Innenriks

Kjersti Toppe fikk seks barn på 12 år: – Jeg sluttet å ringe fødeavdelingen hjemmefra

– Da jeg ventet barn nummer seks hadde jeg flere styrtfødsler bak meg. Likevel ville sykehuset at jeg skulle drøye med å komme inn, forteller Sps Kjersti Toppe.

Denne saken ble først publisert i 2019

– Jeg sluttet å ringe fødeavdelingen hjemmefra. Isteden kastet vi oss i bilen når fødselen startet. Først da ringte jeg fødeavdelingen for å gi beskjed om at vi var på vei og at jeg føder raskt. Da de begynte å stille kritiske motspørsmål for å få meg til å bli hjemme en stund til, la jeg på. Fullstendig ulikt meg, forteller seksbarnsmamma Kjersti Toppe, som har vært Senterpartiets helsepolitiske talskvinne på Stortinget i en årrekke.

Les også: Fødende mister fødselsomsorg

Provosert

Toppe har aldri tidligere fortalt offentligheten om sine egne fødselserfaringer fra hun fikk det første barnet sitt i 1992, til sistemann kom i 2004.

– Jeg har i mange år tenkt at mine erfaringer med ikke å bli tatt tilstrekkelig på alvor og lyttet til, nærmest bare var noe jeg hadde opplevd. Etter hvert har jeg oppdaget at veldig mange er i samme situasjon, sier Kjersti Toppe.

Fem fødsler på Haukeland universitetssjukehus og én fødsel ved Førde sentralsjukehus, har gjort at den legeutdannede Sp-politikeren vet hva hun snakker om.

– Jeg har både opplevd å føle meg overlatt til meg selv, selv om fødselen var i gang, og å bli utrolig godt ivaretatt av en jordmor som ikke vek fra min side da jeg fødte i Førde. Før de tre siste fødslene fikk jeg journalført ett krav: At jordmor måtte være til stede hos meg når jeg fødte, forteller Toppe.

Saken fortsetter under bildet.

Kjersti Toppe. Politiker. Senterpartiet.

Sp-politiker Kjersti Toppe har selv erfart hvordan det er å ikke føle seg godt nok ivaretatt under en fødsel. Foto: Mimsy Møller

Les også: Helseminister Bent Høie (H) om norsk fødselsomsorg: – I et langstrakt land som Norge vil man alltid finne eksempler på at ikke alt er som det skal være

Kravet i journalen hennes hadde sin helt naturlige forklaring:

– Det er både skremmende og frustrerende når du har opplevd at jordmor er veldig til og fra, og knapt forstår at barnet er på vei ut. Jeg husker hvordan jeg gang på gang måtte be mannen min om å gå ut på gangen og finne jordmor. Det gjorde meg stresset og utrygg i situasjonen, minnes Toppe.

Hun har stor forståelse for ansatte som har altfor mye å gjøre i forhold til hvor mange de er på jobb, men mener det er helt uakseptabelt at dette skal gå ut over fødselsomsorgen til den fødende:

– I sluttfasen av en fødsel skal det ikke være nødvendig å kjempe for å ha en jordmor hos seg. Det er faktisk utrolig provoserende, fremhever Kjersti Toppe.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Går i feil retning

Hun forteller hvordan hun trosset sykehuset og gjorde kort prosess for å få komme inn på fødeavdelingen i tide med de to siste fødslene sine.

– Da jeg ventet barn nummer seks, hadde jeg flere styrtfødsler bak meg. Likevel ville sykehuset at jeg skulle drøye med å komme inn. Åtte minutter etter at vi ankom sykehuset var babyen ute, forteller Kjersti Toppe.

I dag skal den erfarne helsepolitikeren delta i demonstrasjon sammen med Bunadsgeriljaen og holde appell foran Stortinget.

Med seg har hun et representantforslag om at Stortinget skal be regjeringen nedsette et offentlig utvalg som skal lage en utredning – en NOU, om føde- og barseltilbudet i den offentlige helsetjenesten i Norge.

Saken fortsetter under bildet.

Oslo  20190429.
Anna Johansen med Evlyn og Torill Hoem Ringsby med Jakob på armen,  står utenfor stortinget mandag sammen med bunadsgeriljaen. 
En markering mot nedleggelse av sykehus i Norge.
Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Bunadsgeriljaen har på kort tid fått stor oppmerksomhet. Her står Anna Johansen med Evlyn og Torill Hoem Ringsby med Jakob på armen under en markering mot nedleggelse av sykehus tidligere i år. Foto: NTB Scanpix

Dagsavisen mener: «Å peke på den rødgrønne regjeringen er ikke et godt svar fra en statsminister som har bedt kvinner om å føde flere barn.»

– Dette er på høy tid. Flere utviklingstrekk rundt føde- og barseltilbudet går i gal retning og har gjort det over lang tid, sier Sps Kjersti Toppe, som blant annet viser til følgende:

* De siste 40 årene har tallet på fødeinstitusjoner i Norge sunket fra 160 til 45. Risikoen for ikke planlagte fødsler utenfor institusjon er doblet på 30 år. Sentralisering og økt reisevei er hovedårsaken, ifølge forsker Bjørn Gunnarsson.

* Forskning ledet av Hilde Engjom ved Universitetet i Bergen viser en klar sammenheng mellom reisevei og helserisiko for mor og barn. Kvinner med ikke planlagt fødsel utenfor institusjon har nesten fire ganger så høy risiko for at barnet dør under fødsel eller i løpet av første levedøgn.

* Kvinner med over 90 minutters reisevei til fødeavdelingen fra sitt eget hjem, har krav på følge av jordmor til fødested. Ifølge Jordmorforbundet NSF og Den norske jordmorforening mangler dette tilbudet i mange kommuner med lang avstand til fødeinstitusjoner. Samtidig er ambulansetjenesten presset.

* Liggetiden etter fødsel blir stadig kortere og sank fra 4,1 til 2,8 døgn i perioden 1999-2017, ifølge Medisinsk fødselsregister. Flere helseforetak vil redusere liggetiden ytterligere.

Les mer om kortere liggetid her: Kortere liggetid etter fødsel: Fagfolk frykter alvorlig sykdom og spedbarnsdød

* Stor jordmormangel flere steder i landet gjør det vanskelig å gi en forsvarlig hjemmebasert omsorg etter tidlig hjemreise, ifølge Jordmorforeningen.

– Nå må regjeringen slutte å diskutere tall, og heller være med oss på forslaget om å få en helhetlig gjennomgang av føde- og barseltilbudet. Kvinner i fødsel må få trygghet og respekt og slippe å måtte krangle seg inn på fødeklinikken. Dette handler om avstander i distriktene og om kapasitet ved de store fødeklinikkene i byene, sier Kjersti Toppe.

Les også: Da Anja (44) tok på seg bunaden, eksploderte debatten om landets fødetilbud (Dagsavisen+)

Dette er saken

* Bunadsgeriljaen, som kjemper for god og til­gjengelig fødselsomsorg der norske kvinner bor og vil føde, har over 70.000 medlemmer på Facebook.

* Sterk sentralisering i fødetilbudet gir færre fødeavdelinger. Etter WHOs beregningsmodell er det i dag for få akuttinstitusjoner i Norge.

* Av rundt 56.000 årlige fødsler, fødes i underkant av 350 ufrivillig utenfor fødeavdelinger per år.

Her finner du flere saker om fødetilbud og barselomsorg:

Les også: Gravide Ingvill fikk nei til kontroll hos jordmor

Les også: Kortere liggetid etter fødsel: Fagfolk frykter alvorlig sykdom og spedbarnsdød

Les også: – 44 dødfødsler kunne vært unngått

Les også: Ordførere gjør opprør mot dårlig tilbud til nyfødte

Mer fra Dagsavisen