Flere lærere var skeptiske til det nye undervisningsopplegget da det ble innført, men melder nå om bedre resultater og mer motiverte elever. ILLUSTRASJONSFOTO: HILDE UNOSEN

Knekker lesekoden

Med enkle endringer i leseundervisningen har flere kommuner nå et kraftig fall i antallet elever under den kritiske grensen i lesing.

– Vi opplever at flere knekker lesekoden raskt, de aller fleste rundt høstferien. De er ikke gode til å lese så tidlig, men de klarer å dra lyder og bokstaver sammen til ord, og skjønner prinsippet med lesing, sier Jorunn Søyland, lærer ved Fagerlund skole i Gran kommune.

Mandag skrev Dagsavisen om at Senter for leseopplæring mener dagens bokstavopplæring i skolen går for sakte. I dag går det gjerne 9–10 måneder før førsteklassingene er gjennom hele alfabetet. Men forsker Kjersti Lundetræ ved senteret viste til at all forskning peker i retning av at det beste er å bruke kortere tid på å lære bokstavene, og lengre tid på repetisjon, lesing og skriving.

Allerede i dag er det flere kommuner som har prøvd seg med raskere bokstavprogresjon. Gran kommune i Oppland er den kommunen som har holdt på med dette lengst, og Søyland var lenge en slags forsøkskanin med raskere progresjon.

LES OGSÅ: – Barna lærer å lese feil

Forbedring

Kommunen kan vise til vesentlig forbedring i kartleggingsprøvene til Utdanningsdirektoratet, som alle førsteklassinger må gjennom hvert år. I 2013, 2014 og 2015 hadde de henholdsvis 5, 15 og 14 prosent av elevene under eller på den såkalte kritiske grensen.

– Både som bruker og som leseveileder vil jeg si at dette fungerer. Elevene er langt mer fonologisk bevisst, og jobber mye mer med stavelser og bokstaver. De skriver mer fordi de har lyst. Men vi har mindre terping på å skrive pene bokstaver. Nå sitter de ikke og skriver pene A-er på rekke og rad før i 2. klasse, sier Søyland.

 

Kritisk grense

I Haugesund kommune har de sett merkbart bedre resultater i førsteklassingenes lese- og skriveferdigheter etter at de økte progresjonen. Sju av ni skoler opplevde stor forbedring i alle de seks kartleggingsprøvene som alle førsteklassingene må gjennom, sammenlignet med året før.

Også antallet elever under den «kritiske grensen» på lese- og skrivekartleggingen sank med mellom 10 og 20 prosent, sier pedagogisk veileder i Haugesund kommune Elise Røher.

– På en skole hadde de en nedgang i antallet under den kritiske grensen i delprøven om at barna skal forstå det de leser fra 54,7 prosent til 21,1 prosent. En annen skole gikk ned fra 35 til 5 prosent, og en tredje gikk ned fra 54 til 25 prosent. Det er en veldig klar forbedring, sier Røher.

LES OGSÅ: Vil ha færre elever per lærer

Mestring

I Nittedal begynte den første skolen med raskere bokstavgjennomgang i fjor. Resultatene kom umiddelbart.

– Prøvene til Utdanningsdirektoratet i år viste at de aller, aller fleste førsteklassingene våre nå er vel på plass. Vi har fått med oss mange flere enn tidligere. Mange hadde en følelse av å kunne lese allerede etter første dagen på skolen. Det gir en opplevelse av mestring, sier inspektør ved Rotnes skole, Kjersti Størbu.

LES OGSÅ: – Elevene må skrive mer