Varaordfører i Oslo Kamzy Gunaratnam vil ha med alle typer folk i Arbeiderpartiet – men særlig unge voksne i tidsklemme- og etableringsfasen.

Kamzy søker: Generasjon Y

Ap må rekruttere bredere, mener Oslos varaordfører Khamshajiny Gunaratnam. Hun jakter på generasjon Y, de født på 80- og 90-tallet.

Innenriks

 

Mens ungdomspartiet AUF er gode på rekruttering, er brorparten av Arbeiderpartiets medlemmer godt voksne. Det gjør unge voksne, særlig de mellom 25 og 35 år, underrepresentert i politikken.

– Som sosialdemokratisk parti har vi ansvar for alltid å utvide demokratiet. Vi kan gjøre mye gjennom loven, men vi må alltid spørre oss sjøl om hvilke grupper som er underrepresentert hos oss? Vi må spørre om hvilke barrierer som står i veien – og vi må fjerne dem.

– Hvis vi ikke er bevisst inkluderende, er vi ubevisst ekskluderende, sier Khamshajiny «Kamzy» Gunaratnam i Oslo Arbeiderparti og varaordfører i Oslo.

Hun har lansert prosjektet Generasjon Y, for å få unge engasjerte opp og fram i partiet. I morgen kveld organiserer de et møte med fagforeningen Norsk Tjenestemannslag (NTL), der 60 unge ansatte i offentlig sektor møtes til seminar og workshop om den digitale framtida i det offentlige. Målet: idémyldring og aktivisering av unge med engasjement, men uten lang historie av partitilknytning og fagforeningsarbeid.

– Er ikke offentlig sektor din greie, kan du også signe opp for pubquiz og historietime i Frognerparken, sier Gunaratnam.

Les også: Stadig færre arbeidervelgere stemmer på venstrepartiene

Hvem mangler?

Det er særlig unge voksne, også kalt generasjon Y eller millennials, som er underrepresentert, ikke bare i Arbeiderpartiet, men politikken generelt. De har akkurat avsluttet studier, fått seg ny jobb, giftet seg eller fått barn, og har ikke enormt med tid å avse. Også kvinner og folk med flerkulturell bakgrunn er underrepresentert.

– Vi får mange unge inn i AUF og vi har mange eldre og dyktige folk. Men vi mister de som er midt på treet. De har begrensa med tid, da må vi rigge til partiet på en måte hvor de kan gi litt. Hvis du har en time å gi, skal det være nok, sier Gunaratnam.

Selv gikk hun AUF-skolen, i likhet med svært mange av partiets representanter. Ikke et vondt ord om AUF, men det bør ikke være nødvendig, sier hun. Det er ikke alltid lett å være ny i et etablert parti.

– Arbeiderpartiet er litt som et gammelt bibliotek. Jo lenger inn du kommer, desto mindre føler du deg. Ap har styrt mye, og det gjør at noen har visse inntrykk av partiet. Noe stemmer og noe stemmer ikke. Vi må uansett snu om på det og vise at vi verdsetter alle. Vi kan ikke ha en mal på hvordan et medlem eller en tillitsvalgt skal være. Det er noe i det at vi alle er sosialdemokrater, alle vet det bare ikke ennå, sier Gunaratnam.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Må spørres

Arbeiderpartiets medlemstall er relativt stabilt, og med rundt 53.000 medlemmer (65.000 inkludert ungdomspartiet AUF), er det partiet med desidert flest medlemmer i Norge. Til sammenligning har Høyre 29.500 medlemmer, mens Fremskrittspartiet har rundt 15.000.

I alle partier har medlemstallene falt over tid. Det er også trenden internasjonalt, påpeker førsteamanuensis Dag Einar Thorsen, ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Det henger sammen med profesjonaliseringen av politikken, sier Thorsen, som skriver bok om nettopp Arbeiderpartiet. Ifølge en meningsmåling fra 2009, kunne 160.000 mennesker tenke seg å bli medlem i Arbeiderpartiet. Hovedgrunnen til at de lot være, var bare det at ingen hadde spurt.

– Det er altså et stort potensial her, men en trenger en aktiv og bevisst strategi, påpeker Thorsen.

– Uten en aktiv medlemsmasse blir politikerne mer isolert fra den jevne mann og kvinne. Det er fare for mindre dialog med velgerne. Det er ikke positivt for demokratiet, legger han til.

Les også: Ap-Raymond savner Carl I. Hagen