Innenriks

Kjøper bolig med forbrukslån

Bare tre av ti unge kjenner til Hus­bankens startlån. Flere av dem vil finansiere egenandelen med forbrukslån.

Den landsomfattende undersøkelsen omfatter 530 ungdommer i alderen 20 til 35 år, gjennomført av Opinion Perduco for LO. Den viser at hver tiende av ungdommene vil finansiere egenandelen ved boligkjøp med forbrukslån.

LO reagerer kraftig på funnene.

- Det er skremmende at unge vil bruke forbrukslån til å finansiere bolig. Lån som gis uten at det stilles sikkerhet, er mye dyrere enn vanlige boliglån. Dette er å ta svært stor risiko og må frarådes, sier LO-sekretær Kristian Tangen.

Enorme renteforskjeller

Tidligere i år påpekte Forbrukerrådet at for enkelte forbrukslån kan den effektive renten komme opp mot 40 prosent. Samtidig tilbyr Husbanken startlån med en rente på drøyt 2,3 prosent.

- Unge som sliter med å komme inn på boligmarkedet må få vite hvilke muligheter som ligger i startlånet. Både Husbanken selv og kommunene, som forvalter disse midlene, har et ansvar for å bedre synligheten av startlånet, sier Tangen.

Fra sitt kontor i åttende etasje på Youngstorget i Oslo, har LO-sekretæren god utsikt ut over en by hvor boligprisene har gått amok. Slik er det også i flere andre store byer og pressområder. Terskelen for å komme seg inn på boligmarkedet er blitt veldig høy. Ja, for mange er den blitt uoverstigelig.

Siden 1992 har boligprisene i Norge økt med 430 prosent, ifølge den offisielle statistikken fra eiendomsmeglerbransjen og analysebyrået Pöyry, skrev VG tidligere i mai.

Dermed er det mange ungdommer som blir henvist til å leie bolig, men også leieprisene er på vei oppover i rekordfart. Behovet for tiltak som kan bremse utviklingen er akutt.

Forklaringen på boligproblemene og det voldsomme prispresset er enkel og innlysende.

- Det bygges altfor få boliger i Norge. I fjor ble det bygd bare 30.000 boliger, selv om det er behov for 40.000 nye boliger i året, påpeker Tangen.

- Husbanken må styrkes

LO har med stigende bekymring fulgt utviklingen. Spesielt er det situasjonen for førstegangsetablererne som opptar Norges største lønnstakerorganisasjon. Nå er forventningene til regjeringens kommende boligmelding store.

- Boligpolitikk er fordelingspolitikk og må derfor være et prioritert område for enhver regjering, sier Tangen.

- For å få en ny og vellykket boligpolitikk er det nødvendig med større innsats og samordning både fra kommunene og staten. Husbanken må styrkes både økonomisk og organisatorisk, understreker han.

- Hvor mye mer bør settes av til startlån for blant annet førstegangsetablerere?

- Det har vi ikke tallfestet, men langt flere bør få tilbud om slike lån enn det som nå er tilfellet, svarer Tangen.

Desperate ungdommer

- Hvordan tolker du det at så mange unge vil finansiere egenkapitalen ved boligkjøp med forbrukslån?

- Dette sier noe om hvor presset markedet er, og viser at førstegangsetablerere i ren desperasjon prøver å ty til kreative metoder for å komme seg inn på boligmarkedet.

Denne iveren etter å komme seg inn på boligmarkedet, vitner også om stor framtidstro. Over halvparten av dem som er mellom 20 og 35 år, tror at boligprisene vil fortsette å øke. Om lag en fjerdedel tror de vil stabilisere seg på dagens skyhøye nivå. Bare 3 prosent tror det vil bli boligkrakk.

- Vi i LO vil advare unge mot å kalkulere med at boligprisene vil fortsette å øke. Man må ta høyde for at prisene kan stagnere og renta øke, når man kjøper bolig, sier Tangen.

Omfattende boligbygging i tråd med behovet, vil naturlig nok kunne bidra til at prisveksten flater ut. For å få til den nødvendige boligbyggingen, mener LO også at kommunene nå må begynne å engasjere seg sterkere, blant annet for å sikre nødvendig tilgang til boligtomter. LO mener også at det kan være aktuelt å innføre lovpålagte boligplaner i alle kommuner.

Lurer bankene

Forbrukerøkonom Christine Warloe kjenner til dette fenomenet. Hun mener at det å ta opp forbrukslån for å dekke inn egenkapitalen er å lure systemet som gir boliglånet,

- Det er det første som slår meg. Retningslinjene sier at man ikke skal låne over 85 prosent av boligens verdi, sier Warloe til Dagsavisen.

- Det ligger en forsinkelse i dette systemet. Bankene ser om du har betalingsanmerkninger, men et forbrukslån blir ikke nødvendigvis fanget opp, siden det ikke kommer opp på det ligningsåret bankene sjekker opp, sier hun.

I retningslinjene heter det at egenkapitalen skal være egne midler, ikke et lån.

- Fenomenet tyder på en desperasjon blant de unge. Kan man ikke stille med egne penger, eller tilleggssikkerhet, så tilfredsstiller man ikke de nye retningslinjene til Finanstilsynet, sier Warloe.

- Til hva som helst

«Lån uten sikkerhet kan du bruke til hva du vil uten spørsmål fra oss. Du kan få lån på dagen fra 5.000 kroner til 350.000 kroner.»

Slik lokker Centum Finans, som samarbeider med seks banker, for sine forbrukslån. Mange andre annonserer på lignende måte.

Kravene som stilles til dem som vil låne, er overkommelige. Vanligvis er det nok at du er norsk statsborger, at du har fast inntekt av en viss størrelse og du ikke har vært eller er innblandet i inkassosaker.

Aldri forbrukslån

1) Ville du vurdert å ta opp et forbrukslån for å tilfredsstille kravene til egenkapital ved boligkjøp?

2) Hva bør gjøres med det overopphetede boligmarkedet?

Elin Broland Haug, (32), Oslo

1. Jeg ville aldri tatt opp et forbrukslån til dette formålet. Men kanskje jeg ville regnet på det, om jeg var i markedet for å kjøpe. Men jeg tror nok ikke det ville lønt seg økonomisk. Jeg vil ville heller ha spart opp til egenkapitalen selv, eller lånt av andre.

2. Et vanskelig spørsmål. Det er tøft å komme inn på boligmarkedet, og vi er litt bortskjemte i Norge, hvor alle skal eie bolig. Norge er i en særstilling der. Så kanskje det burde vært mer vanlig å leie.

Fredrik Leth, (41) Oslo

1. Jeg ville aldri tatt opp et slikt lån. De månedlige utgiftene ville blitt altfor høye. Jeg ville heller spart penger til jeg hadde råd til å kjøpe leilighet. men nå er ikke jeg i markedet for kjøp, siden jeg allerede eier bolig

2. Det er vanskelig slik det er i dag, med ekstremt høye boligpriser. Hva som må og bør gjøres er ikke lett å si.

Camilla Haugen, (22), Bergen

1. For meg ville det aldri vært noe tema. Da ville jeg heller lånt av foreldre, framfor å skaffe meg et veldig dyrt lån. Selv leier jeg bare leilighet, men ser om etter noe å kjøpe. Men alt er så veldig dyrt.

2. Jeg vet ikke. Selv håper jeg at «boblen» snart spekker, slik at det blir lettere å komme inn i markedet.

Lisabeth Gjerde, (24), Ålesund

1. Jeg ville aldri lånt penger slik. Da er det mye bedre å låne penger av foreldrene. Selv leier jeg, og har ingen planer om å kjøpe med det første. I så fall blir det i Bergen eller Ålesund, hvor prisen er lavere enn Oslo.

2. Kravet til egenkapital er veldig høyt, og det er nesten håpløst å komme innpå boligmarkedet. Men man burde kanskje se seg noe om utenfor de sentrale byområdene., for å dempe presset. En kort togtur unna er det mye billigere.

Mer fra Dagsavisen