Innenriks

– Kan fint være ansatt uten å håndhilse

Geir Lippestad vil heller diskutere forbud mot nynazisme enn mot burka, og er pinlig berørt over sitt eget parti når håndhilsenekt kan hindre ansettelse. For flere må inn, enn ut.

Bilde 1 av 3

Advokaten som ble verdenskjent som Anders Behring Breiviks forsvarer hadde ingen problemer med å fenge de 200 som var samlet på Scandic Hotel Ambassadeur til frokostmøte tirsdag. Personlige historier om hvordan han har erkjent hva det vil si å se andre menneskers forutsetninger og vise respekt høstet applaus og humring, og han vek heller ikke unna brannfakler.

– Vi er bekymret for parallellsamfunn, holdning til likestilling og deltakelse i arbeidsliv. Men hvor mye av debatten handler om hvordan vi kan hjelpe folk inn i nabolaget eller på jobben? I stedet diskuterer vi påkledning. Jeg er pinlig berørt over mitt eget parti, når de slår fast at vil du ikke ta noen i hånda, kan du ikke være en god arbeidstaker i Oslo kommune, sa han.

LES OGSÅ: Håndhilser ikke på kvinner, mistet jobben

Måtte behandlet Breivik

Akkurat som da han under sterk tvil sa ja til å forsvare norgeshistoriens verste drapsmann, er det det å relativisere rettigheter og verdier han retter sitt skyts mot.

– Det første jeg tenkte var: Hvordan kan jeg komme meg unna dette?, fortalte han.

Hans kone, som er sykepleier, overbeviste ham ved å si at hadde Breivik kommet til hennes post med skuddskader, ville hun pliktet å behandle ham. Skal ikke rettssikkerhet gjelde for alle? Og er det at du håndhilser et bevis på at du er et godt menneske, eller kan det være gode grunner til å ikke ville det?

– Mannen som valgte å varsle om at han ikke kunne hilse med hånden på kolleger av motsatt kjønn, er ikke alene. Flesteparten av dem det gjelder, også kommunalt ansatte, er kvinner: Skal vi kaste alle ut av arbeidslivet? Skal vi være et samfunn som tenker at der går grensen for vår toleranse?, sa Lippestad retorisk.

At en debatt om heldekkende plagg skal tas i Stortinget er juristen også sterkt kritisk til.

– Burka er et upraktisk plagg. Men det går an å tenke at det er tatt på med fri vilje. Skyldes det vold eller negativ sosial kontroll har vi allerede lover mot det. Og vi vet at det gjelder 50–100 personer i Norge. Er det da et samfunnsproblem?

Hver gang vi diskuterer det, blir de flere, og å gjøre det til en kampsak, skremmer folk. Å forby klær trekker heller ikke flere inn i samfunnet, resonnerte han, og advarte mot å gi ammunisjon til folk som tjener på å skape konflikt og motsetningsbilder.

– Har vi ikke motsetningene her, rapper de dem fra andre. Fra Sverige, for eksempel, sa Lippestad.

Les også: Støre i 2012: – Må leve med håndhils-nekt. Støre i 2018: – Selvsagt må lærere håndhilse.

Religionsfrihet

Da han sa ja til terroristen, gjorde konas råd ham mindre redd for at valget ikke ville bli forstått: Han relativiserte ikke det han sto for.

Til Dagsavisen Fremtiden utdypet han etterpå sitt forsvar av retten til å nekte å ta noen i hånden.

– Debatten blir at «muslimer er sånn». Metoo-kampanjen har vist at mange vestlige menn ikke kan oppføre seg på norske arbeidsplasser. Da sier vi ikke at de som gruppe ikke har noe i arbeidslivet å gjøre – vi sier vi skal lære opp, sette inn rutiner, tydeliggjøre kjøreregler. Sveits og Danmark sier at muslimer som nekter denne hilsenen ikke er velkommen til landet. Skal vi si at de ikke er velkommen til denne arbeidsplassen?

Er ikke det nettopp å relativisere våre felles verdier og regler for kollegial oppførsel – at de ikke gjelder for ham?

– Jo, hvis man opplever det som krenkende at noen ikke vil ta deg i hånden kan man hevde det. Men gjennom det å indirekte si til en gruppe kvinnelige ansatte i Oslo kommune at de ikke er velkommen, mener jeg strider mot religionsfriheten.

– Påberoper man seg dette, kan det være lovstridig og det skal Diskrimineringsnemnda se på nå. Så enkel er jeg, at det er slik det er: De som utestenger, er de som diskriminerer, sier Lippestad.

Han ser derimot gjerne Stortinget ta diskusjonen om vi har en diskrimineringslovgivning som er for raus.

– Men det tør man ikke gå løs på, hevder Ap-medlemmet.

Å si at heldekkende plagg ikke er et samfunnsproblem, fordi det så langt gjelder for få – er ikke det å relativisere?

– Vi har høyreekstremisme i Norge som omfatter minst like mange, som vi gir en plattform og snakker om ytringsfrihet. Måtte jeg velge, ville jeg heller forbudt det, sier Geir Lippestad.

Les også: – Riktig at han mistet jobben

På stupet

Lippestad er også opptatt av at mangfold bidrar til å gjøre samfunnet mer robust. At 70.000 med funksjonsnedsettelse står utenfor arbeidsmarkedet er et problem. Men sett i sammenheng med at stadig flere av samfunnets antatt sterkeste sliter, blir bildet enda verre. Den siste studentundersøkelsen viser at 29 prosent av elever tatt opp på universitet og høgskoler rapporterer om depresjon og lavt selvbilde, mot 24 ved forrige undersøkelse.

– Kan hende er dette noe som ligger bak at selv de flinke jentene sliter – de ser hvor mange som faller utenfor, at de utvikler en frykt for hva som skjer om de ikke kommer gjennom nåløyet selv.

Kronikk:  "Det er, i vårt samfunn, en mangel på dannelse å nekte å håndhilse på en bestemt gruppe mennesker"

Mer fra Dagsavisen