Odd Reitan under framleggelsens av Reitangruppens årsresultater på Lade Gaard i Trondheim. FOTO: STIAN LYSBERG SOLUM/NTB SCANPIX

Kolonialkongene er matkjedens vinnere

Mens prisene faller for bøndene kan dagligvarebransjen vise til milliardoverskudd.

Innenriks

Det er gode penger å tjene på mat i Norge. Om du befinner deg i riktig ende av matkjeden. For tunge aktører i dagligvarebransjen var 2011 et eventyrlig år. Samlet var det norske dagligvaremarkedet i fjor på 144 milliarder kroner ifølge analysebyrået Nielsen. Markedet domineres av fire aktører. Disse kontrollerer 99 prosent av markedet. Den største av dem er NorgesGruppen, som sto for 37,4 prosent av omsetningen. Da NorgesGruppen presenterte sitt årsresultat for 2011, kunne konsernet skilte med et rekordhøyt overskudd før skatt på 2,2 milliarder kroner. Beløpet er nøyaktig det samme som bøndenes samlede krav i årets jordbruksoppgjør. Resultatet er kjent: Staten svarte med et tilbud på 900 millioner kroner, hvorpå bondeorganisasjonene for første gang brøt før forhandlingene startet.

 

Milliardformuer

NorgesGruppen er ikke de eneste som kan skilte med et slikt overskudd. Reitangruppen har to år på rad hatt et overskudd som matcher bøndenes krav i årets oppgjør. Gruppen hadde et driftsresultat på 2,16 milliarder i 2011, mot 2,2 milliarder kroner i 2010. Omsetningen økte med nær 10 prosent i 2011, og er nesten doblet de siste fem årene. Alt kommer riktignok ikke fra salg av matvarer. Noe kommer fra eiendom og kiosksalg.

Salget av mat har likevel gjort at dagligvarebaroner som Odd Reitan, grunnleggeren av Rema 1000, har kunnet klatre på listen over de rikeste i Norge. Da bladet Kapital høsten 2011 presenterte sin liste over Norges rikeste, sto Reitan på plass nummer tre. Reitan kunne ifølge Kapital i 2011 skilte med en formue på 23,4 milliarder kroner. Det tilsvarer nær det dobbelte av samlede årlige overføringer fra staten til 45.000 bønder. Fra 2010 til 2011 økte Reitan formuen med 4,4 milliarder, det dobbelte av bøndenes samlede krav i årets jordbruksoppgjør. På plassen etter sto NorgesGruppens hovedaksjonær Johan Johansson. Kapital anslår Johanssons formue til 23 milliarder i 2011, en økning på tre milliarder fra året før.

 

Prisene stuper

Situasjonen er en annen i den andre enden av matkjeden. En gjennomgang av pris til bonde og pris i butikk viser at mens enkelte av kjedene har hatt enorme overskudd, har prisene bøndene mottar for det de produserer stupt. I enkelte tilfeller har prisene på de samme produktene økt i butikk.

- Det er stadig færre av oss som kan leve av det vi selger, sier Even Erlien til Dagsavisen.

Han er bonde på Røros og tidligere ordfører i bergstaden for Senterpartiet. Sammen med andre bønder i området har Erlien etablert selskapet Bondesolidaritet AS, som jobber for å heve prisen bonden får for produktene.

- Vi hadde en lei følelse av hvordan lønnsomheten har vært. For å dokumentere det for oss selv og andre bestemte vi oss for å gå gjennom regnskapstallene, sier Erlien.

Han forteller at resultatet var en aha-opplevelse selv for Røros-bøndene.

 

Bøndene betaler mer

I 1985 fikk bøndene betalt 2,58 kroner per liter melk, mens prisen i butikk var 5,79. I 2010 fikk bøndene 4,43 kroner. Prisen i butikk hadde samtidig steget til 15,11 kroner. Utviklingen har vært den samme for storfekjøtt. I 1985 fikk bonden i regnestykket fra Røros 30,65 kroner for en kilo storfekjøtt. Prisen i butikken var 90,13, nesten tre ganger høyere. I 2010 var prisen til bonde nærmest uforandret, på 33,38 kroner. Prisen i butikk var mer enn doblet, nærmeste bestemt 187,68 kroner. Disse tallene er ikke inflasjonsjusterte. I 2010-kroner er prisen Røros-bonden mottar for en kilo storfekjøtt nesten halvert over de siste 25 årene, mens den er nærmest uforandret i butikk.

- Dette er forklaringen på at gårdsbruk er blitt lagt ned i et forrykende tempo, at antallet melkeprodusenter er blitt halvert på ti år, sier Erlien.

Han viser til at kostnadene på samme tid har steget like kraftig som prisnivået forøvrig. Prisen på diesel har steget med nesten 200 prosent, mens kostnadene til veterinær er nesten firedoblet. «Det vi kjøper blir stadig dyrere, mens det vi selger står nesten på stedet hvil», konkluderer bøndene fra Røros.

- Det er andre som får økt avkastning og utbytte fra matproduksjon og omsetning, sier Erlien.

 

Dette tjener bonden

1 liter melk                    1985                2010

Til bonden                      2,58 kr            4,43 kr (+72%)

Pris i butikk                    5,79 kr           15,11 kr (+161%)

 

1 kilo storfekjøtt             1985                 2010

Til bonden                     30,65 kr             33,38 kr (+9%)

Pris i butikk                   90,13 kr            187,68 kr (+108%)

 

120 kroner i året

I en undersøkelse presentert i Nationen svarer ni av ti at de er villige til å betale 120 kroner mer i året for å sikre norsk matproduksjon på dagens nivå. 120 kroner er et viktig tall i årets jordbruksoppgjør. Dette tilsvarer 600 millioner kroner, som er andelen av bøndenes totale krav på 2,2 milliarder som de vil ta ut i prisøkning.

Direktør Thomas Angell i Virke Handel, som organiserer de private dagligvarekjedene i Norge unntatt Coop Norge, sier at også de mener bøndene har krav på en god inntektsvekst som alle andre. Men han vil ikke at inntektsveksten skal komme gjennom økt pris til bøndene. Når det gjelder dagligvarekjedenes milliardoverskudd, sier Angell at man skal være forsiktig med å forenkle virkeligheten på en måte så det framstår som om overskuddene i dagligvarebransjen er årsaken til at det ble brudd mellom bøndene og staten.

– Hvis man ser på matprisene over de siste 12 månedene så økte prisene fra butikk til forbruker med 1,1 prosent, mens prisene fra næringsmiddelindistrien til butikk var på det dobbelte. Så dette resonnemententet om at noen griske kjeder sørger for at bøndene ikke får de prisene de vil ha, er bare tull, sier han.

På spørsmål om hvordan de ser på at bøndene blir sittende med stadig mindre mens prisene i butikk er stabile eller går opp, svarer Reitangruppens kommunikasjonsdirektør Solfrid Flateby at Rema 1000 har hatt mellom to og tre prosents resultatmargin i alle år.

– Marginene er utrolig små, men det store volumet gjør at det blir mye penger. Dette betyr at vi tjener ikke mer på produktene vi selger i dag enn vi har gjort tidligere, sier hun.

Flateby viser til at konkurrenten ICA har tapt penger i Norge de siste to årene og at det meste av eget overskudd føres tilbake til driften.

samfunn@dagsavisen.no