Krever mer utetid og lek for barna i 1. klasse

Nå får Senterpartiet med seg stortingsflertallet på å evaluere seksårsreformen.

Innenriks

 

Av Aslak Bodahl, ANB

Sp ønsker ikke at de minste elevene skal ha lange dager bak en pult i klasserommet. Både SV, Ap og KrF sier seg enige. KrF har nesten samtidig levert et tilsvarende reformforslag.

– Det som skulle være en myk overgang fra lek og moro i barnehagen til seksåringenes første skoleår, har blitt en tøffere læringsarena med lange dager bak en pult i klasserommet. Det fokuseres for mye på basisfag og for lite på praktisk læring, sier stortingsrepresentant Marit K. Strand (Sp) til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Fikk du med deg denne?: Skole for seksåringene har hatt null effekt

Større handlefrihet

Noe av bakgrunnen for Sps forslag er bekymringsmeldinger fra helsepersonell i kommunene. Skolelever sliter psykisk og opplever et stress og press som blir tyngre å bære.

– Vi støtter intensjonen med seksårsreformen, men det som skulle være en reform på de yngste elevenes premisser, har underveis blitt til noe ganske annet, mener Strand.

I 1997 ble skolealderen senket fra syv til seks år. Kullet med seksåringer som begynte på skolen i fjor høst, var dermed det tjuende i rekken siden oppstarten. Seksårsreformen var en del av «Reform 97».

Det bekymrer Sp at det settes av mindre utetid og for lite frilek for seksåringene på skolen. Strand sier at det ikke er aktuelt å heve alderen for skolestart, men at «vi plikter å legge til rette for at skolen kan ivareta behovene til de yngste elevene på en bedre måte enn i dag».

– Lærerne må få større handlefrihet til å legge opp undervisningen. Nå blir den for teoritung. Det begrenser både lærerne og utbyttet for de yngste skoleelevene, sier hun.

Les også: «Du skal begynne på skolen nå. Du gleder deg. Mens jeg får vondt i magen.»

Stort teoripress

Forslaget fra Sp om å evaluere seksårsreformen underbygges av undersøkelser fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og OECDs skoleundersøkelse Pisa.

Begge viser at reformen har hatt liten effekt på elevenes læringsutbytte. Signaler fra lærere og andre fagpersoner tilsier også at tidligere skolestart og en målstyring av skolen skjer på bekostning av spesielt de yngste elevene.

– I stedet for å utvikle læringen fra seksåringenes ståsted, utsettes de for et stort teoripress. De trenger også å lære gjennom lek og andre former for skole enn bare klasseromsundervisning, påpeker Sp-politikeren.

– Vi ønsker å bygge en god grunnmur for alle, og de yngste elevene må finne mestring og motivasjon. Nå er det for mange som faller av og ikke henger med, mener Marit K. Strand.

Praktisk skolehverdag

For SV er det viktig å ivareta hele eleven og sørge for tilpasset skoleopplæring til alle.

– Leken og barndommens egenverdi skal ivaretas i skolen. Nå har vi fått en teori- og ensrettet skoledag med krav og et jag etter resultater. Det overskygger skolehverdagen også for våre yngste barn på 1.-4. trinn, sier stortingsrepresentant Mona Lill Fagerås (SV).

Det er god grunn til å se på seksårsreformen og hvordan «Reform 97» har fungert for 6-åringene i skolen, mener Ap.

– Vi er opptatt av en mer praktisk og skapende skole. Det betyr at de yngste skal ha en praktisk skolehverdag med rom for læring gjennom lek og der undervisningen er tilpasset alderen. Da trengs det en skikkelig evaluering, sier skolepolitisk talsperson Martin Henriksen.

Han regner med at regjeringspartiene ser hvilken vei vinden blåser i Stortinget og støtter forslaget om en evaluering.

– Det som for litt over 20 år siden ble introdusert som en måte å integrere barnehagen i skolen på, er blitt til noe helt annet. Derfor er det viktig at vi nå får en gjennomgang, sier KrFs Hans Fredrik Grøvan, som mener seksåringene er bedre tjent med mer pedagogiske metoder som lek og andre læremåter enn å bli introdusert for skolepedagogikk fra dag én.

KrF ønsker en mer ekstern evaluering enn Sp, og vil gjerne trekke veksler på fagfolk som har jobbet med disse spørsmålene.

Les også:– Seksåringene er glemt og forsømt

Ja til mer kunnskap

Høyres Kent Gudmundsen vil gjerne ha mer kunnskap om hva som kan bringe skolen i riktig retning, men sier samtidig at «vi må passe oss for å sette i gang arbeid om kunnskap som vi allerede har».

– Vi er også for mer frilek og utetid. Det er derfor vi også har startet tidenes slankekur av skolefagene med fagfornyelsen. Det skal bli mindre overfladisk læring i skolen. Hverdagen skal i større grad bli praktisk rettet og ta høyde for elevenes mangfold, sier Gudmundsen til ANB.

– Alle har ulike forutsetninger, evner og måter å lære basiskunnskaper på tidlig i skoleløpet. Tidlig innsats og tilpasset undervisning, og det at vi ser alle barna, er avgjørende for at barn og ungdom skal fullføre grunnopplæringen på en god måte, poengterer Høyre-politikeren.

(ANB)