Karin Andersen (SV): – Vi vet nok til at ordningen for enslige småbarnsforeldre må endres

– Når arbeidslinja blir for stram, dyttes folk over i fattigdom, sier Karin Andersen, stortingsrepresentant for SV, om overgangsstønaden.

Da regelverket for overgangsstønaden ble kraftig innskjerpet i 2012, ble flere enslige småbarnsmødre sosialhjelpsmottakere. Målet var å få flere i jobb.

– Vi vet nok til at denne ordningen må endres, sier Andersen.

Ta individuelle hensyn

Endringen i 2012 besto i at aktivitetskravet ble strengere: Nå måtte aleneforeldre være i minst 50 prosent arbeid eller utdanning eller være registrert som reelle arbeidssøkere for å få overgangsstønad.

Det eksisterte allerede et krav om aktivitet, men bare hvis yngste barn var over tre år. Fra 2012 ble det skjerpet til å gjelde fra yngste barn er ett år eller har rett til barnehageplass.

Sannsynligheten for å motta sosialhjelp økte med 45 prosent i en gruppe på 4.000 småbarnsmødre som Nav har undersøkt. Samtidig har det kun vært en moderat endring i sysselsettingen etter regelendringen.

– Vi må endre ordningen slik at flere kommer i jobb, for det var jo det som var meningen med endringene, sier Andersen.

At det stilles et krav om aktivitet, mener hun er greit.

– Men det må bli mulig å ta individuelle hensyn. For det andre er den perioden man får ta utdanning og motta denne stønaden, altfor kort.

Les også: – Jeg ville bare komme meg ut av dette håpløse Nav-systemet og klare meg selv

Tre år i utdanning

Da aktivitetskravet ble utvidet til å omfatte aleneforeldre med en ettåring, var det altså flere som ble rammet av det Andersen mener er en for kort frist for å gjøre ferdig et utdanningsløp.

Reglene sier at du kan motta overgangsstønad i opptil tre år. Perioden kan forlenges med to år hvis du er i «nødvendig og hensiktsmessig utdanning». Hvis du i tillegg har omsorg for flere enn to barn eller ble alene med omsorgen før du fylte 18 år, kan perioden utvides med tre år.

– Problemet er at man ikke tar høyde for at dette for noen blir for kort tid, fordi de står så langt unna arbeidslivet.

Andersen viser til at det i dag kreves mye kompetanse for å få en jobb man kan forsørge seg selv og et barn med.

– De som står lengst unna arbeidslivet, har en lengre vei til den nødvendige kompetansen enn andre. Det er bedre med to-tre år ekstra med kompetanseheving på offentlig stønad enn resten av livet på trygd, sier Andersen.

Les også: Kuttet bostøtte – behovet for sosialhjelp skjøt i været

Frisør med vonde skuldre

Hun peker også på at det er en begrensning på hva slags utdanning du kan ta.

– Har du utdannet deg til frisør og har vonde skuldre, får du ikke fullføre noen annen utdanning, fordi du allerede har en kvalifikasjon. Mange har dessuten ikke fullført videregående skole og må først gjøre det. Vi må både utvide muligheten for en lengre stønadsperiode for dem som trenger det og finne det kvalifiseringsløpet som gjør at man kan anta at de får en jobb de kan forsørge seg med.