Matinnkjøp er noe kvinner er mer opptatt av enn menn, går det også fram av den nye FIVH-undersøkelsen. Mens bare 4,5 prosent av kvinnene svarer at de aldri handler, er andelen blant mennene hele 9,3 prosent. Samtidig planlegger 44,4 prosent av kvinnene alltid innkjøpene mot bare 30,9 prosent av mennene.

Kjøper i blinde

Nær hver tiende nordmann skriver aldri handleliste før turen til matbutikken, viser ny undersøkelse.

Innenriks

 

Samtidig viser tidligere undersøkelser i ForMat-prosjektet, at norske forbrukere står for nær 70 prosent av all matkastingen her til lands.

– Er det en sammenheng mellom manglende planlegging av innkjøp og matkasting, stipendiat Marie Hebrok ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO?

– Hvis du planlegger innkjøp og måltider, følger planen, holder oversikt, tilbereder og spiser det som er tilgjengelig, vil du kaste mindre mat. Men det holder ikke bare å planlegge innkjøp. Suksessen ved planlegging avhenger også av at du holder deg til planen.

– Gjør folk det?

– En britisk studie utført av Wrap i 2007, viser at selv om nesten 60 prosent av forbrukerne bruker handleliste i butikken, er det mindre enn halvparten av dem som nøyer seg med å kjøpe det som er notert på listen. Nær to av ti som har skrevet en liste, bruker den ikke.

Mandag skrev Dagsavisen om den omfattende kastingen av bananer, poteter og andre matvarer her til lands, basert på beregninger gjennomført av Framtiden i våre hender.

Les også: Vil forby matkast

8 av 10 planlegger

I tirsdagens utgave av Dagsavisen varslet KrF at de vil fremme forslag om en matkastelov for å sikre at mat som ellers ville ha blitt kastet, i stedet doneres til veldedige formål eller dyrefor.

Også undersøkelsen om handlevanene er blitt gjennomført for FIVH. Her er personer fra hele landet stilt følgende spørsmål: «Planlegger du hva du skal handle før du går i matbutikken?»

* 6,9 prosent svarer at de «handler aldri».

* 9,3 prosent svarer «nei».

* Ytterligere 46,1 prosent svarer at de bare gjør det «av og til».

* 37,7 prosent svarer «alltid».

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Hektisk hverdag

Marie Hebrok, som jobber med et doktorgradsprosjekt om handlevaner/matkasting, kan forklare hvorfor mange forbrukere ikke planlegger, og hvorfor planlegging av matinnkjøp i seg selv ikke nødvendigvis reduserer matavfallet.

– Mange har høye ambisjoner på jobb- og fritidsarenaen. Dette fører til en hektisk hverdag hvor det er mange hensyn å ta. Det å unngå matavfall, hvis man i det hele tatt tenker på det, er et hensyn som kommer langt ned på listen over alt man skal få til i løpet av dagen, påpeker Hebrok.

– Dette gjelder særlig barnefamilier, selvfølgelig, men også unge voksne kaster mye mat. De har ofte en mer spontan livsstil hvor det er vanskelig å planlegge innkjøp og måltider.

Hebrok er også opptatt av matens verdi.

– Det at reduksjon av matavfallet i husholdningene ikke prioriteres, tror jeg har sammenheng med hvordan vi oppfatter matens verdi, både økonomisk og når det gjelder bevisstheten om hva som kreves for å produsere den. Mange har råd til å kaste mat, og mat er tilgjengelig i overflod i butikker på ethvert gatehjørne, påpeker hun.

– Likevel ergrer vi oss nok mest over å kaste kjøtt og annen mat av høyere økonomisk verdi, i likhet med forbrukere i andre vestlige land som USA, Australia og Storbritannia. Der har undersøkelser vist at forbrukere er mer opptatt av det økonomiske aspektet ved å kaste mat, enn det miljømessige, eventuelt etiske.

– Det jeg tror kan gjøre en forskjell for å redusere matkastingen, er et økt fokus på å ha oversikt over hva som til enhver tid er tilgjengelig hjemme i kjøleskap og matskap, og sørge for at denne maten blir spist eller konservert før den blir dårlig, tilføyer Hebrok.

Les også: Fra drømmemat til søppel