– Økende langtidsledighet er en konsekvens av at ledigheten er høy over en lengre periode, sier sjeføkonom i NHO, Øystein Dørum.

Kan gi varig utstøting

39 prosent av de arbeidsledige har vært uten jobb i minst et halvt år, viser ferske tall.

 

Andelen langtidsledige utgjorde 39 prosent av de ledige i 4. kvartal 2016, mot 34 prosent i samme kvartal året før.

Det viser de siste tallene fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) til Statistisk sentralbyrå.

Langvarig utenforskap

Den gjennomsnittlige varigheten på ledigheten har økt fra 30,5 til 31,8 uker siste år.

– Økende langtidsledighet er en konsekvens av at ledigheten er høy over en lengre periode. Og det igjen er et speilbilde av at veksten i økonomien er svak og har lav jobbvekst, sier sjeføkonom i NHO, Øystein Dørum, til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Med langtidsledige menes de som har vært uten jobb i minst et halvt år.

Dørum frykter at de som nå blir gående arbeidsledige over lengre tid, vil få problemer med å komme seg inn i arbeidsmarkedet igjen når bedre tider kommer.

– Det er åpenbart bekymringsfullt for dem det gjelder. Langvarig ledighet kan både medføre at noen arbeidsgivere vil lure på hva som er galt med en arbeidssøker som ikke har fått jobb på lang tid, og at de som har gått lenge uten arbeid gradvis mister noe av motivasjonen og selvtilliten. Begge deler kan gjøre det vanskeligere å komme i jobb, sier sjeføkonomen, og legger til:

– Å holde jobbveksten oppe og ledigheten nede er også viktig sett fra et samfunnsperspektiv. Ledighet innebærer sløsing med ressurser, men også fare for såkalt utstøting. Langvarig ledighet kan være begynnelsen på et langt utenforskap, sier Dørum.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Samfunnsproblem

Også forsker ved Frischsenteret, Knut Røed, er bekymret over den økende langtidsledigheten.

– Arbeidsledighet er primært et problem når den varer lenge. Om noen bruker noe tid mens de går fra en jobb til en annen, er ikke det et stort samfunnsproblem. Det er langtidsledigheten som bekymrer oss, sier Røed, og legger til:

– For å få brukt arbeidskraften på en god måte, er det ikke ønskelig med null ledighet. Det kan være fornuftig for noen å bruke litt tid på å finne jobb for å finne rett jobb. Men hvis du blir gående veldig lenge, treffer ikke det argumentet på samme måte. Du trenger ikke årevis på å finne rett jobb. Det er et tegn på at det er mer strukturelle endringer som ligger under.

Må folk flytte?

Dørum minner samtidig om at ledighetskrisen i Norge først og fremst er til stede på Sør- og Vestlandet.

– Vi er i en viss forstand i en privilegert situasjon i Norge ved at krisen bare har truffet deler av landet, i første rekke Vestlandet. I andre deler av landet finnes det bra med jobber.

– Jeg mener det ikke bør være sånn i vårt lille land at folk går uvirksomme på den ene siden av Hardangervidda, og savnes på den andre siden. Men man skal selvfølgelig heller ikke være blind for utfordringene flytting innebærer. Mange har ektefelle med jobb og eier egen bolig. Det er et krevende valg når en ektefelle må si opp jobben for å flytte. Mange vil ikke ha råd til å selge boligen i Stavanger og kjøpe ny i Oslo, uttaler Knut Røed.

Arbeidsledigheten ned

Samtidig som andelen langtidsledige øker, viser samme undersøkelse en liten nedgang i ledigheten, fra 4,9 prosent til 4,7 prosent. Nedgangen er på 6.000 personer, og nå er det 130.000 arbeidsledige i Norge.

Til tross for lavere ledighet, ser ikke Røed at det tallet er entydig positivt.

– Samtidig som ledigheten har falt litt, har også sysselsettingen falt. Så det tallet gir ikke et entydig bilde av at ting går så mye bedre, sier han. (ANB)