Her trener irakiske soldater før kampen mot Den islamske staten (IS). Norge bidrar med fem stabsoffiserer og vurderer et større militært bidrag. FOTO: REUTERS/NTB SCANPIX

- Kan bli en langvarig krig

NORGE TIL IRAK: PRIO-direktør Kristian Berg Harpviken tror det kan bli vanskelig for Norge å si 
nei når vi først er militært engasjert i kampen mot Den islamske staten (IS). Norge vurderer nå å sende flere soldater.

I går bestemte regjeringen at Norge skal delta militært i krigen mot Den islamske staten (IS) i Irak.

* Norge skal i første omgang bidra med fem stabsoffiserer til planlegging av en stor internasjonal operasjon i Irak.

* Regjeringen vil styrke bistanden i tillegg til de 150 millioner kronene som allerede er satt av til nødhjelp i Irak.

* Forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide (H) sier til Dagsavisen at Norge vurderer ytterligere militære bidrag til «kapasitetsbygging».

- Det handler om assistanse, trening og opplæring, som vi har erfaring med fra Afghanistan og afrikanske land. Vi skal kunne bidra til å gjøre de irakiske myndighetene i stand til å håndtere en trussel fra IS, sier forsvarsministeren.

Ifølge Søreide kan det være aktuelt å lære opp lokale sikkerhetsstyrker, eksempelvis i krigens folkerett og menneskerettigheter.

 

Under sterkt press

- Her går man inn i et militært eventyr man overhodet ikke har ønsket seg og som ingen aner hvor bærer av sted. Det er ikke overraskende at Norge går inn. Når USA spør så kraftig, har man ikke noe valg, sier Kristian Berg Harpviken, direktør ved Institutt for fredsforskning (PRIO).

Han mener det er bekymringsfullt at USA ikke har fått med seg flere naboland i regionen til å delta i den militære alliansen.

- Nabolandene vegrer seg og er redde for å bli en del av konflikten som kan ramme dem selv, sier Harpviken til Dagsavisen.

Han peker på at Iraks naboland er skeptiske til om en militær allianse med vestlige land er rett måte å bekjempe IS på og at enkelte land har personer i sitt regjeringsapparat som har sympati for islamistiske krefter.

 

Vanskelig å si nei

Harpviken mener det er stor sannsynlighet for at operasjonen i Irak blir lang, og han tror Norge vil bidra mer militært.

Når man først bidrar militært, venter han at Norge vil få flere henvendelser om å bidra ytterligere - med enten etterretning eller spesialsoldater. Det vil trolig utløse en ny debatt om Norges bidrag, tror forskeren.

- Bidrar vi mer, vil det utsette norsk militært personell for en annen risiko, og Norge vil antakelig i større grad også bli ansett som et mulig terrormål. Men det blir vanskeligere å si nei når vi først er med, sier PRIO-direktøren.

Professor og statsviter Janne Haaland Matlary ved Universitetet i Oslo mener Norge må se an behovene i Irak før man svarer på hva Norge ytterligere kan bidra med.

- Jeg tror et hovedpoeng må være at landene i regionen skal gjøre de store oppdragene. Det er riktig. Det er ikke vår jobb i Europa å rydde opp hele tida. Jeg tror ingen vestlige land er interessert i å ta stor risiko. Dette er et problem som eies av Midtøsten selv. Land som Saudi-Arabia har et av verdens fjerde største militærbudsjetter - det er ingen grunn til at vi skal ta en militær risiko i særlig grad, sier Matlary.

 

Les også: - Hater oss for hvem vi er

 

Global kamp mot ekstremisme

De norske planleggingsoffiserene skal nå først til USA og deretter reise til regionale hovedkvarter som er tenkt etablert i Irak.

- De skal bidra i planlegging til eventuelle bidrag i Irak, ikke Syria, understreker forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide.

Utenriksminister Børge Brende (H) taler i dag til FNs sikkerhetsråd i New York under et ekstraordinært møte om situasjonen i Irak og Syria. Budskapet hans er klart:

- Verden må stå sammen mot IS. Denne trusselen er global og må slås tilbake med globale virkemidler. Den arabiske verden må stå helt i spissen her, for det IS står for, har ingen ting med islam å gjøre. Tvert imot, det er en barbarisk, ekstremistisk organisasjon, sier Brende.

Møtet i sikkerhetsrådet skal kulminere i et forslag til resolusjon om fremmedkrigere som skal behandles på et nytt møte i rådet onsdag i neste uke.

Brende understreker at det er viktig at Norge fortsatt er i front med sitt humanitære bidrag.

samfunn@dagsavisen.no

 

Norge ikke inn i Syria

Forsvarsministeren og utenriksministeren understreker at det norske bidraget kun dreier seg om Irak.

Det er uaktuelt for Norge å delta med militær kapasitetsbygging i Syria, ettersom det ikke foreligger et FN-vedtak eller en invitasjon fra regimet i Damaskus.

Forsker Helge Lurås ved Senter for internasjonal og strategisk analyse mener regjeringens avgjørelse er som ventet og at Norge med dette lander på en trygg middelvei:

– Det er ingen spesiell risiko for personell, og vi slipper unna de folkerettslige utfordringene i Syria. Skulle vi ha sendt jagerfly og spesialstyrker, og de aktivt skulle ha gått etter IS, måtte de ha operert i både Irak og Syria, sier han.

– Jeg mener det er greit for Norge å ikke ta stor risiko. Det ville ha vært annerledes hvis USA trengte jagerfly, men det viktigste for USA nå er å ha med seg vestlige land med på operasjonen. Jeg tror ikke USA har planer om en stor militær operasjon. Det de ønsker å bombe, kan de bombe selv, og da har de kontroll. Vil de ha med seg andre på bombing, så er det andre i regionen som har mer kapasitet til dette enn Norge.

 

SV og MDG sier nei til å delta

– Å sende fem stabsoffiser er en begrenset sak, men regjeringen varsler at det er begynnelsen på noe mer. Derfor sier vi nei, sier SV-leder Audun Lysbakken.

Marie Melgård

Under gårsdagens møte i Stortingets utvidede forsvars- og sikkerhetskomité var SV eneste parti som vendte tommelen ned til regjeringens forslag. Skulle SV ha gått med på å sende norske soldater til Irak, måtte de være sikre på at det faktisk stoppet IS:

– Nøkkelen ligger i å svekke støtten til IS. Hvis IS kan framstille seg som om de som er i kamp mot amerikanske og utenlandske krefter, er jeg redd det heller vil øke IS‘ oppslutning, sier Lysbakken.

Miljøpartiet De Grønne (MDG) var ikke til stede på møtet, men sier det er uaktuelt for partiet å støtte en operasjon som ikke har et FN-mandat.

– Vi vil følge situasjonen nøye og avventer nærmere informasjon fra regjeringen om hvilke konkrete bidrag som planlegges fra norsk side, sier talskvinne Hilde Opoku i MDG.

Siden Irak selv har bedt om hjelp, behøver man ikke et FN-mandat til å gå inn i landet. Slik er ikke situasjonen i Syria.

– Amerikanerne beskriver oppdraget som et felles militært engasjement for Irak og Syria. Dermed må man spørre om det er folkerettslig forankret. Det er i dag uklart om Norge nå går inn i en operasjon som vil havne på kant med folkeretten. Vi vil ikke være med på noe som ikke er forankret i FN, sier Lysbakken.

marie.melgard@dagsavisen.no