Kommuner uten god nok vannberedskap

Hvis krisen er ute, vil ikke innbyggerne i alle landets kommuner være sikret drikkevann, advarer Mattilsynet.

Drikkevann i form av nødvann, kan være vann på flaske, i bærbare dunker eller på tanker som fraktes med tankbiler eller tankbåter, ifølge drikkevannsforskriften.

Senest under vannkrisen og smitteutbruddet på Askøy, ble nødvann alternativet for mange innbyggere, etter at det ikke lenger var trygt å drikke vannet fra springen.

Men ifølge Mattilsynet er det ikke alle kommuner som har slikt nødvann, hvis lignende kriser skulle oppstå. Ikke nok med det, flere kommuner vil heller ikke alltid være i stand til å levere trygt vann til innbyggerne sine.

– Det er ikke alle kommuner som har god nok leveringssikkerhet. Mattilsynet arbeider derfor aktivt for å bedre leveringssikkerheten ved norske vannforsyningssystem, opplyser seniorrådgiver Line Ruden i seksjon hygiene og drikkevann i Mattilsynet.

Fram til utgangen av 2020 skal Mattilsynet føre tilsyn med leveringssikkerheten hos alle vannsystemer som forsyner minst 1.000 innbyggere.

Prosjektet ble påbegynt i 2018.

Les også: Varaordfører på Askøy: – Jeg er uenig i at dette var en varslet katastrofe (+)

Vannmøte i august

Myndighetene har siden i vår jobbet med å rydde i hvem som har ansvaret for hva når det kommer til vannberedskap.

27. august møtes Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, Mattilsynet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) for å klargjøre hvordan vi skal sikres vann i en helt spesiell krisesituasjon.

Det forteller prosjektdirektør Anne Herseth Barlo ved avdeling for akuttmedisin og beredskap i Helsedirektoratet.

– Du kan se for deg at hvis vi står i en situasjon med en stor naturkatastrofe eller en terrorhandling, kan det være problemer knyttet til tilførsel og framkomst av vann. Beredskap er å forsøke å forestille seg slike situasjoner og teste at vi har tilstrekkelig med tiltak for å ivareta samfunnsoppdraget som helse- og omsorgstjenesten har, sier Barlo.

Helsetilsynet er også invitert til møte. Det samme er representanter fra kommunene og de regionale helseforetakene, samt Norsk Vann, den nasjonale interesseorganisasjonen for vannbransjen. Sammen skal de kartlegge regelverk, roller og ansvar knyttet til nødvann.

– For oss er det viktig at det er en omforent forståelse av regelverk, ansvar og hvem som gjør hva i en krise når det gjelder nødvann til alle, sier avdelingsdirektør Elisabeth Longva i avdelingen for samordning og beredskap i DSB.

Les også: Askøy kommune har mottatt erstatningskrav etter vannforurensning

Mangler samordning

Hvert år gjennomfører DSB en undersøkelse blant kommunene.

Årets undersøkelse viser at én av fire kommuner (24 prosent) enten ikke har en overordnet beredskapsplan som er samordnet med en plan for drikkevannsforsyningen, eller at de ikke er sikre på om de har dette.

DSB mener det er på høy tid å få avklart ansvarsfordelingen innen vannberedskapen.

– Vi ser at det er mulige gråsoner og usikker ansvarsforståelse når det gjelder nødvann, og mener at myndighetene bør se nærmere på om det er behov for ansvarsavklaringer. Her deler vi Helsedirektoratets situasjonsforståelse, sier Longva.

– Hvor er det gråsoner?

– Det vi har vært opptatt av er ansvarsgrensene mellom kommunen og vannverket der kommunen ikke er eier av vannverket. Er det en omforent forståelse av hvem som gjør hva når krisen inntreffer? Det handler blant annet om hvem som har nødvannutstyr, og hvem som skal dele ut nødvann til innbyggerne, sier Longva.

Vannkrisen på Askøy er det ferskeste eksempelet hvor vi så at kommunen måtte ta i bruk nødvann til innbyggerne sine, legger hun til.

Kommunen plasserte da ut både vanntanker og femliters plastdunker til innbyggerne. Over 2.000 askøyværinger ble syke av drikkevannet i kommunen under vannkrisa tidligere i sommer. Totalt 76 personer ble så dårlige at de måtte legges inn på sykehus, mange av disse barn.

Les også: Kvinne (72) fra Askøy døde på sykehus: – Viser alvorligheten i situasjonen

Vann til toaletter

Helsedirektoratets oppdrag er å sikre at sykehus og pleie- og omsorgshjem får nødvann. Om det mangler vann i helse- og omsorgstjenestene, kan det få store konsekvenser for våre mest sårbare.

– En ting er drikkevann, men om det ikke er vann til toalettene, kan det fort bli en større krise med tanke på renhold og eventuell smitte, sier Barlo.

Hun påpeker at det er flere uklarheter det nå må bli ryddet opp i.

– Vi er for eksempel usikre på om det er gjort gode beregninger av hvor mye vann som er nødvendig. Det er kommunene som er ansvarlig for vann til innbyggerne. Men så kan en tenke seg i et stort område, som for eksempel Ullevål sykehus. Hvem skal hente vannet? Hvor skal det leveres? Hvor skal det lagres? Dette er spørsmål vi må forsikre oss om at det finnes gode svar på, sier Barlo.