Kjemper for å få tilbake livet sitt

- Noen av oss er litt mettet. For noen er det for tidlig. For andre er det kanskje for sent. Og for mange er det helt riktig tidsbruk å samles og dele erfaringer.

Det sier Torunn Kanutte Husvik om traumesamlingen Helsedirektoratet nå tilbyr nesten 4.000 personer - Utøya-overlevende og deres nære pårørende. Et tilbud som skal skreddersys den enkelte families behov og prøve å favne flest mulig.

- Vi lærer mestringsstrategier av noen som har opplevd det samme, sier Husvik.

Skjebnedøgnet

I begynnelsen var det mye som bandt AUF-erne sammen; rosetog, begravelser, kurs, seminarer, årsmøter og valgkamp.

I sin 13. Utøya-sommer var Torunn Husvik der som foredragsholder.

- Jeg skulle egentlig dratt tilbake til Oslo 21. juli, men valgte å overnatte for å høre venninna mi innlede. Det var topp stemning som alltid. Til terroristen gikk i land. Da startet marerittet, sier Torunn som overlevde massakren.

Redd for å kjøre buss

Rett etter 22. juli var hun så fylt av adrenalin at hun trodde hun ville ha lagt alt det vonde bak seg i løpet av et par uker. Så ble hun redd, blant annet for å kjøre buss.

- Andre ble redd for folkemengder, noen ble redd for å være alene. Enkelte ungdommer sover og sover, og vil ikke på skolen. Vi blir fortalt at det er er et stort spenn av normalreaksjoner, men det kan være en fattig trøst.

Husvik tror at få ungdommer som velger å bli aktive i AUF gjør det for å kjempe for seg selv.

- Vi er vant til å sette ord på ting som handler om alle andre og om samfunnet. Det føles uvant å sette ord på ting som handler om meg. Det er en øvelse å lære å sette ord på hvordan jeg vil ha det. Greier jeg det, er det også lettere å hjelpe meg. Det gjelder for alle oss som ble rammet 22. juli.

Nettverket hjelper

Et halvt år etter er Torunn Husvik fremdeles preget av 22. juli. Men godt hjulpet av det jevnaldrende nettverket i AUF og «gamle» AUF-ere har hun greid å komme seg i jobb. I fersk lærerjobb for elever fra 2. til 4. trinn på Grünerløkka i Oslo.

- Denne uka jobber jeg 80 prosent. Men det går opp og ned. Veldig mange av oss, også jeg, sliter med konsentrasjonsproblemer, dårlig hukommelse og nattesøvn. Det fører til et energiunderskudd hele veien. Heldigvis har jeg en forståelsesfull rektor og gode lærerkolleger. Jeg har en vikar sammen med meg på skolen. Har jeg hodet i en rettssak, i en begravelse - eller sorgen er for omfattende, kan jeg jobbe redusert. Det kan gå to skritt fram og fire tilbake, sier Torunn Husvik.

- Jeg, som har vært så lenge i AUF, har et stort og godt nettverk. Andre, som er nye, har ikke rukket å få så mange bekjente. Og de pårørende igjen kan ha helt andre behov. Foreldre kan synes det er vanskelig å vise glede over at barnet deres overlevde, fordi de kjenner foreldre som har mistet sitt barn. AUF-ere har mange treffpunkter og jevnalderfellesskapet. Foreldrene våre har ikke nødvendigvis det. Mange personligheter og familiestrukturer har vært gjennom denne hendelsen. Noen føler seg ganske alene om det som har skjedd.

Torunn Husvik håper at også Utøya-overlevende som mestrer livet og er i ferd med å kjempe seg tilbake, kommer til Helsedirektoratets bearbeidingssamlinger.

- Ellers blir det bare de som har det verst og fagfolk som møter. Det må også være noe som gir håp, særlig nå med en rettssak rett rundt hjørnet.

Skaper bedre politikere

Selv var hun i fengslingsmøtet 14. november i fjor. Der møtte hun blikket til Anders Behring Breivik.

- Det var bra for meg. Men jeg er 28 år. Jeg ville ikke kunne råde en 17-åring til det samme.

Som folkevalgt bydelspolitiker for Arbeiderpartiet og leder av bydelsutvalget på St. Hanshaugen tror Torunn Husvik at det kan være en nyttig erfaring å ha opplevd helsevesenet fra den andre siden, som en bruker som er prisgitt å være avhengig av andre. Det er noe ikke mange broilerpolitikere har opplevd.

- Vi må bruke 22. juli til å løfte opp det som ble godt i ettertid. Det kan komme noe godt ut av å måtte fylle ut et Nav-skjema. Kanskje kan 22. juli gjøre framtidas unge politikere bedre?

Bort med tabuer

Torunn Husvik håper at de 77 som ble drept og alle de overlevende kan være med på å ta bort tabuene som er knyttet til psykisk helse.

- Flere tusen mennesker, mange av dem ungdommer, har det siste halve året vært i nær kontakt med det offentlige støtteapparatet. Fastleger, psykologer, posttraumatisk stress og stressmestring er blitt en snakkis i mange miljøer. Jeg håper at det kan bidra til å gjøre psykisk helse mindre tabubelagt og at terskelen for å motta hjelp blir lavere i samfunnet.

Ap-politikeren håper at vi får et litt annet syn på sorg.

- Vi er så effektive i dette landet. Når våre nærmeste dør forutsettes det at vi liksom skal være ferdige med sorgen med kort tids sykmelding. Men når en hel nasjon sørger, blir det ikke en kort, forbipasserende greie. 22. juli kommer til å være med oss resten av livet.