Innenriks

– Kostnadene løper løpsk

Helseministerens effektivisering av Folkehelseinstituttet ligger så langt an til å gi titalls millioner kroner i økte utgifter.

Av Bjørn S. Kristiansen og Sofie Prestegård

Det viser tall fra Folkehelseinstituttet (FHI) som er utarbeidet på forespørsel fra Helse- og omsorgsdepartementet. Kort fortalt er instituttet pålagt å kutte ut en del tjenester, som heller skal løses av andre statlige organer.

Men som tallene under viser: Det som skulle være innsparing gjennom effektivisering, er ifølge FHI blitt dårligere tjenester som koster titalls millioner mer.

* For IKT-tjenester og anskaffelsestjenester hadde instituttet i 2016 en budsjettramme på kr 47,8 millioner kroner. Inkludert kostnader knyttet til administrasjon, som husleie og stabsfunksjoner, var det samlet 56 millioner.

* Men i år betaler FHI 64,2 millioner til Norsk Helsenett (NHN) for de samme tjenestene.

* Og neste år er FHI forespeilet et kostnadsestimat på totalt 86,5 millioner for tjenestene.

– Byråkrati-Bent

Instituttleder Camilla Stoltenberg har i et brev til helseminister Bent Høie (H) gjort det klart at hun mener tjenestene har blitt både dårligere og dyrere etter at Norsk Helsenett overtok.

– Vi er bekymret fordi vi ser at tjenestetilbudet fra NHN generelt er dårligere, vi har mistet noe fleksibilitet, det er større avstand og vi bruker mer tid internt på operative ting. I tillegg er tjenestene betydelig dyrere, sier Stoltenberg i et brev tidligere omtalt i Dagsavisen.

Regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform har betydd både kutt og nedbemanning hos FHI. I tillegg har instituttet altså måttet effektivisere gjennom en såkalt konsernmodell, som blant annet innebærer at IKT og anskaffelser er overført til NHN, og lønn, regnskap og reiseadministrasjon til Direktoratet for økonomistyring (DFØ).

Ingvild Kjerkol, helsepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, mener tallenes tale understreker at effektiviseringen ikke fungerer.

– Det er kjent at FHI hadde lavere utgifter til disse funksjonene da de løste dem selv, sammenlignet med nå når de er pålagt å kjøpe dem eksternt, sier Ap-politikeren, og legger til:

– Dette er byråkrati-Bent på sitt verste.

– Vi har advart

Leder av Norsk Tjenestemannslag, John Leirvaag, sier forbundet i årevis har vært skeptisk til konsernmodellen.

– Da vi var på høring på statsbudsjettet i år og i fjor sa ifra om at vi fryktet disse konsekvensene av konsernmodellen, sier Leirvaag til Dagsavisen.

– Av disse tallene er det helt tydelig at kostnadene løper løpsk, legger forbundslederen til.

Frustrert tillitsvalgt

Marc Gayorfar er NTLs lokalt tillitsvalgte på FHI. Han er frustrert over merkostnadene instituttet nå kan få, i tillegg til kuttene de er pålagt.

– Vi har nedbemannet betydelig, og har ellers effektivisert faglige kurs, seminarer og lignende helt ned til et minstenivå som ikke er forsvarlig på sikt. Vi har kuttet helt på julebord, og frukt på arbeidsplassen. Vi er nedbemannet til beinet, og alle fagmiljøer ytrer sin bekymring over knappe ressurser i forhold til oppgaver. Om dette blir den endelige regningen fra NHN, må vi kutte i samfunnsoppdrag for å få budsjettet i balanse. Det finnes ingen andre løsninger, mener Gayorfar.

Høie lover innsparing: For tidlig  å felle dom etter ti måneder

Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) mener det er for tidlig å si at effekt­ivisering i sum blir dyrere.

Av Sofie Prestegård

– Jeg merker meg innvendingene fra tillitsvalgte i FHI og jeg forstår at endringene som pågår nå er krevende. Departementet følger tett med på arbeidet med konsernmodellen, og vi er i jevnlig dialog med våre etater om dette, sier Høyre-statsråden til Dagsavisen.

Samtidig mener Høie at det er for tidlig å trekke konklusjoner om effekten av konsernmodellen etter bare 10 måneder.

– Det er også vanskelig å sammenligne FHIs kostnader i 2016 med kostnadene i 2017. Dette er fordi det er ulikt hva som er inkludert i kostnadene i de ulike årene, sier Høie.

– Mer effektiv forvaltning

Han viser til at målet med konsernmodellen også er å samle administrativ kompetanse i «store og robuste fagmiljøer».

– I tillegg til et enda bedre fagmiljø som kan øke kvaliteten på tjenestene, mener jeg endringene vil bidra til en mer effektiv forvaltning.

Høie mener det er blitt gjennomført grundige prosesser på effekten av konsernmodellen.

Mulig 600–700 millioner

– En klar konklusjon har vært at konsernmodellen over tid vil gi økonomiske innsparinger og effektivisering av driften. Bak vedtaket ligger det flere beregninger av antatte økonomiske gevinster over en periode på ti år, sier helseministeren.

Han viser til rapporter fra Helsedirektoratet og Norsk Helsenett som har vist en mulig økonomisk gevinst over en periode på ti år på 600–700 millioner kroner, sammenlignet med videreføring av gammel driftsmodell.

Det gjelder i hovedsak de tjenestene som Norsk Helsenett nå har overtatt knyttet til IKT-tjenester og anskaffelser, hvor­av hovedtyngden er besparelser knyttet til anskaffelsene.

Ifølge Marc Gayofar, NTL-tillitsvalgt hos FHI, er det internt en viss skepsis til utredningen.

– Den bærer preg av hastverksarbeid, baserer seg på feil forutsetninger og er lite tillitvekkende, mener han.

Mer fra Dagsavisen