Kjemper med nebb og klør for pels

Etter høstens nye avsløringer av pelsdyrnæringen, ønsker fortsatt noen av oss å holde kulda ute med pels. Og de mest pelsglade er de som stemmer Senterpartiet. De fleste Sp-velgere bor på bygda og en av tre Sp-velgere har lyst på pels, viser en ny undersøkelse.

Sp-Borch kjemper for pelsen

- Det er kanskje ikke så rart. Det er kjent at senterpartivelgere støtter pelsdyrnæringen. Jakker med pelskrage er også pels, og hadde du spurt om hvor mange som ønsker seg det, ville mange flere svart ja, sier Sandra Borch til Dagsavisen.

Mandag, da EU mottok Nobels fredspris, la Borch ut følgende melding på twitter: «Det beste med denne dagen er at kronprinsessen og dronningen stiller i pels på utdelingen. Fantastisk!». Det førte til kraftige twitter- og bloggreaksjoner. Folk reagerte blant annet med å skrive at hun «skal bli flådd levende» og «burde bli stengt inne i et bur», ifølge Borch.

- Jeg er kjent for å skrive provoserende på twitter, og det gjør jeg også. Jeg synes det var kult at kronprinsessen og dronningen kom til fredsprisutdelingen i pels. Men samtidig er dette en sak jeg kjemper for. Jeg har alltid vært en tilhenger av pelsdyrnæringen i Norge. Det er en bra næring. Og det er viktig at man får en debatt mindre preget av følelser og satt inn i et annet perspektiv, sier Sandra Borch.

Kalde føtter

- De som driver uforsvarlig og ikke har en god velferd for dyra, skal ikke få lov til å drive. Men det må strengere retningslinjer og hyppigere kontroller til. Men det er synd at denne debatten går ut over de som driver etisk forsvarlig, sier Sp-politikeren.

- Hvordan har reaksjonene vært etter twittermeldingen?

- Jeg fikk litt kalde føtter etter noen minutter. Men så tenkte jeg at jeg står inne for det jeg skrev. Man må skille mellom dyr og mennesker, og det tror jeg ikke alle dyrevernerne gjør. Det skal være en forskjell. Og så tenker jeg at noen dyrevernere er litt krass kritikken av personer, sier hun.

- Jeg har fått twittermeldinger om at jeg skal bli «flådd levende», jeg burde vært «stengt inne i et bur», jeg er kvalmende eller burde bli skutt. Det ligger sikkert litt ironi i det, men dette er lavmål. Man må kunne diskutere en næring som har vært i Norge i mange år, sier hun.

Også blant Kristelig Folkepartis velgere er det pelslyst. En av fem vil holde kulda ute med omstridte pelskåper, men velgernes kjøpsvaner har lite innvirkning på partiet.

- Hvorvidt våre velgere kjøper pels eller ikke, er ikke avgjørende for hvilket standpunkt vi tar i pelsdyrdebatten, sier KrFs næringspolitiske talskvinne, Rigmor Andersen Eide.

Les også: Flytter ikke fra gården

«By mot bygd»

Velgernes forhold til pels kommer fram av en ny undersøkelse gjennomført av InFact for Dyrevernalliansen. Høyre står sterkt i byene, og kun 8 prosent av Høyres velgere oppgir i undersøkelsen at de vil kjøpe pels. Dette til tross for at Høyre i høst har vært tydelige på at de vil opprettholde tilskuddet til pelsdyrnæringen.

- Er partiet er i utakt med velgerne?

- Tallene kan tolkes til at det er forskjellige oppfatninger i Høyre om pelsdyrnæringen - og det er jo riktig. Det var debatt om dette på forrige landsmøte, og det blir helt sikkert debatt på neste landsmøte også. Uenigheten i Høyre om pelsdyrnæring kan beskrives som «by mot bygd», sier stortingsrepresentant Svein Flåtten (H).

Debatten om pelsdyroppdrett har rast både i mediene og politikken. Å gå med ekte pels i 2012, er ikke lett. Inga-Marte Thorkildsen (SV) har lagt sin elsk på fuskepels, og Siv Jensen (Frp) tør ikke engang å bruke arvepelsene sine, i frykt for å bli hetset.

- Når Siv Jensen ikke tør å gå med pelsene hun har arvet, så tenker jeg at hun bør bruke dem. Hun kan jo ikke gjøre noe med at de dyrene allerede er blitt brukt til klær. Men det sier noe også om hvor redde folk er - hvor tilspisset denne diskusjonen er blitt, sier samfunns- og myndighetskontakt Guri Wormdahl i Norges Pelsdyralslag.

Pels i fakkeltog

Under Nobelprisutdelingen i rådhuset mandag hadde dronning Sonja på seg en rød vintercape med pels av rev langs kanten. Kronprinsesse Mette-Marit bar en hvit vinterkåpe med en grå pelskrage, men om det var ekte eller fuskepels, har kongehuset valgt å ikke kommentere.

Også blant deltakerne i fakkeltoget mandag observerte Dagsavisens reporter mange pelskledde EU-tilhengere. Altså er det blant byfolket fortsatt noen pelsglade folk. Live Kleveland i Dyrevernalliansen fraråder uansett alle, inkludert Siv Jensen og kongelige, å gå med pels, selv om det er arvepels.

- Bruk fuskepels

- Ved å bruke det, bidrar man til å holde pels i motebildet. Det gjelder spesielt toppolitikere som Siv Jensen og andre offentlige personer, sier Kleveland, som oppfordrer til bruk av fuskepels.

- Ingen dyr har lidd i bur for fuskepels, og at den ser ekte ut viser bare hvor unødvendig ekte pels er, sier Kleveland.

- Men ser man forskjell på en fuskepels og arvepels?

- Nei, men hvis noen spør kan man si at det er en fuskepels. Og trenede personer kan nok se forskjell, sier Kleveland

- Men ingen vet jo om Mette-Marit bruker ekte pels eller fuskepels?

-Tidligere har det i hvert fall vært ekte pels. Hadde det vært fuskepels, ville hun nok sagt det. Hun har konsekvent nektet å svare på spørsmål om pels og dyrevelferd - noe som er uakseptabelt, mener Kleveland.

Feige politikere

Ingen politikere fra stortingsgruppa til Senterpartiet eller KrF ville stille opp for fotografering i pelskåpe til denne saken. Wormdahl forteller at politikere som støtter næringen i samtaler med henne, ikke tør å vise den samme støtten i offentligheten.

- Er politikerne som egentlig støtter næringen feige?

- Noen er vel litt feige. De skal velges om igjen og er redd for å si noe som kan skade egen og partiets posisjon. Politikerne navigerer som best de kan for å ikke støte folk fra seg, sier Guri Wormdahl.

- Jeg skjønner godt at enkelte politikere ikke tør fronte pelsnæringen. For når du gjør det, får du en enorm hets mot deg. Drapstrusler og andre grove ting fra helt ekstreme personer. Jeg er forberedt på at det vil komme en del nå. Men jeg føler at det er viktig å ta debatten, sier Sandra Borch.

samfunn@dagsavisen.no