Kriminelle kan bli auto-avslørt

DATABASE: Bruk av moderne teknologi kan gjøre det vanskeligere for forbrytere å «forsvinne» i mengden. Politiet vil i framtida kunne bruke automatisk ansiktsgjenkjenning for å avsløre etterlyste kriminelle.

- Selv om vår viktigste og mest brukte id-metode fortsatt er bruk av fingeravtrykk, en identifiseringsmetode som er 100 år, så kommer det nå systemer som kan gjøre det lettere å automatisk identifisere personer ved blant annet bruk av ansiktsgjenkjenning. Men også stemmegjenkjenning og elektronisk signatur er metoder som vil kunne gi oss nye muligheter til å automatisk identifisere eller verifisere id-signalement i databaser, sier politioverbetjent Rune Moen i Kripos til Dagsavisen.

169.000 kriminelle lagret

Politidirektoratet har gitt Kripos i oppdrag å være et nasjonalt kompetansesenter for bruk av biometri, og Moen understreker at Kripos nå er på kartleggingsstadiet for å finne hvilke muligheter som kan tas i bruk av politiet i framtida.

Moderne IT-teknologi åpner for bruk av nye politimetoder både innen etterforskning og ettersøkning. Totalt 169.000 kriminelle ligger lagret med personfoto i politiets fotoregister. I framtida kan disse bildene bli gjort tilgjengelig for automatisk ansiktsgjenkjenning. Fotoregisteret er også tilknyttet elektroniske databaser som fingeravtrykksregisteret og et register med signalementsdata.

- Kripos sin jobb er å kartlegge hva som i første omgang fins av teknologiske muligheter med ny teknologi, deretter må dette reguleres gjennom lover og forskrifter, sier Moen.

Bildene av de 169.000 kriminelle må først gå gjennom en kodingsprosess hvor det tas utgangspunkt i opplysninger fra en rekke punkter i ansiktet, som kinnbein, øyeavstand og nesestørrelse.

- Når kodingen er ferdig vil personene kunne identifiseres dersom de passerer et kamera til bruk i automatisk ansiktsgjenkjenning. Endringer som skjegg eller aldring skal i utgangspunktet ikke kunne lure systemet, men dette fordrer at personen finnes igjen i politiets registre, sier Moen.

Grensekontroll

Internasjonalt politisamarbeid ved blant annet tilgang til biometri-databaser vil også gjøre det vanskeligere for kriminelle å slippe unna ved å reise til et annet land etter å ha begått en forbrytelse i Norge. En mulighet til automatisk avsløring av kriminelle på rømmen kan nemlig være å bruke automatisk ansiktsgjenkjenning i forbindelse med inn- og utreiser av landet.

- Man kan i første rekke tenke seg dette brukt i grensekontroll, men det vil også være mulig å bruke andre steder i samfunnet. Det kan for eksempel være å sikre seg at det er riktig person som stiller til avhør, at det er riktig mann eller kvinne som møter i retten, og lignende. Bruken av dette vil være innenfor strenge regimer og må undergis vurderinger på forhånd som ivaretar hensyn til personvern, sier Moen.

Når alle bildene av de registrerte kriminelle er ferdig kodet, vil det i teorien gå an å sette opp kameraer på steder hvor mange mennesker passerer, og få «treff» dersom en ettersøkt kriminell blir avbildet. I et slikt system vil politiets operasjonssentral få varsel, og automatisk få opp alle opplysninger om den etterlyste personen som er avslørt av systemet.

Fingerskanning

I politiets fingeravtrykksregister har de registrerte avgitt avtrykk av alle fingre og avtrykk av håndflate, da håndflateavtrykk også kan bidra til identifisering. Når en person skal identifiseres, gjøres det ved at fire fingre plasseres på politiets skanner. Dersom personen er registrert i databasen, dukker bilde og informasjon om vedkommende opp i løpet av sekunder. Også bruk av såkalt iris-skanner kan bli aktuelt i framtida.

- Men dette ligger nok lenger fram i tid. I første rekke skal vi nå innhente informasjon om alle muligheter som finnes og hvilket utstyr som er tilgjengelig. Det er viktig å ha samme utstyr som de vi samarbeider med, for dette er et område hvor utviklingen går raskt, og hvor det er viktig å være oppdatert for å kunne innføre kontrollsystemer som gir effektivitet i identifiseringsarbeidet, sier Moen.

tore.letvik@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen