Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre (Ap) (t.v.) er en av de rikeste på Stortinget og har selv arvet en stor formue. Her sammen med den franske samfunnsøkonomen Thomas Piketty, som i 2013 ga ut boken «Kapitalen i det 21. århundre» om inntektsulikhet i vestlige land, og økonomiprofessor Karl Ove Moene (t.h.).

Jo mer du arver, jo mindre jobber du

De som arver mer enn 400.000 kroner, jobber mindre enn de som ikke arver i det hele tatt, viser en fersk rapport fra SSB.

 

Av Marie De Rosa og Marie Melgård

Å arve penger har en negativ effekt på arbeidsinnsatsen, viser en fersk rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Rapporten har undersøkt om den såkalte «Carnegie»-effekten gir utslag i Norge. Industrimagnaten Andrew Carnegie mente at barn ikke hadde godt av å arve formue fordi det ville undergrave deres vilje til å arbeide. Resultatene fra SSB kan tyde på at Carnegie hadde rett: Lønnsinntekten til arvemottakere er rundt 7–10 prosent lavere enn for personer uten arv. Jo større arvebeløp, jo mindre lønnsinntekt.

Foreslår arveavgift

Unge arvemottakere og arvinger som nærmer seg pensjonsalder jobber minst, ifølge rapporten. Effekten er sterkest de første årene, men gir utslag opptil seks år etter arven.

– Vi har sett på om arv fører til at du starter opp et eget selskap eller velger å være selvstendig næringsdrivende, men vi finner en liten effekt. Det vil si at de som arver velger å jobbe mindre eller slutter helt. De som er eldre, vil kunne gå av med pensjon tidligere enn planlagt, mens yngre har et langt arbeidsliv foran seg, så for dem vil nok effekten være mer midlertidig, sier forsker Elin Halvorsen ved SSB, som er medforfatter av rapporten.

Hun mener resultatene kan være et argument for å skattlegge arv. Arveavgiften ble fjernet av den blåblå regjeringen i 2013.

– Resultatene tilsier at den progressive strukturen man hadde med arveavgiften, hvor større arvebeløp ble skattlagt mer, hadde noe for seg, sier Halvorsen.

– I trygdedebatten er man opptatt av de uheldige effektene av arbeidsfri inntekt. Ofte argumenterer man for at trygdetilbudene ikke bør være så sjenerøse at folk slutter å jobbe. Hvis man er opptatt av effekten arbeidsfri inntekt har på arbeidstilbudet, blir konklusjonen at arveavgiften ville hatt en positiv effekt, sier Halvorsen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Skurr i logikken

Tallene tyder på at det er behov for en nyansering i arve- og trygdedebatten, mener økonomiprofessor Karl Ove Moene ved Universitetet i Oslo (UiO).

– De som er de sterkeste motstanderne av arveavgift, er ofte de samme personene som er de sterkeste motstanderne av å gi arbeidsfri inntekt til folk i bunnsjiktet fordi de mener det vil redusere arbeidsinnsatsen. Når det kommer til arv, er argumentet tvert imot at denne typen arbeidsfri inntekt bidrar til innovasjon og nyskaping. Det er noe som skurrer i logikken, sier Moene.

Det er imidlertid ikke sikkert at arveavgift er det riktige svaret, mener han.

– Arveavgiften er basert på rimelighetsbetraktninger rundt hvilke ulikheter arv bidrar til å skape i samfunnet. At de med arv har lavere arbeidsinnsats enn andre, trekker i retning av at det er billigere å ha arveavgift enn man kanskje trodde, men jeg synes ikke det at arvinger jobber mindre er et argument for å ha avgiften i seg selv. Rettferdighetsargumentet er viktigere, sier Moene.

Arvingene på tinget

Nikolai Astrup (H) er den desidert rikeste politikeren på Stortinget med en formue på vel 250 millioner kroner. Astrup er sønn av forretningsmannen Eivind Haraldssøn Astrup, som er administrerende direktør i Astrup-familiens holdingselskaper Bjørgvin og Pactum som driver med shipping, eiendom og finans. Astrup ønsket ikke å kommentere denne saken. Det ønsket heller ikke Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre, som har andreplassen på riking-lista med en formue på nærmere 60 millioner gjennom familiens salg av jernstøperibedriften Jøtul til Norcem på slutten av 1970-tallet.

Aps finanspolitiske talsperson, Marianne Marthinsen, sier imidlertid til Dagsavisen at Ap ikke ønsker å gjeninnføre arveavgiften dersom de vinner valget.

– Arveavgiften slik den forelå i 2013 var dårlig innrettet og ga begrensende inntekter. Arbeiderpartiet vil ikke gjeninnføre den, sier Marthinsen.

Ap foreslår heller en betydelig skjerping av formuesskatten for de med store formuer:

– Da unngår vi med dette at store verdier kan gå i arv uten på noe tidspunkt å komme til beskatning. Vi er uenige med Høyre, som med sitt forslag om å fjerne formuesskatten ville gjort noen av landets rikeste til nullskattytere, sier Marthinsen.

Jobber for fulle mugger

Heller ikke Høyre vil skattlegge arv. Høy beskatning dreper arbeidslysten, mener Svein Flåtten, Høyres finanspolitiske talsperson.

– Folk jobber ikke bare for å leve, men også for å legge seg opp penger. Denne rapporten skremmer ikke meg til å ville gjeninnføre arveavgiften. Hvis man tror på det som kommer fram i rapporten, ville det beste vært å ha hundre prosent arveavgift slik at man er helt sikre på at folk jobber for livsoppholdet og ikke har noe å overlate til neste generasjon. Det tror ikke jeg noe på, sier Flåtten.

Flåtten har selv en anselig formue. Det har ikke hindret fra ham å jobbe, forteller han.

– Tvert imot. Jeg har jobbet mye for å etablere den og den virker motiverende på meg. Jeg er langt oppi 70-årene og jobber likevel for fulle mugger. Jeg har heller ikke sett på mine barn at de lar være å jobbe selv om de kanskje kunne ha en arv i vente, sier Flåtten.