Innenriks

– Kan bli enda mer dramatisk

– Det er på tide å ta et oppgjør med konkurranseskolen versus fellesskolen. Høyres skolepolitikk kan bidra til økte sosiale forskjeller, sier Ap-nestleder Trond Giske.

Han mener gjentatte Høyre-utspill gir et feilaktig inntrykk av hva som har skjedd i osloskolen i løpet av de 18 årene Høyre satt med byrådsmakten fra 1997 til 2015:

– Jeg er overbevist om at lærerne i Oslo gjør en like god jobb som andre steder. Men å prøve å fremstille osloskolen som et utstillingsvindu for god Høyre-politikk, blir feil. Det er de samme tingene man ikke har lykkes med i Oslo, som det er ellers i landet, sier Arbeiderpartiets nestleder Trond Giske.

I går skrev Dagsavisen om flere forskningsrapporter som indikerer at osloskolen ikke utmerker seg i den grad Høyre lenge har hevdet.

En ny NIFU-rapport viser blant annet at de videregående skolene i Oslo ikke er bedre til å løfte elevene enn skoler ellers i landet. Ifølge forskerne ligger hovedstadsskolen på eller rett under landsgjennomsnittet når det gjelder evnen til å sikre at elevene fullfører og består. Dette gjelder både på studieforberedende og yrkesfag.

– Osloskolen unngår ikke sosial reproduksjon mer enn andre fylker, uttalte professor Thomas Nordahl, leder ved Senter for praksisrettet utdanningsforskning ved Høgskolen i Hedmark.

Sterk motstand

Ap-nestleder Trond Giske svarer slik på spørsmål om Høyre bør slutte å bruke osloskolen som bevis på vellykket Høyre-politikk:

– Jeg tror Høyre ikke er glad i å snakke om sin egentlige skolepolitikk fordi de vet at den har liten støtte. Både forslag om økt privatisering, karakterer i barneskolen og et utstrakt test- og rapporteringsregime er jo ting som møter sterk motstand både fra pedagoger og befolkningen ellers, fremholder Giske.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Teoritung

– Mener du at Høyres skolepolitikk kan bidra til økte forskjeller og segregering?

– Ja, det mener jeg, svarer Giske, som peker på fire forhold:

* At man i for stor grad dyrker rangering og konkurranse.

* At man i for stor grad benytter et test- og rapporteringsregime.

* At man for ensidig legger vekt på det teoretiske istedenfor å skape en mer praktisk og mangfoldig skole.

* At man går imot det både foreldre, elever og lærere sier at skolen trenger; flere lærere, færre i klassen og mer tid til den enkelte.

Ap-nestlederen mener det er på tide å ta et oppgjør med konkurranseskolen versus fellesskolen.

– Vi ser at Frp vil ha karakterer i barneskolen og vil at det skal være fritt fram for etablering av private skoler. Det vil gjøre situasjonen med segregering enda mer dramatisk, sier Giske og legger til:

– I denne stortingsperioden har Høyre og Frp blitt holdt i ørene av sentrumspartiene. Om de skulle få mer makt etter stortingsvalget frykter jeg for konsekvensene ute i skolen, sier Trond Giske.

Les også: – Det blir ikke mindre papir å flytte så lenge kommunene selv kan bestemme

– Ikke noe bevis

Han mener den nye NIFU-forskningen krever at kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) justerer budskapet sitt:

– Tre av tesene til Røe Isaksen har vært at lærertetthet ikke har noen betydning, at veldig omfattende målstyring og detaljregulering er bra og at konkurranse om skoleplassene ikke har noen negativ effekt.

– Denne forskningen viser at han ikke lenger kan bruke osloskolen som bevis for at lærertetthet ikke er viktig. Lærerne selv ber om flere kolleger, og det nye byrådet satser på flere lærerstillinger. Det gjør at man kan få færre elever i klassen og bedre oppfølging av den enkelte, og det er bra, understreker Giske.

Han fremholder at Ap på nasjonalt plan vil gjennomføre en tillitsreform i skolen.

– Test- og rapporteringsregimet tar for mye tid vekk fra det pedagogiske arbeidet.

– Jeg tror lærere både i osloskolen og mange andre steder, kjenner seg igjen i at tida spises opp av altfor mange administrative og byråkratiske oppgaver, sier Trond Giske.

Motvekt

På spørsmål om hva Ap vil gjøre for å skape en fellesskole der alle er med, som en motvekt til konkurranseskolen, svarer Ap-nestlederen:

– Ansette 3.000 flere lærere og få på plass en minstenorm for lærertetthet for elever på 1.–4. trinn. Skape en mer praktisk skole og sørge for læreplass til alle unge som vil gå yrkesfag. Legge mindre vekt på rangering og rapportering. Og sørge for en god skolehelsetjeneste og et godt skolemiljø hvor alle får hjelp med ting de sliter med. For eksempel psykiske problemer, sier Trond Giske.

Mer fra Dagsavisen