Antallet utenlandske prostituerte i Norge ser ut til å øke, og det ser ut til at de kommer fra stadig flere forskjellige land. FOTO: TRI D. NGUYEN

Kommer fra hele verden for å selge sex

PROSTITUSJON: Tross forbudet mot sexkjøp solgte kvinner og menn fra minst 53 forskjellige land sex i Norge i fjor. - Vi opplever at det blir stadig mer gateprostitusjon, sier Kirkens By­misjon.

Da sexkjøpsloven ble innført i Norge i 2009, var et av lovens fremste formål å stanse menneskehandel. Likevel har antallet utenlandske prostituerte Kirkens Bymisjon har vært i kontakt med, bare økt siden 2010. Og de kommer til Norge fra stadig flere land.

I fjor var Kirkens bymisjons senter Nadheim, for kvinner og menn med prostitusjonserfaring, i kontakt med personer fra hele 53 land, mot 41 land i 2012, ifølge Kirkens Bymisjons ferske årsmelding for 2013.

I august skal en evaluering av sexkjøpsloven legges fram for Stortinget.

 

Møter flere

- Etter at sexkjøpsloven ble innført falt prostitusjonsmarkedet i Norge litt sammen, men vi har sett en stabil økning siden. Vårt inntrykk er at gateprostitusjon bare øker og at den nå er oppe i nesten samme omfang som før loven ble innført, sier Olav Lægdene, virksomhetsleder på Nadheim.

Han bekrefter at både antallet utenlandske prostituerte i Norge ser ut til å øke, og at de kommer fra stadig flere forskjellige land.

Lægdene peker på to årsaker til at Nadheim møter flere i prostitusjon: Finanskrisen har rammet mange land hardt og flere prøver seg også i Norge. Dessuten varierer antallet nasjonaliteter hele tida.

- Men vi har også utvidet vårt oppsøkende arbeid, sier han.

Lægdene sier at det er godt mulig at antallet nasjonaliteter er enda høyere enn hva de har registrert, da mange oppgir andre land enn det de egentlig kommer fra, eller vegrer seg for å oppgi hjemland i det hele tatt.

- Vi ser en særlig økning i prostituerte som kommer fra Bulgaria og Albania. Det er oppsiktsvekkende, for prostitusjonsmiljøet fra Bulgaria har vært veldig stabilt lenge. Det samme gjelder Albania. Det har tradisjonelt vært svært få prostituerte fra Albania i Norge, men nå kommer det mange og de er svært unge, sier han.

 

Håper på jobb

Flertallet av de utenlandske prostituerte i Norge har vært innom andre land i Europa før de ender opp her.

- Særlig Italia og Spania har liberale ordninger for å få midlertidig oppholdstillatelse, så de fleste reiser dit først. Men så oppdager de at spanjoler og italienere selv sliter kraftig med å få arbeid og da ender mange opp i prostitusjon, sier Lægdene.

Etter å ha fått midlertidig oppholds- og arbeidstillatelse i Italia eller Spania tror mange at de kan jobbe i andre europeiske land. Mange av dem som oppsøker Nadheim forteller at de kom til Norge med et håp om å jobbe, men på grunn av streng, norsk migrasjonslovgivning blir gata ofte eneste alternativ.

- Disse ­menneskene er utestengt fra arbeidsmarkedet via lov. Flere står i tillegg svært langt unna jobbmuligheter fordi de er analfabeter. De snakker verken engelsk eller norsk, de har ingen CV og kanskje har de psykiske ­problemer, sier Lægdene.

 

Evaluering av loven

Han poengterer at innsatsen for å stanse menneskehandel derfor handler om langt mer enn sexkjøpslovgivning.

- Det er utrolig vanskelig for folk å komme seg ut av prostitusjon når de ikke har lov til å jobbe, sier han.

Sexkjøpsloven har vært på plass i over fem år. I fjor bestilte regjeringen en gjennomgang av sexkjøpsloven fra analyseselskapet Vista Analyse, som skal legges til grunn for en ny stortingsmelding. Ingen av partiene som sitter i regjering nå var for loven da den ble innført i 2009. Evalueringen skulle ha vært klar i juni, men framleggelsen er foreløpig blitt utsatt til august. Lægdene er skeptisk til både evalueringen og meldingen den skal legges til grunn for.

- Vi har utfordret Vista Analyse til å skaffe en kvalifisert oversikt over innendørsprostitusjonen i Norge, for det finnes ikke. Målsettingen ved loven var at både omfanget av prostitusjon og menneskehandel skulle reduseres, men jeg skjønner ikke hvordan man skal måle sånt når ingen kjenner til omfanget av prostitusjon på innemarkedet, sier han.

 

Tilfeldig kontroll

Da sexkjøpsloven kom på plass, ble det poengtert at loven skulle ramme dem som kjøper sex, og ikke dem som selger. Slik loven blir håndhevet nå, mener Lægdene at det ikke er tilfellet.

- Både brutaliteten mot prostituerte og omfanget av prostitusjon ser ut til å øke. Vi ser det særlig i gatebildet. Før hadde prostituerte mulighet til å avtale pris på forhånd, se an kunden og avtale hva slags type sex man skulle ha før de satte seg inn i en bil. Nå er kundene redde og ønsker at ting skal skje lynraskt. Forhandlingene skjer i bilen, når det er for sent å trekke seg unna, sier han.

Lægdene får støtte fra Synnøve Jahnsen, sosiolog ved Universitetet i Bergen. Jahnsen har forsket på ­politiets innsats mot prostitusjon og menneskehandel i Norge.

- Utenlandske kvinner rammes hardt slik loven håndheves nå. De blir utsatt for svært streng kontroll selv om salg av sex i seg selv ikke rammes av straffelovens bestemmelser, sier hun.

Prostituerte blir tilfeldig stoppet på gata av politiet og flere er blitt husløse som konsekvens av «Operasjon Husløs», der huseiere som leier ut ­leilighet til prostituerte blir truet med tiltale etter hallikparagrafen hvis ikke leieforholdet sies opp.

 

Overvurderer effekten

Til tross for at de begge er skeptiske til politiets metoder, er verken Lægdene eller Jahnsen utelukkende ­negative til sexkjøpsloven.

- Jeg har ikke noe ønske om å devaluere loven, og det er klart at vi trenger nasjonal lovgivning på dette feltet. Men det kan se ut som om mange overvurderer effekten av den, sier Jahnsen.

Hun poengterer at kvinnebevegelsens opprinnelige mål med loven var å ansvarliggjøre kunden framfor den prostituerte.

- Dette er det genuint nyskapende potensialet og geniale med sexkjøpsloven. Men den har samtidig ikke endret befolkningens holdninger til dem som selger sex. De er blitt verre i den forstand at flere enn før ønsker å forby salget. Det er et paradoks. Internasjonale myndigheter er tydelige på at vi ikke kan straffe ofre for menneskehandel, sier hun.

oda.faremo.lindholm@dagsavisen.no