Jostein og Marita er i en håpløs situasjon etter AAP-endringer. De er sinte og frustrerte

– Vi er bare tall og bokstaver for regjeringen. Derfor må vi vise ansikt, sier Jostein Guldbrandsen (46) og Marita Eidet Hansen (23).

Av Aslak Bodahl, FriFagbevegelse

Et tjuetalls personer som er rammet av regjeringens innstramminger i arbeidsavklaringspenger (AAP), møtte torsdag opp i Stortinget for å følge med på debatten i kjølvannet SV og Aps forslag om å reversere endringene. Jostein Guldbrandsen og Marita Eidet Hansen var to av dem.

– For de fleste partirepresentantene som står bak denne raseringen av systemet, er vi bare tall og bokstaver. De ser ikke oss som mennesker. Lovendringen i AAP har snudd livet vårt på hodet. Derfor må vi vise oss fram her, sier Jostein og Marita til FriFagbevegelse.

Les også: Aksjonerer mot AAP-endring: – Nesten halvparten av dem som mister pengene er barnefamilier

Alt har forverret seg

De er to av veldig mange som har havnet i uhyre krevende livssituasjon etter at reglene for AAP ble strammet inn fra 1. januar 2018. Jostein har en nakkeskade etter å ha vært involvert i en ulykke som yrkesbilsjåfør i 1998. Marita har en personlighetsforstyrrelse som har plaget henne gjennom store deler av livet. Nå føler det at alt har forverret seg med AAP-endringene.

Maksimaltiden med arbeidsavklaringspenger var fire år etter de gamle reglene. Nå er den perioden begrenset til tre år. Tiden det er mulig å forlenge AAP ut over det, er kuttet ned til to ekstra år. Tidligere fantes det ikke noen øvre grense for hvor lenge du kunne forlenge AAP ut over maksimalperioden. I tillegg er det innført en karantenetid på 12 måneder før det er mulig å søke AAP igjen etter at man har brukt maksimaltiden for stønaden.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Regjeringens lovendring har ført 3.100 personer over på sosialhjelp, ifølge tall fra Nav.

– Hele Nav-systemet har kastet oss ut i fattigdom, sier 46-åringen fra Tange i Stange kommune i Hedmark.

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) forsvarer endringene som regjeringen gjorde i AAP i fjor.

– Da ordningen ble innført i 2010, var målet å få en bedre oppfølging og få flere tilbake i jobb. Det skjedde ikke. Mange gikk for lenge. Varigheten på fire år ble ofte brukt i en altfor stor grad. 19 prosent var på ordningen i mer enn fire år, sa Høyre-statsråden.

– Det var en for liberal praksis. Det var verken bra for den enkelte eller samfunnet. Sannsynligheten for å komme i arbeid reduseres jo lenger man er i ordningen. Derfor var det behov for en innstramning. Det er en grense for hvor lenge man kan være med på en midlertidig ordning, sa arbeidsministeren.

Kommer seg ikke ut

I fem år har Jostein hatt lite å rutte med. Nå sitter han igjen med 6.150 kroner i måneden. Sosialstønaden legger store begrensninger på hverdagen hans. Han kommer seg knapt ut av huset.

– Jeg har ikke råd til bil, og det er seks kilometer til nærmeste buss, taxi og butikk. Det er som å sitte i fengsel. Jeg er fratatt alle muligheter til å komme meg ut blant folk, påpeker han.

Den tidligere yrkesbilsjåføren fikk innvilget en yrkesskadeerstatning etter ulykken i 1998. I 2006 begynte han å motta uførepensjon, men ett år senere ble pensjonen stoppet. Jostein hevdet at dokumentasjonen som lå til grunn fra Nav ikke stemte. Dommen ble anket til trygderetten, men det hjalp ikke. Nav fikk medhold i å bruke det han oppfattet som dokumentforfalskning mot ham.

Som en tikkende bombe

Jostein har mottatt alle ytelser inkludert AAP fra 2010 til han ikke fikk innvilget denne stønaden på nytt i februar 2014. Han har trent og trent, fått behandling etter behandling og prøvd ut syv-åtte jobber. Da han mistet AAP i 2014, var beskjeden fra Nav følgende: Søk jobb!

– Ifølge Nav ble jeg frisk over natta. Jeg ringte rundt og forhørte meg med aktuelle arbeidsgivere, men da jeg fortalte om livsløpet mitt, fikk jeg beskjed om at det ikke en gang var noen vits i å søke, sier en frustrert og oppgitt 46-åring.

Marita fra Vennesla i Vest-Agder droppet ut av skolen. Den kroniske sykdommen ble for tung å bære. Likevel klarte Marita å fullføre fagbrevet som prosessoperatør – til tross for at hun hadde fått en gradert sykemelding. 23-åringen har aldri jobbet fulltid. I august i år mister hun retten til arbeidsavklaringspenger etter å ha mottatt det i fire år.

– Det er helt grusomt å tenke på og vite. Alle vennene mine, og de som står meg nærmest, opplever meg som en tikkende bombe. Endringene i AAP skaper stress og press, sier hun.

Reglement til besvær

I behandling får Marita støtte og hjelp, men innstramningene – og det faktum at hun ikke lenger får AAP om tre måneder – overskygger alt annet. Hun beskriver det som et helvete.

– Det tar lengre tid enn tre år å utrede en kronisk sykdom og få en diagnose. Jeg har slitt med personlighetsforstyrrelser i lang tid og er blitt kastet fra behandling til behandling, sier hun.

– Nav-behandleren min kjente ikke til kriteriene som ligger til grunn for å få uføretrygd. Det sier alt. Hele reglementet setter alle i en klemme. Det er ganske håpløst, understreker hun.

Riktig å være her

Det gir både mening og motivasjon å komme til Oslo for å møte andre personer i samme fortvilte livssituasjon. Onsdag var også Jostein og Marita med i en demonstrasjon sammen med flere hundre andre foran Stortinget. Det var en markering mot fattigdom, ifølge initiativtakerne, som var Facebook-gruppa «Aksjon for AAP-endringer», Foreningen for økt levestandard (FØL) og Organisasjonen for uføres rettigheter.

– Jeg hadde ikke råd til reise og overnatting i Oslo, men jeg fikk økonomisk drahjelp. Oppholdet mitt dekkes av reisekassa til FØL og OFUR. Uten den støtten ville jeg ikke ha kunnet være til stede, forteller Jostein.

– Nok er nok. Det er grusomt nå, men det føles riktig å være her og vise ansikt, medgir hun.