Innenriks

Korrupsjon kan koste næringslivet dyrt

Yaras bruk av bestikkelser kan føre til økt korrupsjonspress mot andre norske selskaper, frykter økonomiprofessor.

- Norge er blant landene som holder fanen høyest i antikorrupsjonsarbeidet. Derfor vil det bli lagt veldig merke til ute i verden at Yara har innrømmet korrupsjon. Når det blir kjent at et av de største selskapene i Norge har vært villig til å bryte reglene, kan selvfølgelig også andre store norske selskaper bli bedt om lignende ting, i andre land.

Det sier Kalle Moene, professor ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Samtidig kan Yara-korrupsjonen også føre til problemer av stikk motsatt karakter for norsk næringsliv, tror Moene.

- I land som ikke ønsker korrupsjon eller korrupte selskaper, kan norske selskaper bli møtt med økt skepsis, noe som kan føre til større problemer med å få innpass i disse landene, påpeker han.

 

Nektet straffskyld

Alle de fire tiltalte i Yara-saken nektet straffskyld da forhandlingene begynte i Oslo tingrett i går formiddag. En etter en erklærte de seg uskyldige i anklagene om grov korrupsjon knyttet til gjødselprodusentens virksomhet i Libya og India.

Totalt skal det ha blitt inngått avtaler om ulovlige utbetalinger på over 8 millioner dollar, tilsvarende rundt 56 millioner kroner etter dagens dollarkurs, til tjenestemenn i de to landene, ifølge NTB.

Yara vedtok i fjor et forelegg fra Økokrim på 270 millioner kroner, samt 25 millioner kroner i inndragninger, for lovbruddene. Nå kan de som Økokrim mener er ansvarlige i tillegg bli idømt lange fengselsstraffer. Øvre strafferamme for grov korrupsjon er ti år. Hvis de tiltalte blir kjent skyldige i flere forhold, kan straffen bli enda strengere, ifølge NTB.

Moene mener det er svært viktig at de ansvarlige i korrupsjonssaker, slik som Yara-saken, blir straffet for det de har bidratt til.

- Det kan ikke bare være selskapene som straffes. De har alltid god nok råd til å betale bøtene de måtte få. For å forhindre korrupsjon må noen stilles til ansvar også på et individuelt plan, understreker han.

 

Lønnsom straff

Hvis Økokrim hadde nøyd seg med forelegget og inndragningene, ville saken faktisk endt til Yaras fordel, iallfall rent økonomisk.

- Boten Yara fikk var veldig høy, men da Yara betalte den steg verdien på aksjene med én milliard. For aksjonærene var det altså lønnsomt at Yara betalte boten på 300 millioner kroner, opplyser Moene.

Bare fire land er mindre korrupte enn Norge, ifølge den nyeste rangeringen fra Transparency International, som jobber for å forhindre alle former for korrupsjon.

Samtidig er mange av landene som norske selskaper i økende grad har virksomhet i, blant verdens mest korrupte. Landene som omfattes av Yara-saken, India og Libya, er på henholdsvis 85.- og 166.-plass på Transparency Internationals 2014-rangering som omfatter 174 land.

 

Telenor i trøbbel

Usbekistan er like gjennomkorrupt som Libya, ifølge den samme oversikten. Det har Telenor nå fått smake konsekvensene av, gjennom sin store eierandel i teleoperatørgiganten VimpelCom. I flere land pågår det nå politietterforskning av VimpelCom, som skal ha tjent milliarder av kroner på telelisenser i Usbekistan, etter å ha overført 600 millioner kroner til presidentens datter.

Både Yara-saken og VimpelCom-saken viser hvor inngrodd korrupsjon er i visse land og deler av verden, mener Moene.

- Typisk for alle saker av denne typen er at de foregår i land som har et litt tvilsomt styresett, og alle som sitter nær nok skjønner at det er snakk om ytelser som bygger på maktmisbruk. Også Yara-saken kommer nok til å stå om hvem det var som skjønte hva, og om hva som er legitimt og ikke når det gjelder bruk av konsulenter og konsulentfirmaer.

- Mange tror at denne typen korrupsjon handler om brune papirposer med skitne dollarsedler som overleveres i trange smug, men det er det ikke snakk om. I stedet brukes det selskaper som ser skikkelige ut, men som bevist skjuler det reelle innholdet i kontraktene, og fakturaer betales uten motytelser, fortsetter Moene.

Han advarer nå norske selskaper mot å tone ned kampen mot korrupsjon til bare å bli noen «fine setninger» i selskapenes retningslinjer om sosialt ansvar.

- Kampen mot korrupsjon må følges opp hele tiden, og hele tiden må man være på vakt. Vi ønsker ikke at norske selskaper skal være involvert i dette. Vi ønsker et korrupsjonsfritt næringsliv.

Historisk sett har Norge også et godt rykte å leve opp til.

- Så vidt vi vet skjedde hele den veldige utbyggingen i Nordsjøen nesten uten spor av korrupsjon, sier Moene.

Det var Yara selv som gikk til Økokrim da selskapet ble klar over at lover og regler var blitt brutt. Det er i og for seg betryggende, synes Moene, men samtidig forstår han at selskapet også hadde økonomiske grunner for å melde seg selv.

- Det er nokså klart at dette var en nødvendighet for Yara, for at de ikke skulle miste sitt gode navn og rykte.

 

Mer fra Dagsavisen