Klukkende liv på tomta

- Kom, kom, lokker Eva Ströberg og slenger ut noen håndfuller med hønsemat på gresset.

Snart yrer det av klukkende, kaklende, nikkende og galende høns i ulike fasonger og farger rundt matmor Ströberg. Fra hønsehuset, buskaset og alle hagens kriker og kroker kommer de springende. Den ene hanen stoltere enn den andre, og den ene høna ivrigere enn den andre. Per, Siv, Valgerd, Jan, Karita og Sigbjørn. Hva diskuterer de, mon tro? Politikk?

Sjefshanen

- Dette er sjefen, Jonas VI, sier Ströberg og løfter opp en hvit sultanhane.

Jonas har begynt å finne seg til rette i rollen som besetningens overhode, og det er nok å henge klørne i med sju medhaner og en mengde medhøns. Men tid til kos har han likevel og blir rent salig når Ströberg finner den gode plassen å klø på der rett under vingen.

- Noen er rett og slett kosete, mens andre helst ikke vil bli tatt i, sier Ströberg.

Det enkelte individs personlighet, men mest av alt rasen, bestemmer hvor mye hønsene gjør ut av seg, hvor mye plass de trenger, og hvor godt de liker selskap. Rasen sultan, som har blitt Ströbergs spesialitet, er av det rolige slaget. Og kroppskontakt vil de gjerne ha.

- Rolige raser, som gjerne legger litt egg og ruger kyllinger selv, er også lettere å få kontakt med. En kochin kan ligge på et barnefang i en time, men en brun italiener sannsynligvis er borte før det har gått to minutter, sier Turid Håland, leder i Norsk Rasefjærforbund (NRFF).

Plassering

At rasene har ulike behov og sinnelag, gjør det vanskelig å sette en standard for antallet kvadratmeter som trengs per høne, hane eller kylling. Hos Ströberg får hønsene boltre seg på en stor tomt, men lukkes inn i hønsehuset på nattetid.

Det er flere grunner til at hønsene skal geleides inn om kvelden, forteller Håland i NRFF.

- For det første med tanke på naboer. Vi sier at man ikke skal ta ut hanen før folk har gått på jobb. Hovedregel er klokka sju på hverdager og klokka ni på helgedager. Men hønsene skal også være inne om natta på grunn av rovdyr, sier Håland.

- Men hva med kulda? Er de klukkende skapningene skapt for å tåle en norsk vinter?

- At det er 20 minus, gjør ingenting, men hønsehuset skal ikke være trekkfullt eller fuktig. Er det riktig kaldt, er det likevel fint om hønsene får en varmelampe de kan stille seg under om natten, sier Håland.

I minusgrader er det viktig å huske at vannet fryser. Du må sørge for at hønsene får drikke to ganger om dagen. Og blir hønsene snøblinde, noe de fort blir, kan de trenge hjelp til å finne veien inn igjen.

De rundt 40 hønene hos Ströberg er for tida i en mindre produktiv periode. Men på en vanlig dag ellers i året blir hun 12-15 egg rikere. Noen få ruges og blir til kyllinger, resten av eggene blir menneskemat. (NTB Tema)