Innenriks

Kontantstøtte gjør vondt verre

IKKE SETT: Barneombudet er bekymret for at kontantstøtten bidrar til at voldsutsatte barn ikke går i barnehage. - De risikerer å ikke bli sett av noen før de begynner på skolen, sier Anne Lindboe.

I Norge har cirka ti prosent av alle barn opplevd grov vold fra minst en av foreldrene før fylte 18 år. Alvorlig fysisk mishandling rammer oftest barn under ett år, og sjeldnere barn over 5 år. Barn i familier med dårlig sosialt nettverk, arbeidsløshet og lav utdannelse er overrepresentert.

Som Dagsavisen skrev i går viser forskning at hjernen til barn som utsettes for grov vold og omsorgssvikt kan være skadd for livet før de har begynt på skolen. Barneombud Anne Lindboe er alvorlig bekymret for at tiltakene for å hjelpe de mest sårbare barna settes inn altfor seint, og at vi er for dårlig til å «finne» barna. I det perspektivet kan kontantstøtten bidra til å holde volden skjult bak familiens fire vegger.

- Barna det gjelder betaler en høy pris for at vi betaler foreldre for å være hjemme med de mest sårbare barna. Vold skjer i alle samfunnslag. Det er likevel en sammenheng mellom levekår og vold. To viktige risikofaktorer for at et barn skal bli utsatt for vold er dårlige levekår og foreldre som har bakgrunn fra kulturer der vold er en akseptert del av oppdragelsen, sier Lindboe.

Gratis barnehage

Hun mener det sier seg selv at familier med dårlig råd heller vil velge å motta 6.000 kroner i kontantstøtte, enn å miste 6.000 kroner og betale 5.000 kroner for to barn i barnehage.

- Jeg vil ha gratis barnehage for de minste og mest utsatte barna, sier Lindboe.

- Vi vet at erfaringer fra tidlig barndom har stor påvirkning på utviklingen av hjernen. Fagfolk med kunnskap om vold mot barn må inn på helsestasjonene og barnehagene. Barn som ikke går i barnehagen risikerer å ikke bli sett før de begynner på skolen. I tillegg fanges de ofte ikke opp av barnevern og hjelpeapparatet før de blir et helse- eller et justisproblem, sier Lindboe som ønsker seg egne volds- og overgrepsmottak for barn tilknyttet sykehusenes barneavdelinger.

- Helsepersonell må tørre å spørre om vold, også før barnet er født og på helsestasjonen etterpå. På seksårskontroll må helsesøster kunne spørre: «Hvordan er det egentlig hjemme hos deg når foreldrene dine krangler?»

Ligner en epidemi

En rekke undersøkelser, evalueringer, rapporter og forskning konkluderer med at mange barn blir utsatt for vold i familien i form av direkte vold, vitne til vold eller seksuelle overgrep.

- Vold mot barn er så alvorlig og helseskadelig at det bør prioriteres på samme måte som en epidemi. Regjeringen har ikke problemer med å straksbevilge 300 millioner kroner til å bekjempe ebola. Hvor er pengene til å bekjempe vold mot barn? Vi må satse stort, satse med noe som monner. Småtiltakenes tid er forbi, sier Lindboe.

Barn som er utsatt for, eller er vitne til seksuelle overgrep, skal ifølge Straffeprosesslovens §239 ikke vente mer enn 14 dager på å bli avhørt. I praksis må de mange steder vente i mange måneder. Denne uka utvidet Politidirektoratet (POD) den akseptable fristen til 30- 40 dager.

Nedprioriterer

- Jeg er veldig provosert over at POD nylig uttalte at 30-40 dager kan være en god frist for dommeravhør av barn som har vært utsatt for vold og seksuelle overgrep. POD burde ha jobbet med organisering og politiets prioriteringer, istedenfor å øke fristen. Dette synliggjør at POD er for defensive i arbeidet med vold mot barn. Med lange frister vil det bli vanskeligere å bevise hva barnet har vært utsatt for, sier barneombud Anne Lindboe.

Hun mener det er helt avgjørende å informere barn om ar de har rett til å bli beskyttet mot vold og overgrep.

- De må vite at det ikke er lov til å slå, at de har rett til kontroll over egen kropp. Jeg snakket om dette til 75 barn på en skole nylig - og fikk motspørsmålet «Er det ikke lov å slå?» Etterpå tok 14 av barna kontakt med helsesøster og fortalte om grov vold, omsorgssvikt, mobbing og konfliktfylte samlivsbrudd, forteller Lindboe.

- Ikke alle bekymringsmeldinger som omhandler vold blir undersøkt av barnevernet. En forskningsrapport fra NOVA viser at bekymringsmeldinger henlegges med uklar begrunnelse. Denne praksisen må endres, sier Lindboe.

nina.johnsrud@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen