Hver måned i tiden framover ønsker helseminister Bent Høie (H) å bli sjef for stadig færre i den sentrale helseforvaltningen. Tillitsvalgte oppfatter dette som om det haster for regjeringen å få til en slanking av antallet ansatte fram mot høstens stortingsvalg.

Krever raske kutt

Regjeringen har det travelt med å fjerne ansatte i Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet. Hver måned skal de bli færre.

 

Både Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet har fått klar beskjed fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) om dette, opplyser tillitsvalgte i Norsk Tjenestemannslag (NTL) til Dagsavisen.

– Vi skal rapportere månedlig til HOD, slik at de kan forsikre seg om antallet hoder går ned hver måned, forteller Marc Gayorfar, leder for NTL i Folkehelseinstituttet.

Les også: - Store kutt i Helsedirektoratet kan føre til mer kronisk sykdom

– Antallet som gjelder

Erlend Bø, leder i NTL i Helsedirektoratet, bekrefter at det samme gjelder for Helsedirektoratet.

– Det skal rapporteres til departementet hver måned på antallet årsverk. Ordren er at vi skal bli signifikant færre i løpet av året, forteller Bø.

Dagsavisen skrev sist uke at Helsedirektoratet må redusere med 110 årsverk og Folkehelseinstituttet med 200 årsverk, på grunn av regjeringens kutt i bevilgningene og ønsker om effektivisering og avbyråkratisering.

Helsedirektoratet har nå om lag 635 årsverk mens Folkehelseinstituttet har rundt 950.

– Det er ned fra 1.350 i Folkehelseinstituttet for bare litt over ett år siden, på grunn av ny konsernmodell, overføring av rettsmedisinske fag til Oslo universitetssykehus og naturlig avgang, påpeker Gayorfar.

Både han og Bø reagerer på regjeringens hastverk med å krympe antallet ansatte.

– Det virker nesten som om alt annet er mindre viktig, som hvor man kutter og hvordan man kutter, sier Gayorfar.

– Det er ingenting som tyder på at de bryr seg om det er en leder som slutter eller en medarbeider med halvparten så mye i lønn. Det er antallet som gjelder, tilføyer han.

– Vi kan ikke se at vi har fått færre oppgaver. Sånn som vi ser det, er det eneste målet at vi skal bli færre, sier Bø.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Naturlig avgang

På grunn av regjeringens hastverk frykter de nå at mange kolleger kan bli oppsagt i ukene framover, med de negative konsekvensene det kan få for både den enkelte, arbeidsledighetsstatistikken og staten i form av tapte skatteinntekter og økte utgifter til blant annet dagpenger.

– Er det praktisk mulig å bli færre ansatte hver eneste måned?

– De fleste hos oss er fast ansatte med seks måneders oppsigelsestid, så det kan ta tid før oppsigelser får effekt, svarer Gayorfar.

– Det burde ha vært mulig å løse dette på en annen måte, hvis regjeringens ønskede nedbemanning kunne ha skjedd litt over tid, sier Bø.

Han viser til at det ble 41 færre årsverk ved Helsedirektoratet i fjor gjennom naturlig avgang.

– Vi ved Folkehelseinstituttet har nedbemannet med 60 årsverk gjennom naturlig avgang det siste året, og det er fullt mulig å nedbemanne i samme takt, over en periode på tre år, følger Gayorfar opp.

– Blir det krig mellom alle for å beholde jobben nå?

– Folk hos oss har ikke begynt å hakke på hverandre, men det er klart at stemningen fort kan forverres, svarer Gayorfar.

Les også: Må kutte hver femte ansatte

– Dårligere og dyrere

De to tillitsvalgte mener videre at regjeringens hastverk allerede er blitt lastverk med tanke på de oppgavene Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet er satt til å utføre.

– Tjenester knyttet til IT, anskaffelser og lønn/regnskap har blitt flyttet fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet til Norsk Helsenett SF. Dette gir færre hoder hos oss, men også økte kostnader, fordi vi må kjøpe tjenester tilbake. I tillegg går endringene ut over effektiviteten til resten av organisasjonen, sier Bø.

– Med den nye konsernmodellen opplever vi at tjenestene blir dårligere, mer tungrodde og dyrere, supplerer Gayorfar.

Les også: Høie lover bedre helse