Camilla Stoltenberg, direktør i Folkehelseinstituttet, under en pressefrokost om befolkningens helsestatus på Litteraturhuset i Oslo mandag morgen. FOTO: Vegard Grøtt/NTB scanpix

Klassestempel på nordmenns helse

FOLKEHELSE: Nordmenn spiser usunt, mosjonerer for lite og drikker altfor mye alkohol. Men bildet er sammensatt. Folk med høy utdanning og inntekt lever betydelig lenger enn andre.

Innenriks

Menn med høyere utdanning kan forvente å leve seks år lenger enn menn med bare grunnskoleutdanning. For kvinner er forskjellene fem år.

– Vi har en god folkehelse i Norge, men forskjellene er store. 200.000 leveår hvert år går tapt for samfunnet som følge av dette, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.

Mandag presenterte han Folkehelserapporten for 2014 sammen med direktør Camilla Stoltenberg i Folkehelseinstituttet. Den viser at det fortsatt har betydning for helse og levealder hvem dine foreldre er og hvor du vokser opp.

 

Store sprik

Dersom du komme fra et hjem med lavt inntekts- og utdanningsnivå er sjansene større for at du røyker, spiser usunt og mosjonerer mindre enn om du hadde vokst opp i et høyere sosialt sjikt av samfunnet.

– Gjennom utdanning har man tilgang til andre ressurser og muligheter. I tillegg er det en seleksjon til hvem som tar høyere utdanning, sier Stoltenberg.

Guldvog viser til at forskjeller i oppvekstmiljøene også har betydning. Ikke bare hvor tett man bor og om man har tilgang til grøntarealer, men også om det er vanlig i hjemmet å spise middag og få med seg mat på skolen.

– Slike elementer summerer seg opp i løpet av livet. Blant dem som kun har grunnskoleutdanning, er andelen røykere tre ganger så stor som blant dem med høyere utdanning, sier Guldvog.

 

Alkoholforbruk

Selv om andelen alkoholavhengige er større blant personer med lav utdanning og inntekt, øker forbruket med utdanningsnivået.

– Forbruket har økt med cirka 40 prosent de siste 20 årene. Det er mye. Vi reiser mye, vi drikker mer i utlandet og handler mer alkohol på vei hjem, sier Camilla Stoltenberg til NTB.

I befolkningen over 15 år drikkes det i gjennomsnitt en alkoholmengde som tilsvarer omtrent 80 flasker vin eller 355 halvlitere med pils i året per person.

Helsedirektoratet opererer ikke med anbefalinger når det gjelder alkoholinntak. I stedet kommer helsedirektøren med tre råd: 1) Vær avholdende. 2) Hvis du ikke er avholdende, drikk så lite som mulig. 3) Drikk deg ikke full.

– Som helsemyndigheter skal vi være ytterst forsiktige med å si at det er greit å drikke alkohol, sier Guldvog.

 

God helse

Rapporten som ble lagt fram mandag tar pulsen på nordmenns helsetilstand. Kortversjon: Vi røyker mindre, men snuser mer. Økningen i fedme og overvekt bekymrer. Ungdom sover for lite og omfanget av psykiske lidelser er stort.

Nordmenn drikker stadig mer, men alkoholforbruket synker blant de yngste. Antallet akutte hjerteinfarkt går ned blant de eldre, men øker blant nordmenn mellom 25 og 44 år. I alle tilfeller er dødeligheten redusert.

Oppsummert: Nordmenn lever lenger enn før. Nå er forventet levealder nesten 84 år for kvinner og nesten 80 år for menn. Samtidig har land som Sverige hatt en gunstigere utvikling, og Norge er ikke lenger i verdenstoppen når det gjelder forventet levealder.

På tross av en rekke urovekkende funn, er det store folkehelsebildet godt i Norge.

– Vi scorer helt på topp når det gjelder trivsel og velferd. At levealderen også har økt så betydelig som den har gjort, er klare tegn på at det går veldig bra med nordmenns helse, sier Camilla Stoltenberg.

(©NTB)