Kraftige kutt i godstogene

CargoNet, som er Norges største transportør av gods på jernbane, kutter hardt i både rutetilbudet og antallet ansatte.

Innenriks

 

Av Jens Marius Sæther og Tor Sandberg

Kuttene innebærer at om lag 50 av 440 årsverk forsvinner og et dårligere rutetilbud for gods på både Sørlandsbanen, Dovrebanen, Bergensbanen og Nordlandsbanen.

Det kan få store konsekvenser for klimautslippene, miljøet og trafikksikkerheten. I fjor avlastet CargoNet norske veier for cirka 177.000 lange trailerturer, noe som tilsvarer om lag 700 trailere hver dag, ifølge CargoNets egne beregninger.

Kuttene behøver på ingen måte å bety slutten på CargoNets problemer.

– Vi er bekymret for at togets konkurransekraft mot vei forringes i årene framover, sier Erik Røhne, administrerende direktør i CargoNet.

Holger Schlaupitz, styreleder i Jernbanealliansen, deler denne bekymringen.

– Veinettet bygges ut i høyt tempo, noe som gjør det enda mer lønnsomt å frakte gods på lastebil. Hvis ikke trenden snus, kommer vi ikke til å ha gods på bane i framtiden, advarer han.

Les også: Drastiske kutt i godstrafikken på jernbane

Varslet krise

Røhne varslet de ansatte i CargoNet om grepene som nå tas, bare en halv time etter at Ketil Solvik-Olsen (Frp) overrakte nøkkelen til Samferdselsdepartementet til partifellen Jon Georg Dale på fredag.

Dermed får Dale umiddelbart noe å bryne seg på som ny samferdselsminister.

Den nye samferdselsministeren, Jon Georg Dale (Frp), blir umiddelbart satt på prøve. Foto: Siri Øverland Eriksen

Problemene som CargoNet nå opplever, er på mange måter en varslet krise.

– Det har over tid vært krevende å drive godstrafikk på jernbane lønnsomt og effektivt, sier Røhne.

– Vårt tilbud påvirkes også av infrastrukturen, med både planlagte og ikke planlagte avvik, noe som igjen påvirker våre leveranser og kundenes tillit til at vi kan levere et godt tilbud, tilføyer han.

At dette ikke bare er noe som gjelder CargoNet, slo Riksrevisjonen fast i en knusende rapport i februar. Her konstateres blant annet følgende:

* Målet om å overføre godstransport over lange avstander fra vei til sjø og jernbane, er ikke fulgt opp med aktiv styring og effektive tiltak.

* Veitransporten har økt i volum og styrket sin samlede konkurranseevne i pris, tid og fleksibilitet.

* Norge er forpliktet til å redusere utslipp av klimagasser, likevel øker CO2-utslippene fra veitransporten.

– Det er uttalt i mange festtaler at man skal overføre mer gods fra vei til bane, men det er det motsatte som skjer, konstaterer også Eirik Larsson, nestleder i Norsk Lokomotivmannsforbund.

Les også: – Ingen kan gå foran og kjøpe og bruke hydrogenbiler uten fyllestasjoner

Mindre punktlige

Punktlighetstall fra Jernbanedirektoratet underbygger at alt på langt nær er som det skal være. Så langt i år har bare 70,3 prosent av godstogene (malmtogene unntatt), vært i rute, mot 80,2 prosent i fjor. For godstog med avgang fra Alnabru, har 75,5 prosent vært i rute, mot 86,1 prosent i fjor.

7. mai varslet daværende samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen at en arbeidsgruppe skulle vurdere muligheten for «en midlertidig ordning som kan bidra til å opprettholde og styrke konkurranseevnen til jernbanegodsnæringen».

I mandatet til gruppen skisseres to mulige støtteordninger:

* Enten et «miljøtilskudd» som tilsvarer kostnadene som samfunnet unngår ved at godset transporteres med jernbane.

* Eller et miljøtilskudd med «ytterligere bonustilskudd for antall tonn overført fra vei til bane sammenlignet med året før.»

Meningen er at arbeidsgruppen skal levere sin anbefaling innen utgangen av oktober, og at Samferdselsdepartementet deretter sender saken ut på høring.

Les også: – Oslo nærmer seg «hjerteinfarkt»

– Etterlyser rask handling

Det er på ingen måte hurtig nok for Holger Schlaupitz.

– Vi etterlyser rask handling. En miljøstøtteordning må komme på plass i høst slik at den kommer på statsbudsjettet for 2019, forlanger han.

Eirik Larsson i Norsk Lokomotivmannsforbund, er av samme oppfatning.

– Vi forventer at politikerne er seg sitt ansvar bevisst og helst setter av penger på statsbudsjettet, sier han.

Så langt har regjeringen i stedet tenkt langsiktig, noe som ikke minst kommer til uttrykk ved den såkalte godspakken i Nasjonal transportplan. Den innebærer 18 milliarder kroner «bestående av flere ulike tiltak i infrastrukturen for å styrke godstransport på jernbane.»

Disse tiltakene «begynner å gi virkninger fra 2022-2029 og utover», ifølge mandatet til den nevnte arbeidsgruppen.

 

Dette er CargoNet

* 100 prosent eid av NSB siden 2010.

* Hovedkontoret ligger i Oslo.

* Norges største aktør innen gods på bane med en markedsandel på om lag 70 prosent.

* Omsatte for 1,027 milliarder kroner i 2017.

* Opererer på seks strekninger og har 17 terminaler til å håndtere produksjonen av kombinerte transporter i Norge og Sverige.

* Reduserer nå antallet årsverk i konsernet med cirka 50 fra dagens 440.

* Varsler også færre ruter på «ulønnsomme strekninger.»

* Både Sørlandsbanen, Dovrebanen, Bergensbanen og Nordlandsbanen blir berørt av dette.