Innenriks

Kommunene gir blaffen i barnearbeid

Norske kommuner bidrar fortsatt til barnearbeid og tvangsarbeid i bedrifter verden rundt.

Ved om lag 95 av 100 anskaffelser som gjøres i den største kommunen i hvert av landets 19 fylker, blir det ikke stilt noen etiske krav til leverandørene.

I tre av disse kommunene, Fredrikstad, Gjøvik og Bodø, stilles det aldri noen etiske krav til leverandørene.

Bærum kommune nøyde seg med å stille etiske krav ved kun tre anskaffelser både i 2010 og 2011, selv om kommunen kjøper varer og tjenester fra hele 3.900 ulike virksomheter.

Også Kristiansand kommune nøyde seg med å stille etiske krav ved tre anskaffelser i 2010. Verdien av disse kontraktene utgjorde ikke mer enn om lag 4,5 prosent av det kommunen totalt brukte på varer og tjenester dette året.

Alt dette går fram av Framtiden i våre henders nye, omfattende rapport «Store ord - etikkfattig handling», som presenteres under YS´ samfunnsansvarskonferanse i Oslo i dag. I rapporten tas det til orde for at etiske krav ved offentlige innkjøp må bli lovpålagt snarest.

Det offentlige Norge kjøper alene inn varer og tjenester for mer enn 380 milliarder kroner årlig. De kommunale innkjøpene utgjør om lag 40 prosent, nærmere 150 milliarder kroner, av dette beløpet.

Stort er også antallet leverandører som kommunene benytter seg av. Norges tre mest folkerike byer, Oslo, Bergen og Trondheim, kjøper varer og tjenester fra om lag 30.000 bedrifter.

De totale offentlige anskaffelsene «representerer et enormt antall vareanskaffelser, og produksjonen av disse varene involverer millioner av mennesker», slås det fast i den nye rapporten.

Regjeringen somler

Fordi kommunene blåser i etikk, blir det ikke noen bedring for millioner av arbeidere i mange lavkostland, som Kina, India, Bangladesh og Pakistan, som til sammen produserer enorme mengder med varer for rike land i Europa.

- Vår undersøkelse viser at frivillige retningslinjer ikke er veien å gå. Med dagens hastighet vil det ta mange tiår, kanskje 100 år, før samtlige offentlige virksomheter tar etiske hensyn ved alle sine anskaffelser, sier fagrådgiver Carin Leffler i FIVH til Dagsavisen.

Helt siden 2007 har regjeringspartiene Ap, SV og Sp vurdert et lovpålegg for innkjøpere. I handlingsplanen om miljø- og samfunnsansvar, som ble lagt fram da, går det fram at regjeringen «vil vurdere pålegg for statlige innkjøpere om å legge sosiale og etiske krav til grunn for sine anskaffelser.» Senere er også kommunale og fylkeskommunale innkjøpere blitt inkludert i vurderingene. Men et lovpålegg er fremdeles helt i det blå, fem og et halvt år etter at dette først ble antydet.

Penger viktigst

Derfor er det fortsatt tillatt for offentlige innkjøpere å kjøpe varer som er produsert av barn, ved tvangsarbeid eller under andre uverdige forhold, slik som:

* * Fagforeningsknusing

* * Tvungen overtid

* * Ekstremt lave lønninger

* * Helsefarlige arbeidsforhold

* * Manglende sikkerhet på arbeidsplassene

* * Diskriminering og undertrykkelse

* * Bruk av trusler og fysisk og psykisk straff

Og slike innkjøp skjer jevnlig, går det fram av en rekke avsløringer de seneste årene. I 2009 kunne Framtiden i våre hender dokumentere at Forsvarets uniformer ble sydd under svært klanderverdige forhold ved fabrikker i Kina.

- Jeg vil tro at de fleste innkjøpere nå har fått med seg at arbeidsforholdene kan være problematiske i mange land og at arbeiderrettighetene brytes gang på gang, sier Leffler.

- Hvorfor fortsetter de da å kjøpe inn varer fra slike produsenter?

- Offentlige innkjøpere i kommunene som omfattes av den nye undersøkelsen vår, sier at det er et veldig sterkt fokus på pris og kvalitet, uten at det tas hensyn til hvilke konsekvenser dette kan ha for de som produserer varene, svarer Leffler.

- Så her er det viktigste for kommunene å spare noen kroner?

- Det ligger nok et snev av kynisme i kommunenes innkjøpspolitikk, når det burde være kjent hvordan produksjonsforholdene er i mange produksjonsland. For kommunene lønner det seg ikke å ta etiske hensyn, fordi de da kan få en bedre pris på varene de kjøper. Samtidig lønner det seg å være passiv med hensyn til etikk fordi kommunene da ikke trenger å bruke ressurser på å kontrollere og forsikre seg om at alt går riktig for seg hos produsentene.

Statens ansvar

Statlige myndigheter har gang på gang understreket viktigheten av at det tas etiske hensyn, og noen få har tatt grep. Etter å ha blitt stilt til veggs av Framtiden i våre hender, brukte Forsvarsdepartementet mindre enn et halvt år på å utarbeide og innføre en lovforskrift som pålegger samtlige forsvarsenheter å stille etiske krav. Men ellers «har tiltakene vært halvhjertede» og «resultatene har uteblitt», konstateres det i den nye rapporten.

- Det å stille etiske krav er først og fremst et statlig anliggende. Det er staten som kan sette rammene og som kan sørge for lik praksis hos alle offentlige innkjøpere, understreker Leffler.

tor.sandberg@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen