– Kan bety dårlig kvalitet

Pasient­organisasjoner er bekymret for at dårlige arbeids­forhold i omsorgsboliger kan få følger for dem som mottar tjeneste­tilbudet.

 

En rekke tidligere og nåværende konsulenter har gått til sak mot Aleris med krav om å bli regnet som faste ansatte. Fagforbundet karakteriserer konsulentenes arbeidsforhold som preget av en fryktkultur, og konsulenter har gått ut i Dagbladet og Dagsavisen og fortalt om:

* Lange vakter med lite søvn.

* Brudd på bemanningskrav.

* Redsel for å miste jobben dersom man stiller spørsmål.

Dette gjelder pleie- og omsorgsinstitusjoner for personer med psykisk helse- og rusproblematikk og personer med utviklingshemning.

Forholdene som beskrives er bekymringsverdige også for beboerne som bor i pleie- og omsorgsboligene, mener pasientorganisasjoner Dagsavisen har snakket med.

– Det er viktig at de som jobber med syke mennesker, ikke bare er mekaniske aktører, men medmennesker. Har man et stort press på seg, er det vanskelig å være et godt medmenneske, sier Kristian Haugland, landsleder for Mental Helse.

Les også: - Jeg har aldri visst om jeg har jobb neste dag. Jeg har selv sett fem personer få fyken på dagen.

– Kan få feil medisindose

Haugland kjenner bare til Aleris-saken gjennom mediene, men sier på generelt grunnlag at det at personale melder fra om vanskelige arbeidsforhold, kan tyde på at også tilbudet til pasientene lider:

– Dårlige personalforhold kan være et symptom på dårlig kvalitet på tjenestene. Det at personalet har sovet lite, kan for eksempel gå ut over medisineringen til alvorlig syke. Det kan gjøre at de ikke får medisiner eller at de får dobbel dose, sier Haugland.

– Jo sykere du er, jo mindre evne har du til å ivareta deg selv og jo mer blindt må du stole på dem som skal ta vare på deg.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Har avdekket mange avvik

– Gode arbeidsbetingelser er viktig for å gi gode tjenester, sier Jens Petter Gitlesen, leder for Norsk forbund for utviklingshemmede.

Gitlesen har heller ikke innsyn i Aleris-søksmålene og uttaler seg på generelt grunnlag om forholdene som er fremmet i mediene av konsulentene.

– Forholdene på dette feltet er kritikkverdige, både i det offentlige og det private.

Gitlesen henviser til at Helsetilsynet gjennomførte et landsomfattende tilsyn med kommunale helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemning i 2016. Ifølge rapporten undersøkte Helsetilsynet 57 kommuner. I 12 kommuner fant de ingen lovbrudd. I hele 45 kommuner fant de til dels alvorlig svikt. Tilsynet påpeker i sammendraget at det mange steder ble avdekket «alvorlig styringssvikt» og at «kommunens ledelse ikke følger godt nok med på om brukerne får nødvendige helse- og omsorgstjenester og at de ikke etterspør informasjon om tjenestene».

– Får ikke komme ut

NFU-lederen sier at organisasjonen hans får rundt 600 henvendelser fra medlemmer i året og at de fleste av disse går på manglende eller mangelfulle tjenester.

– Det vanligste er at vi blir kontaktet om personer som ikke får kommet seg ut. Du bor veldig tett på andre i et bofellesskap, og det er ikke gitt at du trives sammen med alle. Slik det er i dag, er det ofte slik at hvis man skal dra ut, må alle bli med, på grunn av bemanningen, sier Gitlesen.

Peker på kommunene

NFU-lederen sier at mange når igjennom og får vedtak av kommunen om at de har rett på et bedre tjenestetilbud etter å ha fått juridisk hjelp av organisasjonen.

– Jeg tror vi vinner fram i 60–70 prosent av tilfellene. Men det kan bli et problem likevel når det er andre enn kommunen som skal utøve rettighetene. Til tross for dette, mener han at ansvaret til sjuende og sist ligger hos kommunen som bestiller tjenestene:

– Kommunene har problemer nok med å styre sine egne tjenester. Det blir enda vanskeligere når de skal styre andre, sier Gitlesen.

Aleris svarer

Dagsavisen har vært i kontakt med Aleris og stilt følgende spørsmål:

– Kan dere garantere at arbeidsforhold hos dere ikke får negative følger for dem som mottar tjenestetilbudet?

– Det vi kan si, er at vi har en rekke mekanismer på plass for nettopp å sikre at de som mottar tjenester hos oss får et best mulig tilbud. Vi gjennomfører årlige bruker- og oppdragsgiverundersøkelser og leder- og medarbeiderundersøkelser. Disse har gode tilbakemeldinger. Vi opererer i en gjennomregulert bransje styrt gjennom godkjenninger, krav og jevnlige tilsyn fra oppdragsgivere og ulike tilsynsmyndigheter. Vi har ordninger for varsling på mange nivåer i organisasjonen, både anonymt og tjenestevei. Vi har verneombud og tillitsmannsapparat. Aleris Omsorg Norge er en åpen og transparent organisasjon, sier Erik Sandøy, administrerende direktør i Aleris Omsorg.