Innenriks

– Jo da, Siv, vi har oljesubsidier

Mens finansministeren og statsministeren avviser at Norge subsidierer olje­næringen, kan Venstres nestleder, Ola Elvestuen, dokumentere en rekke skjulte og opplagte subsidieordninger.

«Jeg er helt uenig i at det finnes statlige subsidieordninger for oljenæringen», sa statsminister Erna Solberg til NTB under årskonferansen i Norsk olje og gass tidligere i vår.

Men statsministeren tar feil, mener Venstres nestleder, Ola Elvestuen.

– Dette kan ikke avfeies så enkelt som statsministeren og finansministeren gjør. I dag har vi veldig gunstige ordninger for norsk oljenæring. I løpet av kort tid skal vi redusere klimagassutslippene med 40 prosent. Da må vi få en oversikt over subsidiene og en faglig diskusjon om den risikoen staten Norge har både systemmessig og ved rent konkrete investeringer i petroleumssektoren, sier Elvestuen til Dagsavisen.

Fikk andre svar

Før jul ba nemlig Elvestuen finansminister Siv Jensen om å gi Stortinget en oversikt over hvilke indirekte og direkte subsidieordninger som finnes i Norge.

Noen liste fikk han ikke. «Det internasjonale energibyrået (IEA) utarbeider jevnlig en oversikt over hvordan fossil energi er subsidiert. (...) Basert på denne definisjonen lister IEA opp 40 land som i 2013 subsidierte fossil energi. Norge inngår ikke i denne listen», svarer Jensen.

– Dette er et ikke-svar. Jensen går ikke inn i problemstillingen, men avfeier spørsmålet. Det holder ikke. Det er ødeleggende for den saklige debatten om norsk klimapolitikk. Derfor tok jeg kontakt med Stortingets utredningsseksjon for å få faktagrunnlaget inn i diskusjonen, forklarer Elvestuen.

Her fikk han et annet svar:

«Ifølge OECD og IMF har Norge relativt betydelige subsidier av fossil energi. Dette er i all hovedsak lavere avgiftssatser på enkelte typer drivstoff og noen få overføringer på statsbudsjettet», konkluderer utredningen.

Utredningen viser at Norge ikke har prissubsidiering av fossil energi, slik IEA definerer det, men peker på at mulige subsider over statsbudsjettet er lave særavgifter på enkelte drivstoff og gunstige avskrivnings- og fradragsregler for virksomhetene på norsk sokkel.

«Det er uenighet om skatteutgiftene på sokkelen er subsidiering. Flere regjeringsdokumenter fastslår at ordningene er gunstige, og at de kan bidra til kostnadsvekst på norsk sokkel. Det samme antydes også av forskere. Det er derfor grunnlag for å anta at deler av petroleumsskattesystemet har subsidieelementer», heter det i utredningen.

– Rapporten peker på skjevheter i støtten til fossilt brennstoff. Det er mange opplagte og skjulte ordninger. Et eksempel er hvordan vi forskjellsbehandler bensin og diesel. Rapporten gir god oversikt og et grunnlag for å fjerne enkelte deler av subsidieringen av fossilt brennstoff, kommenterer Elvestuen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Subsidiert

Ifølge OECD bruker Norge 4,9 milliarder kroner på skatteutgifter og budsjettoverføringer til subsidier av oljenæringen. IMF har dokumentert en samlet subsidiering på over 4,64 milliarder amerikanske dollar – hvor 95 prosent er knyttet til manglende skattlegging.

Stortingets utredningsseksjon peker på en rekke poster i statsbudsjettet som kan kategoriseres som subsidiering av fossil energi, som for eksempel petroleumsskatten, lavere veibruksavgift på diesel enn bensin, fritak/redusert sats på grunnavgift på mineralolje og fritak/redusert sats for CO2-avgift for gass i ikke-kvotepliktig sektor.

De peker også på skatteutgifter som indirekte påvirker forbruket av fossil energi, som fradrag for pendlere, taxfreekvoter og avskrivingsregler for fiskefartøyer, vogntog og busser.

– Det bekrefter at politikken som føres, er veldig gunstig for oljenæringen. I den internasjonale diskusjonen går Norge i front og krever at andre land skal fjerne sine subsidier på fossilt brennstoff. Børge Brende sto i spissen for dette synet under klimaforhandlingene i Paris. Da blir det veldig rart at finansministeren avfeier problemstillingen i Norge. Det går ikke. Det beviser denne rapporten.

Les også: Om få år kan mange av oss produsere energi selv

Uenighet også i Venstre

– Hvorfor er det så viktig å få fram at dette er subsidier?

– Det er ikke hva man kaller det som er viktig, men skal vi kunne ta en bred diskusjon, må vi ha fakta på bordet. Det handler om å ta Paris-avtalen på alvor. Energiforbruket må ned, det får effekt for norsk gass og olje. Da kan ikke vi ha et skattesystem som gjør at vi setter i gang prosjekter som vanskelig kan bli lønnsomme, og vi må i alle fall unngå at det er staten som påtar seg en risiko.

Fredag åpner Venstres landsmøte. Spørsmålet om oljesubsider er ikke fritt for kontroverser i Elvestuens eget parti. Under fjorårets landsmøte i Tromsø fikk han sterk motbør fra sju fylkeslag da han foreslo å strupe «subsidiering av oljenæringen» ved å redusere satsen på de såkalte friinntektene fra 5,5 prosent til 2 prosent. Elvestuen fikk ikke viljen sin: Venstre vedtok å redusere friinntektene, men sa ikke med hvor mye.

– Er også dine egne med på å gjøre oljedebatten i Norge vanskelig?

– Det er ikke så rart at det er en diskusjon i Venstre om dette. De fleste i Venstre er opptatt av å begrense både utslippene og risikoen forbundet med norsk oljevirksomhet, men vi må også huske at dette handler om mange arbeidsplasser. Det er viktig også for Venstre å finne den rette balansen, og ikke minst å bidra til at det kan skapes nye, grønne arbeidsplasser, sier Elvestuen.

– Enkelte bestemmelser er gunstige for investeringer

Dagsavisen har vært i kontakt med Finansdepartementet for å få et svar på Ola Elvestuens kritikk. Om Norge har subsidier eller ikke, vil ikke statssekretær Jørgen Næsje gi et entydig svar på. I en epost erkjenner han imidlertid at enkelte deler av skattesystemet er gunstige.

78 prosent skatt

– Petroleumsvirksomheten i Norge er ilagt en samlet skattesats på 78 prosent, som er høyt også internasjonalt. Klimautslippene i næringen stilles overfor kvoteplikt og høy CO2-avgift. Prisingen av utslipp av klimagasser fra petroleumsvirksomheten er dermed høy og har bidratt til lavere utslipp. Samtidig er det enkelte bestemmelser i vårt system for petroleumsbeskatning som er særlig gunstige for investeringer, skriver Næsje.

I budsjettet for 2016 anslo Finansdepartementet at skatteutgiften knyttet til disse bestemmelsene utgjorde om lag 18 milliarder kroner i 2015.

– Disse skatteutgiftene gir imidlertid ikke lavere drivstoffpriser for norske forbrukere, forklarer han.

Behov for olje og gass

Næsje viser til at Norge er et av landene i verden med de høyeste avgiftene på drivstoff til veitrafikk. Til sammen er 80 prosent av norske utslipp en pris i form av avgift og eller kvoteplikt.

– Til sammenlikning er det bare vel 10 prosent av de globale utslippene som er underlagt en pris. En evalueringsgruppe under FNs klimapanel skrev i en rapport fra 2015 at kombinasjonen av omfattende sektordekning og betydelig avgiftsnivå gjør Norge unik i verden, skriver han videre.

Må bli dyrere

Statssekretæren mener en forutsetning for at Paris-avtalen lykkes, er at prisen på klimagasser øker globalt.

– Andre land må i større grad nærme seg oss i prising av klimagassutslipp. Likevel vil det fortsatt være behov for olje og gass i lang tid. Petroleumsnæringen vil derfor være viktig for Norge i mange år framover. Et godt system for beskatning bidrar til at de høye inntektene som denne næringen gir opphav til, blir til glede for hele det norske samfunnet, skriver Næsje.

Skatteutgifter knyttet til produksjon av olje og gass

Petroleumsskatten

Raskere avskrivning i ordinær skatt

2014: 2,4 milliarder kroner

2015: 2,1 milliarder

Investeringsfradrag i særskatt

2014: 17,9 milliarder

2015: 15,8 milliarder

Skatteutgifter til forbruk av fossil energi

Lavere veibruksavgift på diesel enn bensin

2014: 4,8 milliarder

2015: 5,6 milliarder

Fritak, redusert sats grunnavgift på mineralolje

2014: 2,375 milliarder

2015: 2,3 milliarder

Miljøavtale - fritak for NOx-avgift petroleumssektoren

2014: 710 millioner kroner

2015: 790 millioner

Miljøavtale - fritak for NOx-avgift andre sektorer

2014: 870 millioner

2015: 970 millioner

CO2-avgift fritak for gass i innenriks skipsfart og drivhus

2014: 13 millioner

2015: 18 millioner

CO2-avgift fritak og redusert sats for gass i ikke-kvotepliktig industri

2014: 30 millioner

2015: 40 millioner

Kilde: Regjeringens stortingsproposisjon om skatter, avgifter og toll for 2016

Mer fra Dagsavisen