Kjære Mai (7)

Denne teksten ble først publisert på forfatterens blogg.

Du har på deg krone i dag fordi du har bursdag. Jeg vet at du er veldig stolt. Du rekker å bli sju år før du blir skolejente, og du har ny kjole. Det er 29. juni 1984. Det er mange ting jeg skulle ønske du visste.

For det første, at du egentlig gjør så masse riktig. Selv om du snart møter en jente som har veldig tykt og langt hår, mye lenger enn deg, og kulere klær. Når man begynner i første klasse er det veldig viktig å ha langt og tykt hår og fine klær, men sånn kommer det faktisk ikke alltid til å være. Og du er fin, du også, akkurat som du synes selv på dette bildet.

Om litt kommer du til å skrive et dikt som blir lest opp på juleforestillingen og som kommer i skoleavisa. Det er jo kjempebra, for du er bare førsteklassing og har skrevet et helt dikt. På rim. Og ikke vært redd for å vise det fram.

Jeg er veldig stolt av deg.

Kjære Mai (13)

Selv om du smiler og har tidsriktig grorudpalme med tjukkstrikk som matcher genseren, så vet jeg at du har det veldig vondt inni deg.

Nå har du ingen venner som sier til deg at du er bra nok, og hver dag går du på skolen og skal bevise at du fortjener en plass i verden, til tross for at du ikke er så sikker på det selv. Ingen rundt deg forteller deg at du kan klare ting, så du har begynt å synes du er dum, selv om du får bedre karakterer enn jentene som ler av deg og følger etter deg hjem og putter katten din i en plastpose som de knyter igjen og henger på dørhåndtaket, slik at du kommer hjem til dødsangsten til det eneste som betyr noe for deg,  der katten spreller hjelpeløst mot inngangsdøra.

Nå har du lært deg at du får være mest i fred om du kan være frekk tilbake. Dette kommer du snart til å bli veldig god til. Det er jeg lei meg for, fordi jeg vet at du trenger mykhet i livet ditt. Snart kommer du til å lære deg at gutter er snillere enn jenter. Det betyr at du endelig kan ha noen å være sammen med, men at dette må man også betale for. Jeg vet at om ett år blir du kalt for hore, selv om ingen har kysset deg. Jeg er så lei meg for det.

Følg Dagsavisen på Twitter og Facebook!

Kjære Mai (16)

Nå har du blitt stor og tøff. Du er god til å være frekk, og det er ikke lett å plage deg lenger. Jeg er fortsatt lei meg for mange ting. Jeg er lei meg for at du vet at noen tar bilde av deg her, for at du holder inn magen selv om du er mer enn tynn nok, og jeg er lei meg for at du ikke snur deg og smiler til fotografen. Du er på Madeira. Egentlig var det ikke dette bildet jeg ville vise av deg, men det fantes ikke så mange flere. Du har jo brent dem alle. Akkurat som du brente skoledagbøkene som du brukte så masse tid på, dagbøkene og diktbøkene. Ingen vil vel bli ledd ut, og alle vet at det ikke er bra å vise følelser.

Kjære deg.

Jeg skulle ønske jeg kunne holde rundt deg, Mai, og fortelle deg det jeg vet i dag.

Egentlig var du bra nok hele tiden. Du var ikke penest, eller best, men du var nok. Du trengte ikke å gjøre deg så hard, du trengte ikke å selge deg så billig.

Du trengte ikke å tilfredsstille alle andre hele tiden, løpe rundt etter anerkjennelse og aksept uten å kjenne etter hvordan du hadde det. Du trengte ikke vise de uferdige brystene dine til gutter, eller bli med hjem til jenter som ikke var snille mot deg. Du trengte ikke ta til takke med noen som bare ville bruke tid sammen med deg for egen vinnings skyld.

Du har en jobb å gjøre nå, Mai: Du må si det videre. Til datteren din, som er bare litt større enn du er på bildet i toppen her, og til alle andre, fordi ingen lever helt enkle liv. Faktisk! Og fordi du, du har kommet så langt nå. Du er sterk nok, og det din tur – fordi alle vet at nå kan du.

Jeg er stolt av deg fremdeles, og vi fant ut av det til slutt.

LES OGSÅ: – Unnskyld meg. Lytter dere ikke til dere selv?