22 personer, 20 av dem utenlandske turister, ble drept da to væpnede menn angrep Bardo-museet og nasjonalforsamlingen i Tunisias hovedstad Tunis 18. mars i år. Terrororganisasjonen IS har tatt på seg ansvaret. FOTO: NTB SCANPIX

Jihadister søker asyl i Norge

Voldelige jihadister fra terrorgrupper som IS i Syria, Boko Haram i Nigeria og Al-Shabaab i Somalia har søkt asyl i Norge.

Under asylavhørene har politiet beslaglagt mobiltelefoner med bilder og filmsnutter av tortur, lemlestelser og henrettelser. Det bekrefter Politiets utlendingsenhet (PU) og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) til Dagsavisen.

– Ja, det stemmer at vi har bekymringer for personer som har kommet hit som asylsøkere. Flere av dem som befinner seg i Norge, er det stor usikkerhet rundt, sier seniorrådgiver Martin Bernsen til Dagsavisen.

 

Les også: Kamerater blir jihadister

Les også: Skandinavisk strøm av jihadister

 

Agenter og avhoppere

Det er Politiets utlendingsenhet som har avdekket at personer fra terrorgrupper som IS/ISIL, Al-Shabaab og Boko Haram via forskjellige kanaler har forsøkt å lure seg inn i Norge.

– Det kan være meget ressurskrevende å finne ut hvem de er og hva de har gjort, sier direktør Hanne Jendal i Utlendingsdirektoratets asylavdeling til Dagsavisen.

– Om de har deltatt i terroraksjoner, hoppet av en terroraksjon eller desertert fra en terrorgruppe, kan være avgjørende for vurderingen av asylsøknaden. Vi er opptatt av å luke ut alle som har dette i bagasjen så tidlig som mulig, sier Hanne Jendal.

 

Les også: Advarer mot jihadister

Les også: Norske jihadister har endret landegrenser

 

100 personer siden 2008

Asylsøkere som har deltatt i straffbare handlinger, skal utelukkes fra flyktningstatus. Dette er asylsøkere som ellers ville ha fått innvilget opphold i Norge.

Siden 2008 dreier det seg om mellom 90 og 100 personer, ifølge tall Dagsavisen har innhentet fra Utlendingsdirektoratet (UDI). Blant dem er det flest irakere, eritreere, statsløse palestinere, afghanere og somaliere, men også asylsøkere fra Russland, Sri Lanka, Etiopia, Iran, Syria, Jemen, Ekvatorial-Guinea, Usbekistan og Zimbabwe.

Disse asylsøkerne er blitt – og blir – sendt tilbake til hjemlandet, med mindre de – i likhet med mulla Krekar – risikerer å bli utsatt for umenneskelig behandling – tortur eller dødsstraff. I så fall får de midlertidig opphold som skal vurderes med tanke på tilbakesending hvert halvår – og begrensede rettigheter. Som at de ikke har rett til å få familiene sine til Norge.

 

Les også: Norske jihadister ber om hjelp til å komme hjem

 

Vil tilbake til Norge

– Personer som er utvist, jobber i øyeblikket for å komme tilbake til Norge, sier Martin Bernsen i PST.

Han vil ikke utdype hvem de er, hvor de er, hvor mange de er eller hvilke norske advokater som representerer dem. Men Dagsavisen vet at en av dem er en Taliban-leder fra Afghanistan som har vært sentral i den voldsforherligende, norske islamistgruppa Profetens Ummah.

– Vi har sett mobiltelefoner med bilder som viser sympati med IS. Når vi får dokumentasjon og andre opplysninger som tyder på at asylsøkerne har vært med på straffbare handlinger, er PST en naturlig samarbeidspartner, sier seksjonsleder Rolf-Arne Kurthi i Politiets utlendingsenhet (PU).

Etter registreringsintervjuet alle asylsøkere må gjennom, sender PU en rapport til UDI om alt de har funnet ut. Rapporten med dokumentasjon vil følge asylsaken som avgjøres av UDI.

– Det kommer folk med blod på fingrene fra sitt eget land. Og det kommer personer som flykter fra borgerkrigen i Syria eller som har lyst til å si at de er det – og som lurer seg inn her. Nettopp derfor er det så viktig for oss å avklare identiteten deres under den første asylregistreringen. Spørsmålene vi stiller, kan kanskje virke tøffe på redde mennesker i en fortvilet situasjon. Men vi må vite hvem vi snakker med og slipper inn i Norge, sier Rolf-Arne Kurthi.

– 170.000 flyktninger krysset grensa til Europa i fjor. Den indre grensekontrollen i Schengen er opphevet. Derfor spør vi om reiseruter. Hvorfor de kommer hit, reiste de med båt, bil, buss, tog eller fly? Betalte de smuglere. Hvor mye penger? Hvem er smuglerne? De utnytter og beriker seg grovt på flyktninger – og vi har tatt noen. Norge har en lang kyst som også er Schengens yttergrense. Det er utfordrende å kontrollere alle båtene som kommer til Norge, sier Kurthi.

 

Les også: Kampen om Tunisias framtid

 

To prosent urent mel

Han anslår at 98 prosent av dem som søker asyl i Norge, er mennesker på flukt.

– En del av utfordringen er å avdekke resten som kan stå bak svært alvorlig kriminalitet som menneskesmugling, terror og krigsforbrytelser. I så fall utelukkes de fra flyktningstatus i Norge. Har de begått grove krigsforbrytelser som kvalifiserer til straffeforfølgelse, skal også KRIPOS kobles inn.

– Det kommer også personer som sendes ut som asylsøkere av sine egne lands myndigheter. De har i oppdrag å finne ut hva deres landsmenn i Norge holder på med. Som en asylsøker fra Eritrea som vi fant avbildet ved siden av hjemlandets utenriksminister, sier Rolf-Arne Kurthi.

Les også: Gir blaffen i PSTs råd