Ga opp: Venstreleder Trine Skei Grande og nestleder Terje Breivik har verken greid å få flertall for et lobbyregister for Stortinget, eller å stable på beina et lobbyregister for eget parti. FOTO: BERIT ROALD/NTB SCANPIX

Kjempet for lobbyregister, men da de prøvde selv, ble det for mye jobb.

Et ubøyelig Venstre innførte eget lobbyregister da Stortinget i 2013, for femte gang, sa nei til partiets forslag om dette for storting og regjering. Nå har imidlertid partiet bøyd av.

 

Av Bjørn S.Kristiansen og Julie Kalveland

Det bekrefter nestleder og parlamentarisk leder for Venstre Terje Breivik.

Fem ganger har Venstre fremmet forslag i Stortinget om å opprette et lobbyregister for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Da flertallet nok en gang vendte tommelen ned i 2013, opprettet Venstre et eget.

Allerede året etter var prosjektet historie.

– Vi er en veldig liten organisasjon, og vi reiser stort sett rundt i landet på egen hånd. Det var litt arbeid med det, og det var den enkelte stortingsrepresentant som måtte gjøre jobben selv, sier Breivik og påpeker at dersom Venstres forslag hadde blitt vedtatt, ville lobbyregisteret blitt håndtert av Stortingets administrasjon.

– Og så opplevde vi at interessen fra pressen var ganske liten. Da ble det en stilltiende aksept om at gevinsten var for liten, sier han.

Les også: Selger PR-tjenester for 500 mill.

Den gang da

– Gjennom fem forslag i Stortinget virker dette som et viktig prinsipp for Venstre. Er det ikke et prinsipp viktig nok å holde på selv om det medfører ekstraarbeid?

– Det kan man selvfølgelig si. Men Venstre er en liten organisasjon. I forrige periode var vi ni representanter som skulle ivareta 13 komiteer. Nå er vi åtte. Jeg føler at vi strakk oss langt i å gjøre det merarbeidet som det medførte, siden prinsippet er viktig.

Les også:Foreslår lobbyregister

MDG: – Ikke krevende

To andre partier har imidlertid tatt opp hansken etter Venstre. Miljøpartiet De Grønne opprettet sitt lobbyregister samme år som Venstre ga opp.

– Vår gruppesekretær sørger for at registeret oppdateres, oppgir stortingsrepresentant Per Espen Stoknes.

Han ser ingen grunn til at Venstre ikke kan få til en lignende løsning.

– Venstre har en stor stortingsgruppe og mange flere rådgivere enn vi har. At én av dem går gjennom kalenderen og fører det inn i et register, virker overkommelig. Jeg skal ikke kritisere Venstre – det er bra at Venstre har vært en pådriver for denne saken – men om de vil ha en bedre gjennomføring oppfordrer vi dem til å komme til oss.

Les også:Kjøper mer PR-hjelp

Rødt: – Enda viktigere nå

Også partiet Rødt fører en åpent tilgjengelig liste over hvem de har møter med, tema og hvem som deltar.

– Det er naturlig at interesseorganisasjoner og andre møter politikere, men det bør være et minstekrav at folk får vite hvem man har møtt, sier Marie Sneve Martinussen, nestleder i Rødt.

– Venstre har vært høylytt i dette spørsmålet lenge, så vi håpet og forventet at de også skulle stå for dette i regjering. Da er det jo enda viktigere at man har åpenhet om hvem som prøver å påvirke partiet.

Les også:First House-Wara forsvarte Listhaugs hemmelige kundelister

Venter på flertall

I 2013 sto Venstre utenfor regjeringslokalene og ønsket bedre innsyn i lobbyvirksomheten som er rettet mot landets mektigste folkevalgte. Nå sitter partiet selv i regjering.

– Bør ikke Venstre som regjeringsparti ta opp igjen kampen for et lobbyregister?

– Jo, og det gjør vi. Den viktigste jobben er å påvirke de andre partiene, og det er en pågående jobb, sier Breivik.

– I 2013 hentet Høyre- og Frp-regjeringen en statsråd fra First House, Sylvi Listhaug. Nå har regjeringen hentet en ny statsråd derfra, Tor Mikkel Wara, som har en langt lengre kundeliste enn hva Listhaug hadde. Er det ikke på tide med et nytt Venstre-forslag?

– Jo, det er det. Men det er ikke noe poeng i å fremme et forslag som ikke har sjanse til å få flertall. Før vi fremmer det på nytt, bør vi være sikre på at flertall er mulig, sier han.

Venstre-nestlederen er enig i at problemstillingen er vel så aktuell i dag.

– Vi har flere ferske saker som illustrerer hvor viktig det er.

– Med ferske eksempler, mener du da eksempelvis Wara?

– Jeg har ingen konkrete eksempler i tankene sånn sett. Regjeringen må svare for statsrådene.

– Men du viste til ferske eksempler. Wara er et ferskt eksempel som igjen skapte debatt om dette temaet.

– Du viser til et eksempel som viser at det kan være et behov.

– Register vil bidra til åpenhet

 Verdien av et lobbyregister er stor, mener Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening. 

 – Det vil ha en demokratisk verdi, og jeg tror det vil være et bidrag til åpenhet og gjennomsiktighet.

Jensen ser ikke begrensninger i tidsbruk som en god nok grunn til å ikke opprette et lobbyregister for et politisk parti:

– Det er viktig å ikke la det beste bli det godes fiende. Det har blitt argumentert mot lobbyregistre fordi man aldri vil få det 100 prosent rett, man kan for eksempel møte folk utenfor Stortinget og disse møtene kan være i gråsonen. Det er å begynne i feil ende. Et register vil, nesten uansett, være bedre enn ikke noe register.