- Kommer hjem til et vakuum

- Vi var reisende i krig og elendighet, og risikerte livet for landet vårt, men kom hjem til et vakuum hvor det var lite hjelp å få når problemene dukket opp, sier Jo Ellegård (45) og Tommy Amundsen (41).

Begge har vært FN- og NATO-soldater i utenlandske krigsområder med det norske flagget på skulderen.

- Blir vendt ryggen

Dagsavisen skrev tirsdag at 98 av veteranene som har gått i krig for Norge, er blitt fulgt så dårlig opp av hjelpeapparatet at de nå er å finne i statistikken over bostedsløse. Den triste virkeligheten har tidligere ikke vært kjent for offentligheten. I Forsvaret var det ett års oppfølging etter hjemkomst. Men for mange har bilder av grusomme opplevelser, mareritt og nerveproblemer dukket opp mange år etter, og det ordinære helsevesenet har vist seg å ikke strekke til.

Tommy Amundsen er skuffet over forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap).

- Jeg vil invitere henne til å jobbe med, og ikke mot, veteranene, slik mange veteraner opplever at hun gjør i dag. Vi besitter mye unik kompetanse som det på samfunnets vegne er galskap å ikke bruke positivt, sier Amundsen, som peker på at mange veteraner ønsker å ta del i arbeidet for å bedre tilbudet til pårørende, etterlatte, veteraner og personell i tjeneste. I stedet føler de at de blir ignorert.

- De har reist ut for å bety en forskjell og opplever å gjøre en viktig jobb for fred og demokrati. Når de kommer hjem, så opplever de at Forsvaret snur ryggen til dem. Likevel hever de ikke stemmen for å kreve hjelp. Det sier litt om veteranenes lojalitet, sier Amundsen.

Selv ble han bostedsløs for ett års tid siden som følge av at han hadde fått en alvorlig sykdom. Økonomien ble rasert. Kjæresten hans ble redningen.

- Hun har betydd mye, og sånn er det for mange. Veteranenes familier, pårørende og nære får ofte belastningen og fortjener anerkjennelse for det de gjør for veteraner som sliter når samfunnet ellers svikter, sier Amundsen, som blant annet har tjenestegjort som FN-soldat i det tidligere Jugoslavia under Balkan-konflikten.

Han mener politikerne må slutte å snakke om at Norge ikke er i krig.

- Det må være helt klart at Norge er i krig, all den tid væpnede styrker fra Norge sendes inn i konflikter verden rundt. Politisk sminking av begreper og formuleringer er å sette egne interesser over dem dette angår: Soldatene og de som venter engstelig hjemme, sier Amundsen.

Les også: - Veteraner kan også falle utenfor

Egne veteran-nettverk

Vi møter dem utenfor Oslo rådhus. To engasjerte menn som etter år i krigsområder ble eksperter i overlevelsesevne og som gang på gang reiste tilbake for å bidra i det arbeidet Norge har gjort i internasjonale fredsoperasjoner både i FN- og NATO-regi. De ble levende skjold mellom brutale krigsherrer og uskyldige sivile.

- Å kunne se i ansiktene på kvinner og barn at de følte trygghet når vi var der, var for meg noe av det største, sier Ellegård, som har tjenestegjort i en rekke land, deriblant Libanon.

- I militærkjøretøy kjørte vi ofte gjennom landsbyer. Da pleide vi å ta av oss solbrillene slik at ungene kunne se ansiktene våre, for å vise dem at vi var mennesker - ikke farlige, skremmende soldater, sier Ellegård.

Verken Ellegård eller Amundsen vil gå inn på situasjonene hvor de ble nødt til å bruke våpen. Situasjoner som kan dukke opp på netthinnen mange år etter. De forteller at de i internasjonale militæroperasjoner har opplevd hendelser de ikke kan fortelle om. De har opplevd død på nært hold. Hendelser og handlinger så sterke at de også vil forskåne venner, familie og bekjente her hjemme i Norge fra å høre om dem.

