MDGs Rasmus Hansson.

Krever svar om Norge i Syria

Regjeringen bør svare på om norske spesialsoldater har krysset grensen til Syria, sier Rasmus Hansson (MDG) og Liv Signe Navarsete (Sp).

 

– Ingen tjener på at det henger usikkerhet i lufta om norske soldater har krysset grensen til Syria eller ikke. Dette er i nasjonens interesse å få vite. Norsk deltakelse i krig er et så viktig prinsipielt spørsmål at det bør regjeringen kunne gi et klart svar på, sier Rasmus Hansson (MDG) i Stortingets utvidede utenriks- og forsvarskomité til Dagsavisen.

20. mai meldte det syriske mediet AMN, som skal være vennlig innstilt overfor Assad-regimet, at norske spesialsoldater befant seg i al Tanf i Syria, nær grensen til Jordan og Irak. Soldatene inngår som Norges bidrag i den USA-ledede koalisjonen mot IS.

Les også: Frykter at norske soldater kan bli innblandet i krigsforbrytelser i Syria

Sjakkmatt

Hansson får støtte av Liv Signe Navarsete (Sp) i ønsket om svar fra regjeringen.

– Vi i utenrikskomiteen er spilt sjakkmatt av regjeringen i ønsket om mer informasjon om hva de norske styrkene gjør i koalisjonen mot IS, sier hun.

Regjeringen må informere den utvidede utenriks- og forsvarskomiteen grundig om hva som har skjedd, krever Hansson.

– Denne situasjonen, der Norge har ett og et halvt bein i Syria, er ekstremt uoversiktlig, sier han.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Handler om demokrati

Geir Ulfstein, professor ved institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo, mener Forsvarsdepartementet bør bekrefte hvorvidt norske soldater opererer inne i Syria.

– Dette handler om demokratiske spilleregler. En mulig tilstedeværelse av norske soldater inne i Syria burde vært behandlet i et åpent storting. Dette har, så vidt jeg kjenner til, kun blitt tatt opp i en lukket utenrikskomité, sier Ulfstein til Dagsavisen.

I fjor åpnet regjeringen for at norske soldater skulle kunne gi støtte til allierte gjennom å «trene, rådgi og gi operativ støtte fra syrisk territorium». Det folkerettslige grunnlaget for at soldatene kan krysse grensen til Syria, er omstridt.

– Det er av demokratisk interesse for norske innbyggere om Norge har støtte i folkeretten for det norske soldater er involvert i, sier Ulfstein.

Det er MDGs Hansson enig i.

– Norsk krigsdeltakelse bør behandles av Stortinget. Den utvidede utenriks- og forsvarskomiteen, som får en viss informasjon om dette, er kun et konsultativt og ikke vedtaksført organ, sier han.

Navarsete mener norske styrkers mulige tilstedeværelse inne i Syria burde være gjenstand for åpen debatt og redegjørelse i Stortinget.

– Deltar i krig?

– Søreide lovet mer reell åpenhet da hun begynte som forsvarsminister. Det har vi dessverre sett lite til. Jeg håper regjeringen har bedre oversikt i Syria enn det de er villig til å dele med oss i komiteen. Men en kan jo frykte at de ikke har så mye mer oversikt, sier hun.

Sp-politikeren viser til at alliansene i Syria er uoversiktlig.

– Vi blir fortalt at våre soldater ikke fysisk deltar i krigen. Men når vi ikke får svar på hvilke soldater vi trener, blir det så man fort kan spørre seg om det kanskje er det vi gjør likevel. Alt vi får vite, er at vi trener syriske styrker. Men disse kan også bytte side, og neste dag kan de være våre fiender, sier Navarsete.

– Er det ikke viktig at Norge deltar i å bekjempe IS?

– Hvis det er det vi gjør. Her har utenrikskomiteen ikke fått nok informasjon til å gi et svar på om det er det vi faktisk gjør, sier Navarsete.

Forsvarsministeren sier at de ikke kan gi ytterligere opplysninger om soldatene.

– Av hensyn til sikkerheten til egne styrker, og i tråd med koalisjonens mediepolicy gir vi ikke detaljer forbundet med operasjonen, eller annen informasjon av operativ karakter», skriver hun i en e-post til Dagsavisen.

– Norske soldaters identitet må beskyttes, men Stortinget må få skikkelig informasjon om hva Norge potensielt er involvert igjennom denne utvidede deltakelsen i koalisjonen mot IS, sier Hansson.

Les også: Refser Syria-avgjørelse

– Farlig situasjon

Han viser til at det var faren for at norske styrker skulle bli engasjert på syrisk territorium som gjorde at partiet sa nei til Norges trening av styrker i Jordan.

– Nå hevdes det at dette har skjedd, og det skaper i så fall en farlig og folkerettslig uklar situasjon, sier Hansson.

Petter N. Eide, stortingskandidat for SV, mener norske soldater kan stå i fare for å ta sivile liv.

– Jeg frykter at de kan angripe sivile mål uten at det er soldatenes intensjon ved at de får ordre fra den USA-ledede koalisjonen. Norske soldater er plassert utenfor norske myndigheters kontroll. I den andre enden av kommandolinjen som norske soldater må forholde seg til, befinner Donald Trump seg, sier Eide.

Navarsete mener den manglende åpenheten minner om debattene om norsk militær deltakelse i Irak og Libya. Også der gikk Norge «inn bakveien», hevder Navarsete.

– Rundt Norges militære deltakelse i Afghanistan var det tross alt en annen debatt, der vi også hadde forpliktelser overfor NATO som vi selvsagt skal overholde, sier hun.

Trump, samt NATOs involvering i koalisjonen forrige uke, gjør at Norge må ta økt eget ansvar for deltakelsen i kampen mot IS, mener Hansson.

– USA, vår nærmeste allierte, har en president som ingen lenger vet hvor vi har. NATOs involvering kan innebære at våre motstandere i Syria i økende grad ser motstanden mot koalisjonen som en kamp mot Vesten. Det kan endre holdningene til soldatene, og føre til at gruppene Norge støtter, endrer holdninger, sier Hansson.

Les også: Langer ut mot Syria-hemmelighold

 

– Fare for folkerettsbrudd

Det er flere fallgruver for norske soldater, sier folkerettsekspert.

Geir Ulfstein, professor ved juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo, framhever to fallgruver som skaper risiko for at Norge bryter folkeretten dersom norske soldater skulle være til stede på syrisk territorium.
Regjeringens jurister har forankret muligheten for at norske soldater kan gå inn på syrisk territorium i retten til kollektivt selvforsvar, ifølge FN-paktens artikkel 51.

– Norge kan kun være til stede i Syria i form av kollektivt selvforsvar for Irak, og ved at IS utgjør en trussel mot Iraks sikkerhet fra syrisk territorium. Det innebærer at vi ikke kan støtte syriske opprørere mot Assad-regimet eller bidra til å bekjempe Assad-regimet på andre måter, sier Ulfstein.

Den andre fallgruven, er hvorvidt norske soldater og de gruppene Norge støtter overholder folkerettslige prinsipper, som å skille mellom sivile og militære mål ved angrep, når de forholder seg til kommandolinjen til den USA-ledede operasjonen «Inherent Resolve».

 

– Viser størst mulig åpenhet

Regjeringen har vært tydelige om at norske soldater kan gå inn i Syria, sier forsvarsministeren.

– Regjeringen har tatt til orde for størst mulig åpenhet og debatt om norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk, skriver forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide (H) i en e-post til Dagsavisen om kritikken fra opposisjonen om manglende informasjon om hva Norge gjør i kampen mot IS.

– Tydelige

– Opposisjonspolitikere mener de ikke får nok informasjon?

– Stortinget har fått utdypende informasjon om det norske styrkebidraget, også om rammene for bidraget og de folkerettslige aspektene, skriver ministeren.

Hun viser til at Stortinget ble konsultert om at norske styrker kunne gå inn på syrisk territorium i fjor.

– Det har regjeringen vært helt tydelige på, og det har også vært del av redegjørelser og debatt i åpent storting, skriver hun, og viser til at sikkerhetsgradert informasjon, som ikke kan diskuteres i media, tas gjennom Stortingets organer for dette formålet.

– Skal følge folkeretten

– Hvordan kan vi vite om norske soldater opptrer i tråd med folkeretten dersom det ikke avklares hvorvidt soldatene er inne på syrisk territorium?

– Norske styrker skal alltid opptre i henhold til folkeretten uavhengig av hvor de oppholder seg. Det er fastlagte prosedyrer for å følge opp dette, skriver forsvarsministeren.

– Stortinget informeres jevnlig om utviklingen for norske bidrag til internasjonale operasjoner. Dette gjelder også vårt bidrag som er stasjonert i Jordan.

Støtter «sunni-grupper»

– Den folkerettslige begrunnelsen som åpner for norsk tilstedeværelse i Syria kritiseres?

– Det norske militære bidraget er trygt folkerettslig forankret, skriver forsvarsministeren, og viser til at den folkerettslige vurderingen er uendret siden Norge besluttet å bidra til operasjonen mot IS, «Inherent Resolve».

Norge bidrar med om lag 50 personell til trening, rådgivning og støtte til «lokale syriske, sunniarabiske grupper» sin kamp mot IS, ifølge ministeren.

– Det er en forutsetning at deres kamp er rettet mot ISIL, og ikke regimet eller dets støttespillere. Bidraget har mandat til å operere på syrisk territorium når operasjonskonseptet krever dette, skriver forsvarsministeren.