Både de som stemmer Ap, SV, KrF, Venstre og Miljøpartiet De Grønne oppfatter nå klimaendringene som Norges største utfordring. Ekstremvær, slik som «Ole», som traff Nord-Norge i februar, har bidratt til den økte uroen, mener TNS Gallup. FOTO: MARIUS HELGE LARSEN/NTB SCANPIX

Krever klimahandling nå

Aldri før har nordmenn vært så opptatt av klimaendringene som nå. Men i stedet for å gjøre noe selv, overlater vi jobben til politikere vi ikke stoler på.

Dette paradokset framkommer i den åttende utgaven av den landsomfattende undersøkelsen TNS Gallups Klimabarometer, som legges fram i dag.

Nest største utfordring

Siden 2010 har klimaendringer ligget stabilt på sjetteplass på listen over det nordmenn oppfatter som de største utfordringene Norge står overfor. I årets undersøkelse har klimaendringene rykket opp til andreplass, like bak innvandring og integrering, med henholdsvis 34 og 38 prosent oppslutning.

– Dette kan trolig forklares med værsituasjonen det siste året. Meteorologisk institutt har varslet ekstremvær seks ganger, dobbelt så mange som forrige år. Vi hadde også ekstremvær da undersøkelsen ble gjennomført, og da blåste det godt rundt hushjørnene til respondenter over hele landet, forteller avdelingsleder Eva Fosby Livgard i TNS Gallup.

Terningkast tre

Samtidig er det slik at stadig færre av oss oppfatter Norge som et foregangsland i klimaspørsmål. Mens 42 prosent var av den oppfatning i 2009, da landet hadde en rødgrønn regjering, er det nå bare 32 prosent som mener det samme.

Dette gjenspeiles også i manglende tiltro til norske politikere. Fortsatt er det halvparten av befolkningen, 51 prosent av oss, som synes at politikerne gjør altfor lite for å begrense utslippene av klimagasser. Til tross for mange fagre løfter de seneste årene, har andelen som mistror politikerne bare gått ned med 5 prosent siden 2009.

Etter halvannet år ved makten får regjeringen terningkast tre for sin klimainnsats.

– Det er eksakt samme terningkast som de rødgrønne fikk etter åtte år ved makten. Dette viser at det er høye forventninger til regjeringen når det gjelder klima, uansett hvem som sitter ved makten, konstaterer Livgard.

– Men det er også verdt å merke seg at den rødgrønne regjeringen fikk bedre tilbakemeldinger fra egne velgere enn hva dagens blå regjering får fra sine velgere, tilføyer hun.

Dette kommer blant annet til uttrykk ved at de som stemmer Ap i gjennomsnitt gir den forrige regjeringen terningkast fire, mens de som stemmer Høyre gir den nåværende regjeringen i gjennomsnitt terningkast 3,6.

Oljemisnøye

I går kom nye tall som viste at klimagassutslippene fra olje- og gassnæringen økte i fjor, selv uten at nye felt ble satt i produksjon. Økningen var på 4 prosent.

Noe av det folk er misfornøyde med, er nettopp politikernes fortsatte satsing på oljeindustrien. I dag er det slik at staten betaler om lag 80 prosent av utgiftene ved all oljeleting på norsk sokkel. Bare hver femte nordmann, 19 prosent av oss, er enige i en slik prioritering.

Hele 55 prosent mener disse milliardene heller bør brukes til nasjonale klimakutt og grønn omstilling.

Slapp egeninnsats

Ettersom sekserne uteblir når politikerne bedømmes for sin klimainnsats, skulle man kanskje tro at mange av oss selv trår til for klimaet. Slik er det dessverre ikke.

– Folk flest sier de vil redusere egen klimabelastning, men når det kommer til konkret handling velger de tiltak som ikke griper så hardt inn i egne liv og egen komfort, opplyser Livgard.

– Det de fleste svarer, når de blir spurt hva de har gjort for klimaet, er at de er blitt flinkere til å kildesortere. Men for mange er jo det uansett et pålegg. Vesentlig færre sier at de har redusert antallet flyreiser eller begynt å sykle, utdyper hun.

Utslippene fra luftfarten vokste med hele 10 prosent fra 2013 til 2014, viser tallene Miljødirektoratet offentliggjorde i går.

Prioriterer jobber

De vanligste klimatiltakene i norske husholdninger er ifølge årets klimabarometer: Mer kildesortering (82 prosent), redusert personlig forbruk (46 prosent) og lavere innetemperatur (43 prosent). I den andre enden av skalaen finner vi sykling (1 prosent), kjøp av CO2-kvoter (2 prosent) og «har ikke gjort noe» (2 prosent).

Det at klimaengasjementet kanskje ikke stikker så dypt hos mange, kommer også til uttrykk når klima blir stilt opp mot arbeidsplasser. Nær halvparten av oss, 46 prosent av befolkningen, er enig i at det er viktigere å opprettholde norske industriarbeidsplasser enn å redusere de nasjonale utslippene av klimagasser.

– Hvordan bør politikerne forholde seg til en befolkning som sier den ønsker klimatiltak, uten å gjøre stort selv?

– Befolkningens forventninger øker. Politikerne bør svare med å gå foran og vise at klima er viktig og noe de ønsker å prioritere, svarer Livgard.