Kan Abraham forsone oss?

RELIGION: Abraham er stamfar for både kristendom, islam og jødedom. Når kristne og muslimer minnes på dette, blir de mer positive til hverandre, viser en ny studie.

Denne sommeren har konflikter der religion spiller en sentral rolle preget nyhetsbildet verden over. I de steile frontene er det lite som vitner om at islam, kristendom og jødedom egentlig har et felles opphav. Kunnskap om fellestrekkene kan være en kilde til forsoning, viser en ny studie.

 

"Dem" blir "oss"

Mange ledere har prøvd å spille på vår felles herkomst for å skape forsoning. Barack Obama og Kong Hussein av Jordan har begge omtalt kristne, muslimer og jøder som Abrahams barn, og pave Johannes Paul II beskrev Abraham som vår felles stamfar.

- At denne typen kunnskap kan forsone oss, er noe folk kanskje har antatt, men det er første gang dette vises vitenskapelig, sier Jonas R. Kunst, stipendiat i psykologi ved Universitetet i Oslo.

Han og kollegene har undersøkt hvordan kristne og muslimer påvirkes av å lære om hva de to religionene har til felles, som at Abraham regnes som stamfar i begge religioner.

I tillegg til å føle mer sympati og mindre hat, fikk de som hadde lært om Abraham mer positive stereotypier om folk fra den andre religionen. De så på dem som mindre dumme, aggressive og uærlige, og som mer respektfulle, hardtarbeidende og rene.

Kunnskap om likhet påvirket dessuten hva folk gjorde. Da kristne deltakere fikk mulighet til å donere penger til Redd Barna Syria, ga de mer penger jo mer de var enige i at kristendom og islam har mye til felles.

- Det er klassisk psykologikunnskap at mennesker kategoriserer i «oss» og «dem». Her bruker vi dette til å utvide inngruppa - hvem vi ser på som «oss». På den måten blir folk mer positive til de som de vanligvis ser på som «dem», sier forskeren.

Han mener at lærere bør ta funnene innover seg.

- Religionsundervisning bør fokusere mer på likheter mellom religionene enn på forskjellene, sier Kunst.

 

Fellestrekk

På Jordal skole på Vålerenga står RLE-lærer Kenneth Winnæs-Huseby foran klasse 10A1. I høst repeterer 10. klasse verdensreligionene, og i dag står kristendom, jødedom og islam på timeplanen.

- Ok, da kan dere ta av litt capser her, så kan dere hente RLE-bøkene deres. Målet for denne timen er at dere skal kunne forklare likheter og forskjeller mellom kristendom, jødedom og islam, sier Winnæs-Huseby.

På et skjema har elevene notert hva som kjennetegner de tre religionene når det gjelder symboler, gudsoppfatning og liv etter døden.

- Hva er den ene tingen som religionene i hvert fall har til felles? spør Winnæs-Huseby.

Hender strekkes i været.

- De tror på én gud.

- Alle har hellige skrifter.

- Alle har Moses som profet.

- Abraham.

- Alle kommer fra Midtøsten, svarer elevene.

 

Religiøst mangfold

Før timen har vi møtt seks 10.-klassinger med fire ulike trosretninger: Rasha Al-Sagir, Jonas Ibrahim og Deryja Sadi er muslimer, Inga Myrene Nørstebø er kristen, Jenuthica Yoganathan er hindu og Nora Joakimsen er humanetiker. De vet godt at religionene har mye til felles.

- Spesielt jødedom, kristendom og islam er veldig like, sier Inga.

- De har mange av de samme profetene. Abraham er jo stamfaren for alle, utdyper Jonas.

Elevene lærte om Abraham i forrige RLE-time.

- Jeg ble litt overrasket over at han var stamfar i alle religionene, sier Jenuthica.

- Ja, jeg også. Jeg vet mye om islam, men det var overraskende for meg at han var stamfar for jødedommen og kristendommen òg, sier Rasha.

- Jeg visste at han var stamfar for kristendommen, men ikke for islam, sier Inga, og alle begynner å le.

- Jeg ble overrasket over at religionene er så forskjellige i dag, men egentlig trodde alle på det samme, sier Nora.

10.-klassingene forteller at de lærer mye om hva religionene har til felles på skolen. De tror lærerne er ekstra opptatt av det på Jordal skole, fordi skolen har elever fra så mange ulike religioner.

- Da blir det enda viktigere å lære om likhetene, enn om alle i klassen hadde hatt samme religion, tror Nora.

 

Mindre skummelt

Ungdommene syns det høres logisk ut at kunnskap om likheter skaper mer sympati for hverandre.

- Hvis noen tror på det samme som deg eller noe lignende, så er det kanskje ikke så fremmed og skummelt. Man kan enklere sette seg inn i hva den andre tenker, tror Jenuthica.

- Kunne dere kriget mot hverandre?

- Nei! Utbryter alle seks i kor.

- Kanskje fordi vi skjønner mer enn de voksne, sier Rasha.

- Vi har kunnskap om hverandre og hverandres religioner, tror Inga.

- Man burde ikke snakke om andre religioner uten kunnskap, sier Deryja.

samfunn@dagsavisen.no