- Mange av oss prater, men det gjør vi med andre veteraner. Vi har etablert egne private nettverk utenfor Forsvaret og de organiserte veteranforbundene. Vi kan ikke vente at det sivile Norge skal forstå hvorfor mange av oss har det vanskelig. Derfor snakker vi sammen med andre veteraner vi har tillit til og som vet hva vi prater om fordi de har opplevd noe lignende selv, og forstår hvorfor nerver og panikkangst kan lamme tilværelsen, sier Ellegård, som kan fortelle om flashbacks som begynner med en følelse av å fryse.

- Deretter kommer panikkanfall og en følelse av at man mister mestringsevnen. Det er ikke noe du vil vise overfor dine barn og andre, så da holder du det for deg selv og begynner med en tilbaketrekkingsmekanisme som kalles å sitte i shelter. Til slutt ender det med at man ikke involverer seg i noe som helst, og det blir et gap mellom det man ønsker å være og det man klarer å være, sier han.

- Hedersbetegnelse

Det finnes både stolthet og skuffelse å spore i stemmene på de to veteranene når de snakker om Forsvaret. De peker på at mange veteraner sliter økonomisk på grunn av svikt i systemene som skulle hjelpe dem.

- Det er helt stopp i saksgangen, og ergo i kompensasjons- og erstatningsarbeidet. Dette er Statens pensjonskasse og Arbeidsdepartementet helt nødt til å ordne opp i, eller sette andre med bedre rutiner og kompetanse til å forvalte denne oppgaven. Folk opplever å bli syke, gå helt ned i kjelleren mentalt, miste arbeid og kanskje oppleve samlivsbrudd før de får den kompensasjonen de har krav på, sier Amundsen.

De to veteranene peker også på at det bør prøves ut etablering av en veterankoordinator etter dansk modell. I byen Slagelse i Danmark har de opprettet en slik koordinator som de hjemkomne soldatene kan ta kontakt med, for så å få støtte og hjelp til å finne fram i byråkratiet.

- Vår hensikt er ikke å sverte Forsvaret. Det gjøres mye bra i dag, og vi ser positivt på handlingsplanen som regjeringen har lagt fram, dersom den bare blir gjennomført. Som soldater var vi villige til å gå i døden for arbeidsgiveren vår og har utført en tjeneste på vegne av Norges internasjonale forpliktelser til å verne sivile i områder som herjes av krig. Det er vi stolte av. Å være veteran er ingen diagnose, men en hedersbetegnelse, sier de to.

Amundsen advarer mot å tro at veteraner som sliter, er de svakeste.

- Det er de som har båret mest av lidelsene og belastningen ved å reise ut gang på gang for Norge, som faller ut. Hvis man ikke skjønner det, så er det ikke mennesker, men maskiner, man er ute etter.

tore.letvik@dagsavisen.no

Dette er saken

Tirsdag skrev Dagsavisen at 98 veteraner ble identifisert som bostedsløse i 2012, noe som utgjør to prosent av de bostedsløse.

Det kan være store mørketall på grunn av sannsynlig underrapportering, mener både forsker Evelyn Dyb i Norsk institutt for by- og regionforskning, som var en av dem som gjennomførte undersøkelsen, og president Odd Helge Olsen i Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner (NVIO).

Onsdag sa forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) at regjeringen siden 2005 har gjort mye for veteranene. Hun viste blant annet til en handlingsplan med 126 tiltak for å ivareta personell før, under og etter utenlandstjeneste.

Som veteran regnes personer som har tjenestegjort militært i internasjonale operasjoner i FN- eller NATO-regi etter 1945 og til dags dato.

Om lag 120.000 nordmenn har deltatt i operasjonene. Antallet veteraner er imidlertid færre, siden mange har deltatt i flere kontingenter og operasjoner.

Her har norske soldater bidratt i internasjonale operasjoner siden 1946:

Midtøsten, India og Pakistan, Korea, Gaza, Libanon, Kongo, Jemen, Iran, Irak, Somalia, tidligere Jugoslavia, Makedonia, Bosnia og Kroatia, Guatemala, Angola, Kosovo, Sierra Leone, Øst-Timor, Etiopia, Eritrea, Kirgisistan, Afghanistan.

Kilder: NIBR, Dagsavisen