Kampen mot bakteriene

I 1928 oppdaget skotten Alexander Fleming ved en tilfeldighet den bakteriedrepende effekten til en sopp i slekten Penicillium. 20 år senere var det på verdensbasis en omfattende produksjon av ulike typer antibiotika, blant annet penicillin.

Siden da har vi hatt et godt grep om de farlige og hissige bakteriene. Menneskene fikk i stor grad overtaket på mikroorganismene, og vi har kontroll over en rekke bakterielle sykdommer og infeksjoner takket være antibiotika. Men i løpet av de siste årene har det vært mange tegn på at bakteriene er i ferd med å innhente forspranget antibiotika ga oss.

- Antibiotikaresistens er en av samtidens største utfordringer, sier Anne Kveim Lie.

Hun er lege, historiker og medisinsk redaktør i Tidsskrift for Den norske legeforening.

Uten virkning om 20 år?

Den britiske helsedirektøren, Dame Sally Davies, er blant dem som har brukt sterke ord om mikrobenes frammarsj. I 2013-rapporten om helsetilstanden i Storbritannia valgte Davies å fokusere på antibiotikaresistens, som hun betrakter som en trussel på nivå med terror og globale klimaendringer.

Barnebarna våre kan dø av en uskyldig halsbetennelse fordi det ikke finnes virksomme medisiner, og enkle operasjoner vi i dag tar som en selvfølge, kan være for risikable om 20 år, skrev Davies.

Hun mener drastiske tiltak må iverksettes straks for å unngå at mikrobene vinner over oss.

Det samme mener Verdens helseorganisasjon (WHO). I september nedsatte de en gruppe som skal se på antibiotikaresistens i et globalt perspektiv. Funnene skal gi grunnlag for det WHO kaller «en global reaksjon for å unngå at vi går inn i en epoke uten antibiotika».

Ulønnsomt å forske på

- Siden 1940-tallet, da antibiotikamedisiner kom på markedet for fullt, har man fryktet antibiotikaresistens. I etterkrigs-årene ble det stadig framstilt nye typer antibiotika som motsvar mot motstandsdyktige bakterier, forteller Kveim Lie.

Det så lenge ut til at det ikke var noe stort problem å finne nye og effektive antibiotikamidler. I dag vet vi at det ikke er så lett.

- Det har ikke kommet noen nye, virksomme antibiotika siden 1980-tallet. En av årsakene er at det ikke forskes nok på antibiotika, blant annet fordi det ikke er lønnsomt for legemiddelindustrien å drive antibiotikaforskning. Det er rett og slett ikke der pengene ligger, fastslår Anne Kveim Lie.

Økt bruk, mer resistens

Økt bruk av antibiotika går hånd i hånd med at det blir flere resistente bakterier.

- Her til lands hadde vi fram til 1996 et strengere regime enn vi har i dag med tanke på hvilke antibiotikamedisiner vi skulle bruke her i landet, og hvor mye antibiotika nordmenn skulle få, forteller Morten Lindbæk, fastlege, professor og leder for Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP).

En av Lindbæks oppgaver som leder for ASP er å få legene til bare å skrive ut resept på antibiotika når det er behov for det.

- Er man blitt bedre, skal ikke resepten tas ut. Er man ikke blitt bedre, kan man ta ut resepten og begynne kuren, sier Lindbæk. (NTB tema)