Krangler så busta fyker om arv

– At mange krangler om arv, er ikke overraskende. Det er mer arv å krangle om nå enn tidligere. Grunnen til at vi ikke tror våre barn vil krangle, er vel fordi vi alltid tror godt om våre egne barn, sier førsteamanuensis John Asland ved Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo (UiO) til Dagsavisen.

En av fem over 25 år - om lag 700.000 nordmenn - har opplevd konflikt ved arveoppgjør. Men selv om mange av oss har vært i arvestrid, er tiltroen til egne barn stor. Ni av ti mener nemlig egne barn vil oppleve et friksjonsfritt arveoppgjør.

Muntlige avtaler

Nordmenns forhold til arv kommer fram i en ny undersøkelse utført av Opinion Perduco for HELP Forsikring. Undersøkelsen viser at det finnes tusenvis av muntlige avtaler om arv i Norge. Kun 10 prosent av de spurte har skrevet testamente, mens 21 prosent oppgir at det finnes andre skriftlige eller muntlige avtaler.

– De fleste av disse avtalene er nok ugyldige ved arveoppgjør. Slike avtaler gir derfor grobunn for konflikt. Bestemmelser som sier noe om hva som skal skje med det vi etterlater oss etter vår død, må gjøres i testaments form for å være gyldige, sier advokat Birgitte Schjøtt Christensen i HELP Forsikring til Dagsavisen.

Arveloven utpeker arvinger ut ifra avdødes sivile status; om vedkommende er gift eller har samboer med felles barn, om avdøde har barn og hvem som er slektninger.

– Loven er oppbygd for at den skal treffe hva folk flest vil, forklarer Asland ved UiO.

Men hvis arvelovens bestemmelser om hvem som får arv ikke passer en, må det opprettes testament. En ugift og barnløs kan selv bestemme hva en vil gjøre med arven. Men friheten i testamentet begrenses om en har barn, og ytterligere om en har ektefelle eller samboer med felles barn.

Blir grådige

Undersøkelsen viser også at flere kvinner enn menn har opplevd konflikt ved arveoppgjør. Evelyn (62) og datteren Christine (38) har så vidt begynt å planlegge julehandelen. Evelyn har to døtre, men tror ikke søstrene kommer til å krangle om arven.

– Nei, jeg håper da i hvert fall ikke det, sier hun og ser på Christine. Evelyn har foreløpig ikke skrevet testamente.

– Men jeg har jo begynt å tenke litt mer på dette med arv, vedgår hun.

– Selv om mange selv har kranglet om arv, tror ni av ti at barna ikke kommer til å oppleve konflikt ved arveoppgjør. Hva tror dere er årsaken til det?

– Foreldre tror ikke dårlig om barna sine. Men det er jo trist når det blir konflikter. Penger gjør vel folk grådige - det sies jo at penger er roten til alt ondt, sier Christine.

Verdiene vi arver har økt jevnt de siste årene. I 2000 var gjennomsnittsarven på 560.000 kroner, mens den i dag er på hele 1,5 millioner, viser tall fra SSB. Av dem som oppga at de ikke hadde skrevet testamente, svarte to av tre at loven ikke gir ønsket fordeling av arven.

– Det tyder på at mange har et ubevisst forhold til det de etterlater seg, selv om gjennomsnittsarven har økt de siste årene, sier Schjøtt Christensen.

HELP Forsikring holder i dag «arverettsdugnad», og tilbyr gratis juridisk rådgivning hele dagen.

– Vanlige folk har ikke så stor kunnskap om arverett. Det er noe man ikke setter seg inn i før man får behov for det, eller tror man får behov for det. Og da er det ofte for sent, understreker førsteamanuensis Asland.

Mange vet ikke om de kommer til å arve partneren sin, om hun eller han dør.

– Samboere uten felles barn har ingen lovbestemt arverett etter hverandre, forteller Schjøtt Christensen.

De med felles barn arver inntil fire ganger grunnbeløpet, for tida 328.000 kroner. - Det er ikke så mye, så samboere bør alltid vurdere om de skal tilgodese hverandre ved testamentet, sier Schjøtt Christensen.

– Snakk sammen

– Å opprette testamente med hjelp fra advokat vil kunne bidra til å unngå konflikter. Men også slike testamenter kan føre til konflikt, sier Asland ved UiO.

– Så hvordan skal man unngå konflikt?

– Hele familien må sette seg ned i god tid og snakke sammen. Alle må få komme med sine synspunkt, og så kan man oppsøke en advokat. En advokat vil da kunne si hva som er den enkeltes rettigheter, og da kan familien finne ut om de er fornøyd med det loven gir, eller om de vil ha en annen ordning, sier John Asland.

---

Fakta:

Mens du lever

• Lag en oversikt over hva du eier og hvilken gjeld du etterlater deg. Finn ut av hvem som arver deg og med hvilken arveandel. Hvis du ønsker en annen fordeling må du opprette testamente. Uansett bør du informere dine nærmeste om alle barna du har.
• Er du samboer? Skriv samboeravtale. Samboere bør også vurdere å skrive testamente. Det er kun samboere som har/har hatt/venter felles barn som tar arv etter hverandre. Arveretten er da begrenset til 4G = kr 328.000.
• Ta høyde for at kjærligheten kan ta slutt, og finn ut av hvordan formuen skal deles ved samlivsbrudd. Delingen mellom samboere gjøres forutsigbar med en samboeravtale. Gifte par bør vurdere å opprette en ektepakt. Slik får du klarhet i hva den gjenlevende vil sitte igjen med og hva som går inn i dødsboet etter førsteavdøde.
• Ikke ta fatt på testamentskrivingen og nedtegningen av ektepakter på egen hånd. Overlat arbeidet til en advokat. Dine feil kan nemlig få store, uheldige konsekvenser. Når arbeidet er gjort, husk å informere dine nærmeste slik at de rundt deg vet hva de kan forvente. Urealistisk ønsketenkning er også en rot til konflikt.

Når noen dør

• Når et nært familiemedlem dør, må du levere eventuelle testamenter inn til tingretten straks. Oppdager du feil ved testamentet, må du melde kravet inn via tingretten. Ikke ta over boet til privat skifte uten å være bombesikker på avdødes gjeld. Arvingene blir ansvarlige for all gjeld, selv om boet er i minus. Det er heller ikke gitt at det lønner seg for gjenlevende ektefelle å overta boet i uskifte. Spør tingretten eller advokat om råd.
• Ikke overta boet i uskifte uten etter grundig overveielse. Søk veiledning i tingretten eller ved advokat.
• Hvis det er umulig for arvingene å samarbeide, kan det være greit med offentlig skifte. Det koster mer, men da oppnevner tingretten en advokat som bostyrer, som får i oppgave å forvalte boet og fordele dette på arvingene. Ofte klarer bostyrer å løse opp i flokene.
• Kilde: HELP Forsikring

---